1999

Tryggere med nasjonalt eierskap!

Kommunalminister Enoksen har vist mannemot, som en av de meget få som tør tale finanskapitalen og dens prinsipper midt i mot. Han må regne med, i likhet med NKP, å bli lagt for hat av de som spekulerer i kapital, når han vil sikre at mest mulig av norske resurser kommer hele vårt eget folk til gode og kan gi oss trygge arbeidsplasser.

Det er å håpe at de fagorganiserte og alle framskrittsvennlige støtter ham, og at de forsterker nye krav om å stoppe privatiseringen av foretak og billigsalget av norske fellesressurser. Det gjelder ikke bare til utenlandet,offentlige - fordi vi også ser at norske spekulanter er villige til å selge til utlandet, og til kapitaldesertering og nedlegging av norske arbeidsplasser, når de kan tjene noen judaskroner.

Fordi vårt land er karrig og har ugunstig klima og topografi, må vi sjøl ha styringa over naturresursene om vi vil leve her og ikke nøyes med å overleve som en konjungturbetinget turistkurositet. Derfor må hele vårt folk gjennom minst 51% samfunnseierskap i disse, sikre dette. Derfor må også staten ha kontrollen over våre banker og finansforetak. I flere store europeiske kapitalistiske land har staten eierskap og kontroll over 50-70% av bankene. På verdensbasis har spekulasjonskapitalen sikret seg eventyrlige formuer og kan herje og skape nød og utrygghet, fordi staten stadig gir fra seg kontrollmulighetene.

Enoksen har kalt dagens økonomiske trend for «tønsethisme». Det er et unødvendig ord. Tønseth er verken verre eller bedre enn andre spekulanter. Det hele er kapitalismens utvikling i globaliseringas epoke, og her man må ikke forledes til å tro at det er spekulantene som vet hva som er best for Norge. Med Enoksens klare utspill bør det objektivt være et flertall i Stortinget for å temme disse.

For Norges Kommunistiske Parti og venstresida, ikke minst innen AP, bør det nå være på høy tid sammen med fagbevegelsen og andre progressive å skille mellom den kapital som skaper verdier, og å samarbeide for å sette en stopper for den hensynsløse kasinokapitalismen. Å overlate eierrett og kontrollen over våre nasjonale resurser til utenlandsk spekulasjon bør betegnes som økonomisk landsforræderi.

Åge Fjeld
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

Tilstår Vollebæk krigsbrotsverk?

Den 21. oktober i år hadde Dagbladet ein av sine mest sensasjonelle reportasjar på mange tiår. Men få vil ha lagt merke til det, for avisa sjølv gjømte det bort på side 23! Verken Dagbladet sjølv eller andre norske aviser har kommentert saka. Den einaste kommentaren til nå er komen frå vekeavisa Dag og Tid, som spør om ikkje domstole i Haag nå bør ta ein titt på Vollebæk! - Det er det mange som er einige i.

Grunnen til dette forstår vi når vi ser på realitetane i intervjuet, som Dagbladets Håkon Lund hadde med utanriksminister Knut Vollebæk i Berlin. Overskrifta er: "Tviler på egen Kosovo-aksjon", under bildet av utanriksministeren.

Han seier i følgje reporteren at: "Vi har ikke klart å skape trygghet og sikkerhet, lov og orden i Kosovo, slik vi hele tida understreket var det viktigste." Han seier også at ”det internasjonale samfunn har ikke nådd sine mål med NATO-aksjonen i Kosovo. Men vi kan ikke skru klokka tilbake. Vi kjente selvfølgelig ikke de totale konsekvensene av de beslutningene vi tok. "... Mange ting burde vært gjort annerledes. Det gjelder hele forberedelsesprosessen. Vi var ikke villige til å sette inn det forebyggende diplomatiet på et tidlig tidspunkt."



USA/NATOs krigføring i det tidligere Jugoslavia førte til enorme ødeleggelser og lidelser.



Riktig nok føyer han til at "Da vi kom til mars i år, var dette ikke lenger mulig". Men i det blir han kraftig motsagt av nesten alle internasjonale fredsforskarar. Mange av dei peika på desse konsekvensane allereie før bombinga starta 24. mars i år. Den mest markante av desse var Jan Øberg.

