1998

Freden - det viktigaste av alt

Januar burde vere ein månad for stille ettertanke og djerv nytenking. Etter at nyttårsribba er fortært, og røyken av nyttårsrakettane har lagt seg, burde vi alle bruke nokre veker på å skode attende og sjå framover i tid. Særleg no når vi nærmar oss eit tusenårsskifte skulle det vere god grunn til å tenkje stort og langsiktig.

Det 20. århundre har meir enn noko anna vore krigen og ufreden sitt århundre. Om lag 100 millionar menneske har døydd på slagmarkene og eit ukjent antal har blitt lemlesta. Det er tale om menneskelege lidingar av eit ufatteleg omfang. Å snu denne utviklinga - å ta steget frå krig til fred, få opprusting til nedrusting - er menneskeætta si største og edlaste oppgåve og utfordring. Men det ser ikkje spesielt lyst ut.

Det er ikkje mange vekene sidan USA og Storbritannia sleppte dødelege bomber over Irak, og tok livet av uskuldige sivile irakarar. Saddam Hussein gjekk sjølvsagt fri. Tidleg på nyåret vart det meldt at USA vil auke militærutgiftene meir enn nokon gong sidan den kalde krigen var på sitt verste på 1980-talet. Om lag samstundes kunne vi lese på tekst-TV at ei tysk forskargruppe konkluderte med at 1998 ikkje hadde vore noko godt år for freden. Det pågår nærare 40 krigar og væpna konfliktar kring om i verda. Mange av konfliktane vert omtala som "etniske". Om ein skal tru ei pressemelding på haustparten i fjor veit israelarane råd mot etniske motstandarar. Dei skal ha utvikla biologiske våpen som berre rammar visse etniske grupper! Frå 1980-åra minnest vi nøytronbomba, som var slik laga at ho tok livet av menneske utan å gjere skade på bygningar og andre materielle verdiar. Utvikling av slike våpen viser kor grusom og meiningslaus den militære tankegangen er. Vi må også hugse på at våpna drep utan å bli brukt. I ei tid då det døyr om lag 12 millionar barn årleg av fattigdomsrelaterte årsaker, vil berre brøkdelar av militærutgiftene ha redda millionar av menneskeliv dersom midlane hadde blitt brukt til slike føremål. Tenk kor mange barn i u-land som kan vaksinerast mot farlege sjukdommar for kostnaden ved å produsere eit jagarfly!

Det viktigaste no er et flest mogeleg menneske over heile jorda reiser seg til kamp for fred og nedrusting. Kravet om avskaffing av alle masseøydeleggingsvåpen må stå øverst på dagsordenen. Men det er likevel ikkje nok å berre kjempe for fred og nedrusting. Radikalt fredsarbeid må også gjelde kamp mot krigen og militarismen sine grunnleggjande /årsaker/. Krig skuldast ikkje den menneskelege natur, men har nær samanheng med sosial ulikskap og urettferd - med skeivfordeling av goder og bører. Ved å skape gode kår for alle menneske - ei ny økonomisk verdsordning med solidariske velferdssamfunn - vert mykje av grunnlaget for krig og opprusting fjerna. Vi veit at det er ressursar nok til dette på jorda i dag - det er eit spørsmål om å fordele dei på rett måte. Difor er også kampen for økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettar fredsarbeid.

Oppgåva kan kjennest enorm og uoverstigeleg. Men alle kan gjere litt. Ei aktiv og samla fredsrørsle med masseoppslutning kan bli ei mektig kraft - ein fredssuksess! La 1999 bli det året då fredsrørsla verkeleg fekk eit oppsving. Det eine av nyttårsfortsetta min er difor alt realisert: Eg har meldt meg inn i Den norske fredskomité. Vi må alle begynne med oss sjølv, og prøve å få andre med oss. Godt nyttår!

Kjell Underlid
Sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Parti (NKP)

Print Email

Innstramming for hvem

Alta lag av NKP ser på Statsbuskjettet for 1999 som en ytterligere høyredreining i norsk politikk.

Det ser ut for at Høyre og FrP., til tross for en svekket stilling ved siste valg, har økt sin makt på Stortinget. Et av de verste utslagene er økte egenandeler ved bruk av helsetjenester og samtidig fortsatt skattefritak for redere. Dette er en omfordeling av verdiene fra de som har lite til de rike.

