1999

NKP fortsatt et politisk alternativ

Aftenposten har 1/9-99 et oppslag om at Norges Kommunistiske Parti (NKP) skal har mottatt pengestøtte fra "Moskva", bl.a i perioden - 1978 -1990. Meldingen skriver seg fra Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier.


Vi i NKPs nåværende ledelse har innehatt våre verv etter den aktuelle tidsperioden. Vi har heller ikke konkret kjennskap til de påståtte transaksjonene. I Aftenpostens oppslag heter det for øvrig at "bare en svært begrenset krets" skulle har vært involvert. Men under enhver omstendighet finner vi dette oppslaget høyst urimelig. Som aktive NKP- medlemmer har vi aldri sett noe til disse midlene, og alle med et minimum av kjennskap til NKP-miljøet vet at partiøkonomien var ytterst anstrengt i den omtalte perioden. De små utgiftene og den enkle standarden på våre lokaler osv. var alltid basert på bidrag og stor dugnadsinnsats fra partimedlemmer og sympatisører. Hvor Holtsmarks pengebeløp har tatt veien vet vi ikke. Det er heller ingen identitet mellom "pengebevilgninger" og mottak penger. Mon tro Institutt for forsvarsstudier er spesielt troverdig som informasjonskilde i denne politiske sammenheng? Vi konstaterer at Holtsmarks rapport også inneholder kritikk av Lund-kommisjonen. Dette styrker mistanken om at han har bestemte politiske ærend.


For øvrig er påstanden ikke av ny dato. Sist dukket de opp i VG midt under Lund-kommisjonens avsløringer og høringer i 1996/97. (En observant tilskuer la kanskje merke til at heller ikke Lund-kommisjonen gikk forsvarets etterretning og stay-behind skikkelig på klingen.)


Denne gangen faller oppslaget i tid sammen med forestående lokalvalg, der NKP stiller liste i over halvparten av fylkene og er aktive i skoledebattene. De sentrale mediene forsøker riktignok nærmest konsekvent å tie våre kandidater og våre politiske alternativer. Aftenposten velger tydeligvis å servere kaldkrigsvinkling av NKP, i stedet for en noenlunde objektiv omtale av partiets aktuelle politikk på ulike saksområder, nasjonalt som internasjonalt. Da er vel motivet - nå som før - å svekke monopolkapitalens farligste potensielle motstandere.


Vi nekter selvsagt ikke for å ha deltatt i internasjonalt samarbeid over landegrensene med søsterparti og solidaritetsbevegelser. Og internasjonalismen må fortsette. I denne sammenhengen er det betimelig å påpeke at hjelp og støtte har blitt utvekslet begge veier. F.eks har NKP ytt hjelp til Cuba i samband med arbeiderbrigader. Vi nevner i fleng også støtten til Namibia, Chile, Palestina, Vietnam, Kampuchea, Nicaragua, Korea (Røde Kors), Sør-Afrika, Øst-Timor, kvinne, freds og miljøbevegelser m.m.


Dersom Holtsmarks utspill hadde vært et ledd i et generelt oppgjør med finansieringen av partipolitisk arbeid og annen organisasjonsvirksomhet, ville vi ha sett det som et positivt bidrag til en viktig debatt. F.eks vet vi at AUF mottok økonomisk støtte fra USAs CIA. Vi vet at de borgerlige partier mottar veldige beløp fra det private næringsliv. Men Holtsmark brukes tydeligvis i et spesielt øyemed.


Vi er stolte av partiets ærerike historie, og vi fortsetter å kjempe for fred, demokrati og sosialisme. At enkelte medier foretrekker å vandre videre i den kalde krigs spor leder oss til følgende spørsmål: Er det fortsatt slik at den herskende klasse frykter det "kommunistiske spøkelse"?


NKPs sentralstyre 1/9-99.
Kjell Underlid og Per Lothar Lindtner

Print Email

Storselskapene truer demokratiet

Kommunenes økonomi svekkes på grunn av statens omfordeling av økonomien til fordel for storkapitalen. Men statens rolle som følge av inngåtte internasjonale avtaler blir også svekket. Bak denne utviklingen står de internasjonale storselskapene.

EØS-avtalen har ført til at Norge ikke lenger kan føre en selvstendig politikk i forhold til ønskete stimuleringstiltak både av distriktspolitisk og næringsmessig karakter. Når EFTA-domstolen fratar folkevalgte norske myndigheter muligheten til å drive egen skatte- og avgiftspolitikk utfra distriktspolitiske hensyn, er det et av flere eksempler på at EU-sentralismen svekker folkestyret i Norge.