Som OSSE-formann var Vollebæk i realiteten den som gav NATO klarsignal for bombing, da han drog observatørane tilbake frå Kosovo i mars. Inntil da var det i følgje den danske SF-veteranen Gert Petersen berre påvist 75 døde i denne konflikten på heile tiåret 1989 – 99. Til samanlikning drap indonesiske styrkar 100 000 av 800 000 austtimoresarar berre i løpet av eitt år, 1974-75, utan at vestlege statsleiarar reagerte!

Som Dag og Tid vil også vi gjere norske media og domstolen i Haag merksam på denne super-sensasjonen av eit intervju, der Norges statsminister langt på veg tilstår dei krigsbrotsverka som ein internasjonal juristkommisjon med basis i Canada har skulda han for. Den argumentasjonen dei har lagt til grunn for å melde Vollebæk til krigsforbrytar-domstolen, går i stor grad på dei momenta som han sjølv angrar på i intervjuet.

Vollebæks orsakingar for brotsverka blir uttrykt slik: "Vi kjente naturligvis ikke de totale konsekvenser av de beslutningene vi tok." - Har du hørt den før?


Hartvig Sætra

Print Email

Dann en folkebevegelse for rettferdige skatter!

I disse dager er regjeringas forslag til nasjonalbuskjettet for år 2000 lagt fram. Dette har store mangler og NKP vil peke på hovedmangelen - den urettferdige skattepolitikken som nå må tilbake til dens opprinnelige intensjoner - beskattning etter evne.

Gjennom de seinere åra har vi hatt en utvikling med skattefordeler for spekulasjonskapitalen, som har ført til at det offentlige konsum ikke har holdt tritt med utviklinga av nasjonalproduktet. Dette har ført til en høyst utilfredstillende skole og en uverdig helse- og omsorgssektor.

Denne urettferdige skattepolitikken har ført til større klasseforskjeller og har vært inflasjonsdrivende ved et press på luksussektoren og bolig- og fritidseiendommene. De fremlagte ligningsprotokollene bekrefter våre påstander og viser at mens en gjennomsnittlig skatteprosent for vanlige lønnstakere ligger rundt 40, viser listene at mangemillionærene slipper unna med omlag 30. Sjøl tidligere statsminister Kåre Willoch reagerer mot dette.

I tillegg til denne uretten hevder skattedirktøren at omlag 30 milliarder kroner undras beskattning i Norge. Det er NKPs vurdering at inflasjonspresset ikke blir større om disse milliardene blir inndratt ved beskattning og overført skole og helse/omsorg, enn som nå ved at spekulantene får beholde pengene til større luksusforbruk. Det er også vår vurdering at truslene fra endel kapitaleiere om utflagging er lite holdbare, ettersom statistikker viser at det er mange av OECD-landene som har høyere beskttning enn Norge, ikke minst på formuesida.

Vi i Norges Kommunistiske Parti oppfordrer derfor LO og de politiske partier i landet som ønsker rettferd og trygghet at de støtter et folkekrav for rettferd i norsk skattepolitikk ved at:

A. En kraftig økning av beskattning av aksjeutbytte og spekulasjonsinntekter
B. Treffe tiltak for å oppspore og drive inn skatter på de 30 milliardene som det jukses med
C. Regjeringas intensjoner om MOMS-reduksjon på matvarer må snarest iverksettes


Åge Fjeld
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

Behold honnørrabatten!

Bondevikregjeringen foreslår oppheving av de sentralt fastsatte ordningene med honnørrabatt. Ansvaret skal delegeres til fylkeskommunene fra 1.januar 2000. Resultatet vil bli forskjeller i rabattsatser, alt etter hvilket fylke en bor i. For mange alders- og uføretrygdete vil endringen trolig føre til økte transportutgifter. Dette er et av flere angrep på velferdsordningene de siste årene. 260.000 uføretrygdete og 630.000 alderspensjonister har etter gjeldende regler til nå hatt rett på honnørrabatt. Omlag 900.000 mennesker kan altså i prinsippet berøres. Idag betaler de halv pris,bl.a. på buss, båt og ferjer. Med det nye systemet skal fylkene selv sette satsene.