Det verste av dette er at flere må gå den tunge veien til sosialkontoret. Ansvaret ligger hos Stortinget. Intensjonsavtalen om å utrede privatisering av ytterligere statsforetak, som f.eks Telenor, er ren høyrepolitikk.

Hovedansvaret for denne høyredreininga i norsk politikk må regjeringspartiene bære. Men et tungt ansvar for dette hviler også på DNA. I sin regjeringskåthet signaliserte de et budskjettforlik med Høyre. På DNAs landsmøte tok Jagland et fullstendig oppgjør med DNAs historiske røtter ved å ta kapitalkreftene inn i DNAs politske varmestue. Det finnes ikke et eneste eksempel på at storkapitalen har andre "solidariske" interesser enn sitt eget profittmotiv. DNAs "forsterkede solidaritetsalternativ" vil bli solidaritet med de rike.

I stadig større omfang blir menneskenes liv og muligheter styrt av finansfyrstenes spill om markeder og ikke av landets politikere. 10 mill. nye arbeidsløse i Asia, som følge av spekulasjonsøkonomiens krakk, må legges på skuldrene til dem som forsvarer det såkalte "markedets frie spill". Dette er ikke et lottospill. Dette er et spill med mennskeverdet og demokratiet som innsats. Et spill som kun noen få kan vinne på bekostning av de fleste andre.

Kolbjørn Schanche
Leder Alta lag av NKP

Print Email

Tvangsarbeid for sosialklienter?

I borgerskapet og langt inn i Arbeiderpartiet søkes skapt forestillingen at denne gruppe arbeidsledige ikke er i stand til å takle sin livssituasjon innafor det vanlige arbeidslivet. Det opprettes en rekke tiltak som forutsetter at den enkelte arbeider for de penger som utbetales. Tiltakene kalles "arbeidstrening" som antyder at disse samfunnsborgere er late og trenger å venne seg til arbeid.

NKP mener at denne gruppa i stedet må inn på et system for etterutdanning, der de avlønnes på normal måte. Slik opplæring må ikke utnyttes av arbeidsgivere eller gi press mot opprettede stillinger og arbeidstakere.

Et hvert arbeidsmarkedstiltak må ha et meningsfylt innhold og må ikke konkurrere med eksisterende jobber. Det må ha som formål å sikre den enkelte ordinært, tarifflønnet arbeid.

Vi i NKP viser gjerne til Grunnlovens § 110 som pålegger myndighetene å skaffe arbeid til ethvert arbeidsført menneske. Retten til lønnet arbeid er en menneskerett som toneangivende politikere prioriterer ned til fordel for spekulasjonskapitalen.

Birgit Skjæret
Landstyrerepresentant for
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

Gratis utdanning for alle

Lik rett til utdanning er en menneskerett. Slik er det ikke i dagens samfunn. Behovet for dyre skolebøker og levekostnadene for elever og studenter gjør sitt til at de som kommer fra ressurssterke familier stiller fremst i kampen om lærdom.

De rike benytter seg mer av kostbare privatskoler, spesielt i økonomi- og datafag. Barn som har datamaskin hjemme får et forsprang i forhold til klassekamerater som er prisgitt skoleverkets underutvikling på dette feltet.

Mange av de som tar høyere utdanning sliter med nedbetaling av studielån. Tradisjonell yrkesutdanning henger etter bl.a. fordi lærlingeplasser mangler.

Norge er blant de fem rikeste land i verden, og burde ha ressurser nok til maksimal satsing på en tidsriktig utdanning og gratis skoletilbud til alle.

Birgit Skjæret
Landstyrerepr.
Norges Kommunistiske Parti, NKP.

Print Email

Gjør opp med fascistene!

Forholdene i Chile har påny fått oppmerksomhet, fordi Pinochet har kommet i knipe internasjonalt og sannsynligvis må stå til rette for sine forbrytelser under og etter militærkuppet i 1973. I sin hilsen til NKPs 23. landsmøte sa generalsekretæren i Chiles Kommunistiske Parti, Gladys Marin Millie, følgende om dette:

