Bekjemp høyresidas privatisering
- folkemakt mot pengemakt

Uttalelse fra NKPs landsstyremøte 10.-11. mai 2003

Norge preges i dag av nedskjæringer i kommuner, fylker og stat. Det offentlige stemples udugelig, umoderne og ulønnsomt, mens privat drift lovprises som det eneste rette. Også innenfor privat sektor foregår det store omstillinger. Utflagging av lønnsomme bedrifter til land med billigere arbeidskraft foregår i et voldsomt tempo, og Norge forvandles til en råvareeksportør totalt avhengig av internasjonale konjunkturer og råvarepriser. Dette er en av myndighetene ønsket utvikling som dramatisk øker klasseforskjellene og fjerner de siste restene av en Velferdsstat som færre og færre av de som i dag vokser opp kjenner til.

Fra 1986 til i dag har de rikeste 10% sin andel av inntektene økt fra å være 5 ganger større, til å bli hele 11 ganger mer enn hva den fattigste tidelen får. Dette er en naturlig utvikling av kapitalismen i den nåværende imperialistiske fasen og en trend i de fleste land i verden. Kjennetegnet er konsentrasjon av økonomi, produksjon og makt hos de få på bekostning av de mange. Middelet er privatisering av det som finnes av offentlig eiendom og virksomhet sammen med nedskjæring og svekkelse av arbeidernes lønn og rettigheter.

Arbeidsledigheten øker i Norge og er nå oversteget 110 000 ledige. I tillegg til dette tallet kommer alle de som arbeider deltid og på annen måte er undersysselsatt. - En skam for et land som Norge, med alle muligheter til å organisere seg slik at innbyggerne får realisert sine evner og skapt verdier til felles nytte for samfunnet.

Samtidig med at arbeidsledigheten øker og betydningen av nettopp dette nærmest har blitt redusert til et middel i pengepolitikken, øker altså graden og intensiteten i privatiseringsprosessen. Begge fenomener avslører krisa i den kapitalistiske produksjonsmåten og behovet for å erstatte kapitalismen med et system basert på menneskenes samla behov heller enn profitt for den enkelte kapitalist.

Alle mennesker ønsker seg et meningsfylt arbeid med ei lønn til å leve av, men utviklinga går i motsatt retning. Arbeid er i praksis ikke lenger en rett, men noe man gjør seg fortjent til. Det hele foregår på arbeidskjøperne, les kapitalistenes, premisser. Også fagforeningenes muligheter til å tvinge igjennom kollektive avtaler, skape solidarisk enhet mellom arbeidsfolk og føre klassekamp har i Norge blitt svekket gjennom sosialdemokratiets langvarige ideologisk knefall for kapitalen og den nærmest korporative utviklinga innenfor arbeidslivet der enkelte fagforeninger står på samme side som "sin" bedrift i konkurransen med andre bedrifter.

For å overkomme privatiseringspolitikk, arbeidsløshet, forverra arbeidsforhold og økte klasseforskjeller må arbeiderklassen erkjenne sin historiske oppgave og igjen reise kravet om et nytt samfunnssystem, sosialismen. Bare slik kan reell folkemakt mot dagens rå pengemakt realiseres.