Presset mot kommuneøkonomien vil kunne føre til totalt bortfall av disse ordningene. Dette vil ramme hardt og urettferdig de som allerede strever tungt økonomisk. I budsjettet skriver departementet at de ikke vil endre ordningen for militære og sivile tjenesteplitige utfra fordelingsmessige hensyn. Dette kan bare tolkes som at Departementet selv fryker store foskjeller mellom fylkene når ansvaret delegeres. I utjamningsmeldinga, framlagt av Regjeringen tidligere i år, gikk det fram at grupper av funksjonshemmete hadde fått forverret sin økonomiske situasjon. At ikke de samme fordelingsmessige hensyn blir tatt overfor denne gruppen som for sivile tjenestepliktige og militære er også uforståelig, men kanskje symptomatisk for forslagets sosiale, politiske og ideologiske profil.

Det fylkeskommunale ansvaret for å administrere ordningen med transport for funksjonshemmede har over tid altså resultert i store forskjeller på pris og tilbud mellom fylkene. Det er grunn til å frykte at det samme vil skje når ordningen med rabattsatser nå overføres til fylkeskommunene.

Universelle og rettferdige fellesløsninger som barnetrygd, enhetsskole, rett til likeverdige helse- og sosialtjenester og bibliotek osv. er resultatet av hele arbeiderbevegelsens kamp i generasjoner. Det nye forslaget om å få vekk de sentralt fastsatte honnørordningene er del av en langvarig offensiv mot offentlig velferd. Dessverre ser det ut til at også sentrumsregjeringen legger mest vekt på tilpassing til de overnasjonale systemenes (EU/EØS/MAI og WTO) krav om sparing av offentlige utgifter. De vil legge tilrette for kapitalens frie flyt.

Men akkumuleringen i oljefondet, viser at vi har mer enn nok penger til honnørrabatten som velferdsgode. Det nåværende fondet på 100-talls milliarder i internasjonal kapitalisme bygges parallelt med svekking av offentlig velferd, særlig i kommunal sektor. Dette er politisk høyredreining som fremmer den multinasjonale kapitalens interesser. Den må møtes med demokratiske og sosialistiske planløsninger. Basis for en motoffensiv er de grunnleggende interessene til vanlige lønnsarbeidere, trygdete og barn.

Norges Kommunistiske Partis (NKPs) sentralstyre ber Stortinget avvise forslaget og ber folk være på vakt mot svekking av honnørordningene og alle andre asosiale budsjettforslag ved inngangen til år 2000.


Per Lothar Lindtner
Norges Kommunistiske Partis Sentralstyre

Print Email

Lønnstakerperspektiv i EU-kampen

Over hele verden hersker et system basert på undertrykkelse. For milliarder av mennesker verden over forverres livsbetingelsene stadig. De internasjonale institusjonene har til hensikt å påtvinge folkene omstruktureringsplaner og direktiver som alle har en og samme hensikt: Å øke spekulasjonsprofitten og utsugingen ved å senke det de kaller «kostnadene for arbeid».

I Europa er det EU som gjennomfører denne politikken på grunnlag av Amsterdam- og Maastricht-traktatene. Den såkalte «europeiske enhetsvaluta» som utgår fra Maastricht-traktaten har slik Sentralbanksjefen har sagt en hovedoppgave: å gjøre reduksjon av arbeidslønnen til den eneste «reguleringsvariabelen».

Mot denne politikken har vi ett eneste våpen: organisering. Arbeidernes rett til uavhengige organisasjoner, retten til å lage organisasjoner ut fra egne valg er ikke en hvilken som helst rett. Denne retten er demokratiets grunnlag.



Artikkelforfatteren skriver at arbeidernes rett til uavhengige organisasjoner er del av demokratiets grunnlag. (Bildet er fra Ådalen, Sverige i 1931. Demonstrasjonen ble brutalt slått ned.)



Ved å organisere oss for å forsvare våre interesser, har vi skapt en erkjennelse av at det eksisterer motsatte interesser i samfunnet. Demokratiet begynner når retten til uavhengig organisering erkjennes. Demokratiet opphører når denne retten underkjennes. I dag er det demokratiets grunnlag som trues. Ved sosiale pakter, sysselsettingspakter og komiteer for sosial dialog forsøker regjeringer som ikke har noe annet valg enn å iverksette direktiver fra den Europeiske Sentralbank å tvinge arbeidernes organisasjoner til å bli en del av denne politikken.