OECD-landenes forsøk på å få til en multilateral investeringsavtale (MAI) vil føre til ytterligere svekking av mulighetene for en statlig politikk på premissene til de folkevalgte organene. Den virkelige drivkraften bak denne utviklingen er altså de gigantiske multinasjonale konsernene.

Kampen mot overnasjonale organers sentraldirigering på storkapitalens premisser er viktigere enn noen gang og dreier seg om bl.a. kampen for lokaldemokratiet. Det handler altså om lokalt og nasjonalt herredømme over de verdiene folket skaper. Det dreier seg om pengepolitikken, helse- og sosialpolitikken, kultur- og utdanningspolitikken og tariffpolitikken.

Dette er ikke bare et spørsmål om å bevare en selvstendig norsk politikk. Norges Kommunistiske Parti (NKP) er også et internasjonalistisk parti. Følgelig går vi aktivt inn for å stimulere de demokratiske bevegelsene i alle land som fører kamp mot storselskapenes snevre profittinteresser. I kampen mot arbeidsgivernes forsøk på å svekke tariffsystemet gjennom undergraving av de kollektive tariffavtalene og streikeretten står vi f.eks. sammen med arbeiderbevegelsen i EU-landene.

"Arbeidere (lønnstakere) i alle land, foren dere!" Vi ønsker å samarbeide med alle som slåss mot den internasjonale storkapitalen.

Fra NKPs kommunalpolitiske manifest 1999.

 

Print Email

Krig er forakt for liv

Imperialismens nye drakt; globalisering, har ikke endret dets grunnleggende aggressive vesen. NATOs krig mot Jugoslavia viser at imperialismen i sin geo- politiske strategi ikke går av veien for å sette til side FN og internasjonale avtaler og bruke krig som virkemiddel for å oppnå sine mål.



Norges deltakelse i terrorbombingen av det jugoslaviske folk og dets eiendom er en skam for vårt land. Samtidig gir krigen mot Jugoslavia noen skremmende perspektiver. NATOs nye strategi og dets overlegenhet i styrke, ressurser og teknologi, gjør at land som føler seg truet eller blir truet, vil ta i bruk bakteriologiske våpen og atomvåpen som eneste mulige mottiltak.

Krig løser ingen konflikter, men skaper nye og dypere sår mellom folkene. Det finnes bare et fornuftig alternativ og det er å styrke det internasjonale fredsarbeidet og utvikle FN til en fredsbevarende institusjon. Kommunistenes parole er:

SKAPER VI MENNESKEVERD - SKAPER VI FRED!


Fra NKPs kommunalpolitiske manifest 1999.

Print Email

Storselskapene truer demokratiet

Kommunenes økonomi svekkes på grunn av statens omfordeling av økonomien til fordel for storkapitalen. Men statens rolle som følge av inngåtte internasjonale avtaler blir også svekket. Bak denne utviklingen står de internasjonale storselskapene.

EØS-avtalen har ført til at Norge ikke lenger kan føre en selvstendig politikk i forhold til ønskete stimuleringstiltak både av distriktspolitisk og næringsmessig karakter. Når EFTA-domstolen fratar folkevalgte norske myndigheter muligheten til å drive egen skatte- og avgiftspolitikk utfra distriktspolitiske hensyn, er det et av flere eksempler på at EU-sentralismen svekker folkestyret i Norge.

OECD-landenes forsøk på å få til en multilateral investeringsavtale (MAI) vil føre til ytterligere svekking av mulighetene for en statlig politikk på premissene til de folkevalgte organene. Den virkelige drivkraften bak denne utviklingen er altså de gigantiske multinasjonale konsernene.



Kampen mot overnasjonale organers sentraldirigering på storkapitalens premisser er viktigere enn noen gang og dreier seg om bl.a. kampen for lokaldemokratiet. Det handler altså om lokalt og nasjonalt herredømme over de verdiene folket skaper. Det dreier seg om pengepolitikken, helse- og sosialpolitikken, kultur- og utdanningspolitikken og tariffpolitikken.

Dette er ikke bare et spørsmål om å bevare en selvstendig norsk politikk. Norges Kommunistiske Parti (NKP) er også et internasjonalistisk parti. Følgelig går vi aktivt inn for å stimulere de demokratiske bevegelsene i alle land som fører kamp mot storselskapenes snevre profittinteresser. I kampen mot arbeidsgivernes forsøk på å svekke tariffsystemet gjennom undergraving av de kollektive tariffavtalene og streikeretten står vi f.eks. sammen med arbeiderbevegelsen i EU-landene.