"Vårt parti har en særlig grunn til å stå i kontakt med dere i disse dager, da Chile og chilenerne omfattes av internasjonal solidaritet for at diktatoren Pinochet skal bli dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Takk for meldingene vi har mottatt fra Norge, spesielt om demonstrasjonene.
I Chile, etter 17 år med diktatur og 8 år med overgangsregjeringer, savner vi ennå et fullt demokrati. Regjeringene etter Pinochet har vært uten evne til å bryte sine forbindelser med dikaturets ansvarlige, noe som folket har forlangt. Anholdelsen av Pinochet viser for verden at denne kompromisspolitikken har feilet. Det vil ikke bli demokrati i Chile så lenge regjeringene bare følger den sosiale, økonomiske og institusjonelle politikken fra tyranniets epoke.
Under de nåværende forholdene foreslår vi, før presidentvalget i slutten av 1999, et alternativ, et nytt nasjonalt flertall for en demokratisk revolusjon som trengs i vårt land. Vi oppfordrer folk til å kjempe med all kraft for forandring, mot nyliberalismen".

Torstein Engelskjøn
Leder Troms distrikt av NKP

Print Email

Verdenspoliti

NATO har i de siste år overtatt fullstendig rollen som verdenspoliti. Tidligere hadde FNs sikkerhetsråd en modererende rolle i internasjonale konflikter, men i dag har verdenssamfunnet passivt overlatt arenaen til USA og NATO.

I de siste årene er det konflikter med Irak som har fått USA og NATO til å utvikle sin nye krigsstrategi etter at den kalde krigen er avviklet. Under påskudd av at FNs våpeninspektører ikke får gjennomført sin oppgave i Irak, truer nå USA å bombe såkalte militære mål i Irak. Uansett hva vi mener om Saddam Hussein, hans brutale framferd mot andre land, Iraks kommunister og interne minoriteter, vil nye krigsaksjoner ikke løse noen problemer. Tvert om vil NATOs aggressive linje bare tjene fascistiske krefter. Iraks lederskap vil aldri bli fjernet gjennom krigsaksjoner. Det er bare det irakiske folk som vil lide. Det eneste motivet for USA er å få full kontroll over oljeressursene i Midt-Østen, selv om det går på bekostning av det irakiske folk.

Harald Reppesgaard
Leder i Norges Kommunistiske
Partis Studieutvalg

 

Print Email

MOT PRIVATISERING OG MARKEDSSTYRT ØKONOMISK POLITIKK

Landsmøtet til Norges Kommunistiske Parti (NKP) 14.-15. november d.å. viser til Norsk Kommuneforbunds (NKFs) 21. landsmøte tidligere i høst. På dette møtet vedtok kommuneforbundet uttalelsen "NKF skjerper kampen mot privatisering". I uttalelsen fra NKF heter det at forbundet systematisk vil arbeide for å trekke med andre fagforbund både i offentlig og privat sektor, politiske-, bruker-, interesse- og miljøorganisasjoner, og alle andre som ønsker å bli med i en felles front for offentlig sektor.

Norges Kommunistiske Parti deler kommuneforbundets syn. Vi mener at en brei folkelig allianse er nødvendig i dagens politiske situasjon for å snu den samfunnsutviklingen som startet med frislipp av markedskreftene allerede i 1980-årene. Kommunistpartiet ser fram til et konstruktivt samarbeid i en brei folkelig allianse i årene framover.

Kjell Underlid/Per Lothar Lindtner
Norges Kommunistiske Partis Sentralstyre

 

Print Email

ALKOHOLPOLITIKKEN

Nordland NKP uttrykker sin motstand mot kravet fra ESA, EØS-avtalens overvåkingsorgan, om likebehandling av øl og vin. Den norske alkoholpolitikken må ikke liberaliseres.

Vin og rusbrus skal bare selges på vinmonopolene. Likeså mener vi at kravet om salg av øl med samme alkoholstyrke som vin må avvises, idet øl som før ikke bør ha mer enn sju prosent alkoholstyrke. Alkoholgrensen for øl i butikkene må fremdeles være 4,75% selv om enkelte utenlandske ølmerker da blir utelukket fra norske butikker.

Samfunnet må aktivt bekjempe alle former for rusmisbruk og rekruttering til slike miljøer blant barn og ungdom. Viktigst av alt: Vi må skape et samfunn med sosiale vilkår som i minst mulig grad skaper behov for virkelighetsflukt i form av rus.

Signe Ødegaard
Styremedlem Norges Kommunistiske
Parti (NKP) i Nordland

Print Email

Fredsøvelser - ikke krigsspill!