På EUs toppmøte i Køln 3-4 juni i år behandlet man den såkalte «sysselsettingspakten». Den handler om, slik den franske premierministeren har uttrykt det: å gjøre de faglige organisasjonene til «medlovgivere». Hvilke nye lover er det da fagforeningene skal utforme sammen med regjeringene og arbeidsgiverne? Her gjelder det først og fremst det berømte sysselsettingsdirektivet som har sitt utgangspunkt i konvergenskriteriene fra Maastricht og som krever fleksibiliseringer og at man i første omgang stiller kritiske spørsmål til selve eksistensen av nasjonale kollektivavtaler og til arbeidsretten.

Som «medlovgivere» skal altså fagforeningene være med på å utforme avreguleringspolitikken og fleksibiliseringen. Som «medlovgivere» skal fagforeningene delta i angrepene på den offentlige sektor, de nasjonale kollektivavtaler, den frie forhandlingsretten og streikeretten.

Kan vi akseptere dette? Å akseptere dette ville være å akseptere nedmonteringen av demokratiet.

Asbjørn Andersen
Sentralstyremedlem i NKP

Print Email

Flyktningekrisen: Amnesti må til

"Friheten", ukeavisa til NKP, viser at myndighetene nå bruker hårdhanskene mot asylsøkere, etter et pusterom for serberne fram til august i år. En rekke enkeltsaker har vist at våre justis- og politimyndigheter setter til side humanitære hensyn. Kritikken har blitt så omfattende at noen enkeltvedtak er omgjort.

Likevel står vedtak om masseutvisning av serbere ved lag. Både serbere, kurdere, tamiler og russere fra de baltiske statene risikerer en dyster skjebne dersom de blir sendt tilbake.

Myndighetene (Utlendingsdirektoratet) sier at forholdene i "hjemlandet" er akseptable. Dette er ofte ikke tilfelle. Serbere som nylig er deportert til Kroatia, har endt opp i England, som ved siden av Canada har en mer rimelig asylpolitikk enn Norge.

Vi kommunister mener at et År 2000 Amnesti, som foreslått av Regnbuen Antirasistisk Organisasjon, må iverksettes. De som nå har tilbrakt 2-3 år i kirkeasyl er åpenbart i nød, og fortjener amnesti.

Hva mener Verdikommisjonen?

Av Torstein Engelskjøn
leder Troms NKP

Print Email

Dårlig hukommelse

I Dagbladet den 30.10.99 omtales krigen i Tsjetsjenia i tilknytning til at Russlands statsminister, Vladimir Putin, kommet til Norge i forbindelse med Midt-Østen forhandlingene. Dagladet skriver at Bondevik må fortelle statsministeren at "...ingen frigjør et folk fra terrorister ved å sende hundrtusener av dem på flukt og bombe hjemmene deres flate."

Husker jeg ikke feil var dette NATOs virksomhet for et halvt år siden i Jugoslavia. Husker jeg ikke feil driver USA og England med dette fortsatt overfor Irak, med Bondeviks støtte. Bondevik har i virkeligheten mistet sin moralske autoritet til å fortelle noen noe som helst om krig og bombing.

- Bondevik har i virkeligheten mistet sin moralske autoritet til å fortelle noen noe som helst om krig og bombing, skriver artikkelforfatteren.



Men en av medias funksjoner i dag er å flimre og flakke med inntrykkene for at folk skal glemme fra den ene dagen til den andre. Det virker naturligvis også på medarbeiderne i Dagbladets redaksjon noe denne kommentaren tyder på.


Knut Lindtner
leder Norges Kommunistiske Parti i Nordland

Print Email

Cuba krever erstatning fra USA

En høyere domstol i Havana har nettopp slått fast at regjeringens tidligere krav om at USAs regjering skal betale 1412 milliarder kroner i erstatning for død og skader som USAs 40-årige lange skitne krig mot Cuba har påført dets land og folk, er berettiget. Kravet er fremmet på vegne av 3478 cubanere som er drept og 2099 som ble hardt skadet under de amerikanske angrep og sabotasjehandlinger opp gjennom årene. Blant de amerikanske aksjonene som danner grunnlag for erstatningskravene er terrorbombingen av et cubansk passasjerfly i 1976 som kostet alle de 73 om bord livet og en rekke sabotasjeaksjoner mot cubansk industri, landbruk og hoteller i Havana samme år.


