Big business og digitalt diktatur

Written on . Posted in Runas Røde Råd

Vårt felles samfunnsyn bygger på marxismen-leninismen som er vitenskapen om samfunnet og dets utvikling. Vi vil at verden skal gå fremover. Teknologisk utvikling, forskning, algoritmer og kunstig intelligens fører menneskeheten langt i den retning.

 

Enorme datamengder lagres om oss, og personvernets etiske regler diskuteres. Hvem nyttiggjør seg informasjonen? Mulighetene er uante. Norge har fått en borgerlig digitaliseringsminister. Det er som å sette reven til å vokte høns.

For det at hver og en av oss nå legger igjen elektroniske digitale spor overalt er ikke bare en gode så lenge vi lever i kapitalismen.

Nesten samtlige går med en mobil i lommen, som kan spores. Sosiale medier og datamaskinenes nettlesere lagrer alt vi søker på og bombrikkene hvor vi ferdes i bilen. Strømmålerne og plastikkortene leser våre vaner. Stadige oppfordres vi om å knytte oss til myndighetenes digipost. Markedskreftene benytter denne informasjonen til å gi oss tilpasset reklame, «tilbud» og kan styre når vi skal betale mest og minst for tjenester.

Det digitale samfunnet tjener kapitalen mest, men feilene og motsetningene er likevel tydelige. Den enes brød den andres død.

Vi leser om milliardæren som kan kjøpe tilbake sin bortførte kone i den usporlige kryptovalutaen monero, laget for hvitvasking av penger. All kommunikasjon mellom kidnapperne og familien har foregått på en digital plattform. Politiet står dermed uten særlige spor siden hun ble kidnappet i oktober.

Vi leser om eieren av vekslingstjenesten i kryptovalutaen bitcoin. Små spekulantenes 1,7 milliarder kroner er med hans død tapt på børsen, fordi han tok koden til det virtuelle elektroniske hvelvet med seg i graven. Småspekulantene taper alltid.

Myndighetene registrerer om du er en god betaler, hvor mye gjeld og utdanning du har og eventuelle lovbrudd. Arbeidsgiver og banker har full oversikt over om du er en god eller mindre god samfunnsborger. Kina har tatt dette til et nytt nivå og kan innføre et sosialt nasjonalt poengsystem ved hjelp av ansiktsgjenkjenning. Du får «pluss-poeng» om du utfører gode gjerninger, som å hjelpe noen over gaten, mens du får «minus-poeng» om du går på rødt lys og så videre.

Vi leser om arbeidere kan føle seg presset til å få satt inn chip i hånden under påskudd av å forenkle arbeidshverdagen. De kan låse seg inn, starte kopieringsmaskinen eller betale i kantinen. Hva er galt med adgangskortet? Jeg ville heller at det skulle bli stjålet enn at noen kuttet av meg et stykke av hånden får å bryte seg inn hos arbeidsgiver.

USA vil at deres allierte skal droppe Huawei, men om teknologigigant Huawei svartelistes som leverandør av mobilnettet 5G i Norge vil dette koste milliarder for telekomselskapene her. Dermed blir ikke sikkerheten i den digitale infrastrukturen så viktig likevel, på tross av at PST sin trusselvurdering er tro mot USA selvfølgelig. At Huawei er en sikkerhetsrisiko er ikke bekreftet, og for meg, og andre, oppleves dette som ingenting annet enn supplement til handelskrigen som USA, og deres lakeier, fører mot Kina. Her settes kikerten for det blinde øye når USAs etterretning overvåker i Norge, eller når næringsinteressene ivaretas.

Moralen er at dersom den digitale utviklingen skal kunne føre til arbeiderklassens og menneskehetens frigjøring, så skjer ikke dette i kapitalismen. Det skjer først når arbeiderne eier produksjonsmidlene og avskaffelsen av kapitalens utbytning på arbeidskraft er et faktum. Da vil den digitale utviklingen forenes med proletariatets diktatur, og derfor vil digitalisering av arbeidskraft gi kortere arbeids tid, færre arbeidsdager, mindre slit for alle og mange andre goder.

For at den digitale utviklingen kan nyttiggjøre folkets interesser, rettigheter og sosiale hensyn på bakgrunn av moralske/etiske og bæredyktige retningslinjer, blir det tvingende nødvendig at produksjonsmidlene og bankene nasjonaliseres.

Fremad mot imperialismen, kamerater!

Print