Minnestale i Drammen v/ ungkommunisten Christer Sjøblom

Written on . Posted in Artikler

(i bragernes)

Kamerater og frammøtte. Vi er samlet her for å hedre minnet til de som ga livet sitt i kampen mot nazismen under andre verdenskrig, på syttiårsjubileet for krigens slutt. For syttifem år siden ble Norge invadert av Nazi-Tyskland, og unge menn som Borgar Aune Knutsen nektet å føye seg for deres hatske ideologi og menneskesyn. Den tiende februar 1945, på Akershus festning, ble Borgar Aune Knutsen og andre drept av nazistene i en hevnaksjon for attentatet mot stornazisten og politisjefen Karl Marthinsen. Deres kamp og offer ble glemt og fortiet av etterkrigstidens regjeringer, og det er kun i veldig nylig tid hvor disse blir gitt en viss annerkjennelse. Det er nå syttifem år siden krigen kom til Norge, og vi må ikke glemme de som ga livet sitt for vår frihet og selvstendighet.

(i strømsen)

Kamerater og frammøtte. Vi er samlet her for å hedre minnet til de som ga livet sitt i kampen mot nazismen under andre verdenskrig, på syttiårsjubileet for krigens slutt. For syttifem år siden ble Norge invadert av Nazi-Tyskland, og menn som Alf Kristiansen, Arne Gustavsen og Rolf Pettersen nektet å føye seg for deres hatske ideologi og menneskesyn. Deres kamp og offer ble glemt og fortiet av etterkrigstidens regjeringer, og det er kun i veldig nylig tid hvor disse blir gitt en viss annerkjennelse.  Det er nå syttifem år siden krigen kom til Norge, og vi må ikke glemme de som ga livet sitt for vår frihet og selvstendighet.

 

Disse unge menn kjempet for en verden uten nazisme, og for et menneskesyn basert på likhet og respekt for alle mennesker. De kjempet for en fri verden, uten fascismens nedtrykking av mennesker. Sytti år senere, lever vi fortsatt i en verden hvor menneskesynet til nazistene fortsatt lever i beste velgående, i Norge så vel som verden. I Ukraina er det menn som igjen kjemper under hakekorset. Vadim Troyan, medlem av det ekstremt nasjonalistiske Ukrainske Patrioter og det nynazistiske og væpnede Azovregimentet, ble utnevnt til politisjef for Kievsområdet i 2014 av det nye regimet i Ukraina. Nazister sitter med embeter, og kommunister og etniske russere blir hundset med og mistenkeliggjort. Hammer og sigd blir forbudt, mens hakekorset vaier stolt blant rekkene til grupper som Svoboda, Høyresektor og Azovregimentet, hvorav alle er knyttet til det nye ukrainske regimet. Det nye ukrainske regimet har mer enn overfladiske likheter med Quislingstyret, og likevel støtter vår regjering dem.

Men det er ikke bare de som åpent knytter seg til nazismen og nazister som følger det grunnleggende menneskesynet som gjorde nazismen mulig. NATOs styrker invaderer, okkuperer og bomber land sønder og sammen, med hjelp fra den Norske regjering enten det er AP eller Høyre i førersetet. Vi krangler om hvilket ekstreme lave tall av flyktninger vi skal gi livreddende hjelp, mennesker som flykter fra land vi selv har vært med på å destabilisere og ødelegge, som Libya, Afghanistan og Syria. Tydeligvis har Sverige bedre økonomi enn Norge, siden de tar til seg ni ganger så mange flyktninger, og dette selv om de ikke har vært med på å ødelegge landene de kommer fra. Det er en grunnleggende humanitær plikt å hjelpe mennesker i nød, og dermed burde det også være vår plikt.

Høyre-ekstremister og populister utnytter de avskyeligste holdninger blant folk og fremmer hat og frykt for de som er annerledes. Mens det burde være vår plikt å gjøre det vi kan for å lette nøden til folk som trenger det uavhengig av hudfarge, nasjonalitet, religion eller annet, ser vi først og fremst til oss selv. Dette er en tankegang som i bunn og grunn baserer seg på at det er de som er lik oss selv som er viktigst. Det er et menneskesyn med de samme røtter som fascismen har, og legger grobunn for en ny fascisme. Hitler ble kanskje bekjempet for sytti år siden, men vi har fortsatt mye igjen for å bekjempe urettferdigheten, rasismen og til og med fascismen.

Vi må hedre de som gav sitt liv i kampen mot nazismen for syttifem år siden ved å fortsette å bevare og beskytte de verdiene og det menneskesynet de sto for.  Arbeiderbevegelsen har en stolt historie, i alle land, med å være de første til å gå imot rasisme og fascisme. Dette må vi bevare.

Ha en fin første Mai!

Print