Fra en støttemarkering til Cuba arrangert av DKP (Tysklands kommunistiske parti).

En rekke cubanere møtte opp som vitner under behandlingen av saken, der det også ble lagt fram nedgraderte amerikanske etterretningsdokumenter som kaster lys over USAs mange forsøk på å undergrave og styrte Fidel Castros regjering. USA brøt de diplomatiske forbindelser med Cuba i 1961, og innførte samme år en blokade mot landet som år etter år har blitt fordømt av FNs hovedforsamling, men som er blitt ignorert av de amerikanske myndigheter.

Etter domsavsigelsen regner ikke Cubas regjering med at USA vil betale erstatningssummen. Men Cubas leder, Fidel Castro, understreker at kravet fremmes som en påminnelse, både for cubanere flest og for resten av verden, om hvilket folkemord landet har vært utsatt for siden det fascistiske Batista-styrets fall 1959.


Arne Jørgensen
Tidl. red. av NKPs avis Friheten

 

Print Email

Opprustning mot spøkelser!

Ifølge oppslag i Dagbladet den 20.09.99 planlegger USA en ny gigantisk opprustningsrunde med rakettforsvar. Problemet for den som ønsker seg dette er at det ikke finnes fiender. Hvordan selge idéen om et nytt gigantisk sløseri i en verden der over 1000 millioner mennesker må legge seg sultne hver dag?




"Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred."



Løsningen er slik: Vi ruster for å beskytte oss mot fremtidige galninger! Hvem andre enn rustningsindustrien kan være tjent med dette? Hvem andre enn dagens galninger kan finne på noe slikt?

Kommunistenes gjør kommunisten Nordahl Griegs ord til sine: "Finnes det sult og nød skyldes det svik."

Og løsningen finner vi også hos Nordahl Grieg, enkel og lettfattelig for alle: "Skaper vi menneskeverd skaper vi fred".

Knut Lindtner
leder NKP i Nordland

Print Email

Antikommunismen sterkere enn kjønnsdrifta

Da Aftenposten slapp til Sven G. Holtsmark fra Institutt for forsvarsstudier med «vitenskapelige bevis» for at NKP var ( og sikkert for noen ennå - er) kjøpt og betalt av Moskva, og Kåre Willoch følgte opp i Dagbladet med å slå fast «sannheten», var det ikke først og fremst NKP de vil ramme.

De ønsket å ramme hele venstresiden i norsk politikk generelt og spesielt troverdigheten til Lund-kommisjonens arbeid. Hvis målet var å rette fokus på hvordan partiene finansierer sine politiske virksomheter, kunne debatten vært interessant. Det var det åpenbart ikke. Men de vet at når de slår på antikommunismens strenger våker villdyret i mange gamle (heldigvis) kald-krigere.

Det er sannsynligvis den eneste måten de kan få liv i disse skrottene på. Jeg kan på en måte forstå disse kalde krigerne. De vet at dersom NKP slipper til med sin politikk, vil den vinne fram og være en trussel mot makteliten i Norge. Så har de da bare ett våpen mot oss. Det er å spille på et grumsete følelsesregister som ligger dypt forankret i store deler av den eldre generasjon. Antikommunismen ser ut til å være sterkere enn kjønnsdrifta hos disse.

En liten fotnote i denne sammenheng er at verken Aftenposten, NRK, eller TV2 har henvendt seg til NKPs ledelse for kommentar eller tatt inn NKPs kommentar. Tekst-tv på TV2 klarte til og med å meddele at «også dagens NKP-ledelse nekter å kommentere saken». NKP har sin ledelse i Bergen, i samme by som TV2 har sin.

Heldigvis har jeg i denne valgkampen opplevd at dagens ungdom ikke er belemret med slikt grums. De er friere og har et åpent og mer nysgjerrig forhold til NKP. Det gir håp for framtida.

Jan Selmer Methi
NKPs medieutvalg

Print Email

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!