Som medlem i Norges Kommunistiske Parti finner jeg det urovekkende at Norge i en tid som skriker etter tiltak for avspenning, nedrustning og fred - stiller opp som vertsland for NATO-øvelsen "Battle Griffin" - den største noensinne her i vårt land.

Den skal omfatte hele 20 000 mann, herav 13 000 norske menige og befal, 4500 amerikanere, samt soldater og befal fra England, Nederland, Frankrike og Tyskland.

Av øvelsesopplegget fremgår at det vil bli lagt vekt på å "øve det amerikanske forsterkningskonsept". Til det hører at en USA-general skal kommandere den amerikanske styrken forsterket med soldater fra Brigade 12 og Telemark bataljon - som rykker inn i Midt-Norge med fly og skip.

Halvparten av de norske styrkene som skal delta i NATO-manøvren, 6500 mann, skal overføres fra indre Troms til Midt-Norge. Kostnadene med dette vil utgjøre 40 millioner kroner - og samlet vil NATO-manøvren komme på 1300 millioner kroner - dette i grell kontrast til stortingspartienes budsjettnedskjæringer i disse dager.

I Norges Kommunistiske Parti tar vi avstand fra NATO-øvelsen "Battle Griffin". Vi advarer mot at Norge lar seg lenke til den amerikanske krigsvogna, eksemplifisert gjennom USA/NATOs bombetrusler mot Jugoslavia og til USAs nye bombetrusler mot Irak.

Det USA/NATO bedriver i dag er stikk i strid med internasjonal folkerett. USA har ingen rett til å opptre som "verdensgendarm". Også derfor tar vi avstand fra Norges deltagelse som vertsland for en øvelse som sikter mot "å øve det amerikanske forsterkningskonsept".

Arne Jørgensen
Tidl. redaktør av NKPs
avis Friheten

Print Email

NORGES KOMMUNISTISKE PARTI (NKP) 75 ÅR

Det er ikkje kvardagskost at eit norsk politisk parti feirer 75 år. Norges Kommunistiske Parti vart skipa i 1923, og markerer jubileet med eit festarrangement i Oslo laurdag 7. november. Den neste helga (14. - 15. november) vert partiet sitt 23. ordinære landsmøte halde i Bergen, der NKP sitt sentralstyre ligg. Ei av sakene på dette landsmøtet vil vere samarbeid på venstresida i norsk politikk.

Det er ikkje lett å gje ei kortfatta og allment akseptert framstilling av NKP si historie. Ein slik omtale vil nesten uunngåeleg bli farga av auga som ser. Partihistoria til NKP er særs rikhaldig og mangslungen, og kan ikkje sjåast isolert frå hendingar og utviklingstrekk i den norske og internasjonale arbeidarrørsla.Det er alt skrive bindsterke bøker, hovudoppgåver og doktoravhandlingar om NKP si rolle i norsk politikk. NKP gjev i desse dagar ut boka "De norske kommunistenes motstandskamp 1940 - 1945", som er skriven av partiveteranane Birger Bakken, Reidar Th. Larsen, Arne Jørgensen og Åge Fjeld. Partiet mista heile 21 av 25 sentralstyremedlemmer i kamp mot dei tyske okkupantane. I tillegg vil det bli utgitt ytterlegare tre bøker om NKP si historie i næraste framtid.

Det er såleis ein vital og aktiv 75-åring som rundar år. Sjølv om NKP i dag er svekka som følgje av langvarig antikommunisme og politisk forfølgjing (jamfør Lund-kommisjonen sin rapport), ser partiet lyst på framtida, og kan glede seg over tilsig av yngre krefter og framgang for søsterparti i mange land (til dømes Japan og Russland). I dag må jamvel dei hardaste anti-kommunistar vedgå at kommunismen likevel ikkje var død!

Viktige kampsaker for NKP ved inngangen til eit nytt tusenår er kamp mot norsk EU-medlemskap og EU-tilpassing, mot NATO- medlemskap og MAI-avtale og for fred og nedrustning, miljøvern og sosial rettferd. Kampen mot dei store multinasjonale selskapa sitt diktatur, og striden for utvida demokrati og reelt folkestyre, står øverst på den politiske dagsordenen for norske kommunistar. Målet er framleis å erstatte det kapitalistiske samfunnssystemet med sosialismen.

Kjell Underlid Per Lothar Lindtner
Norges Kommunistiske Partis sentralstyre.

Print Email

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!