"Arbeidere (lønnstakere) i alle land, foren dere!" Vi ønsker å samarbeide med alle som slåss mot den internasjonale storkapitalen.


Fra NKPs kommunalpolitiske manifest 1999.

Print Email

Bruk teknologien til å utvide demokratiet

Med dagens teknologi er det mulig å gjennomføre viktige endringer mot større grad av lokaldemokrati uten store omkostninger. F.eks. må det stilles som krav at all nødvendig informasjon som ligger til grunn for politiske beslutninger legges åpent ut på Internett.

En videreutvikling av demokratiet betyr, for kommunistene (NKP), at stadig større deler av befolkningen involveres i beslutninger som angår dem selv. Det er dette vi skal bruke datateknologien til. For oss kommunister blir det derfor viktig å reise en debatt om hvordan ny teknologi kan bidra til en demokratisk utvikling av kommunene.


Stort potensiale. Men hvordan skal teknologien komme oss best mulig til nytte?

Vi ser for oss en utvikling der utstrakt bruk av tele- og datakommunikasjon gir kommunene økt tilgang på faglig kompetanse samtidig som befolkningens gis mulighet til å påvirke politiske beslutninger på en annen måte enn bare ved stemmeseddelen.

Ved større engasjement i befolkningen er det mulig å demme opp for en stadig dristigere høyreside i norsk politikk. Vi har mange velferdsgoder som står i fare for å bli ødelagt gjennom privatisering.

Terje Krogh
sekr. Vestlandske distrikt av
Norges Kommunistiske Parti (NKP)

Print Email

USA respekterer ikkje globale patent-lovar

Vil du lage Ernest Hemingways favoritt-drink "Mojito"? I så fall treng du Havana Club rom. Og det er viktig med ekte vare.

I så fall må du sjå deg godt for når du går på Polet neste gong. For nå har det amerikanske selskapet Bacardi begynt å lage ei etterlikning på Bahamas, og dei marknadsfører den under namnet Havana Club, - noko dei ikkje har lov til, da det cubanske selskapet HKH har registrert varemerket, - til og med i USA, med nummer 103165 i det amerikanske varemerke-registeret.

Normalt skulle slike saker vere heilt kurante. Av 907 liknande saker har alle ført til domfelling av den som bryt patentlovane. Men for Havana Club gjorde den amerikanske dommaren unntak: Blokaden av Cuba fekk rettsleg rang framfor internasjonale patentlovar som er vedtekne av WTO. I og med at USA har ratifisert WTO-reglane, og til og med er det landet som oftast og sterkast brukar den såkalla Marrakech-overeinskomsten, er det her skjedd eit solid overtramp i forhold til internasjonal rett, til og med på eit område der USA har meir å tape enn andre land.

Det gjenstår å sjå om det såkalla "verdenssamfunnet" maktar å gjennomdrive sine eigne lovar - som ofte er sterkt USA-prega - overfor det landet som hevdar å stå over lovane. Det vil vere nokså avslørande dersom HKH og samarbeidspartnaren, det franske Pernod, taper denne saka også internasjonalt. Da har vi eit globalt handelsregime som meir liknar på Papa Doc i Haiti: Diktatoren kan bryte alle lovar etter behag.

Spørsmål til Vinmonopolet/Arcus.

Vi som brukar å kjøpe Havana Club med visse mellomrom, har lyst til å vite om det er HKHs ekte vare eller Bacardis juks vi får, når vi spør etter Havana Club. Eg går ut frå at Arcus/Vinmonopolet pliktar å opplyse slikt i følgje norsk forbrukar-lovgjeving. Derfor krev eg eit svar frå Arcus/Vinmonopolet, på vegne av norske forbrukarar.


Hartvig Sætra

Print Email

Når skal USA betale for sine folkerettsstridige våpen i Vietnam?

Denne notisen finn eg i mai-nummeret av «Broadsheet», organ for solidaritetsarbeid med Vietnam i Storbritannia:

Erstatningar til deformerte barn i Vietnam.

Ei gruppe på 65 medlemmer av det britiske Underhuset ber den britiske regjeringa øve press på USA for å yte erstatningar til vietnamesarar som har fått skadar av giftstoffet Agent Orange.

AO var som kjent ei blanding av plantehormon (2.4.D og 2.4.5.T m.fl.), som skulle få regnskogen til å felle lauvet, slik at amerikanske helikopter kunne finne FLN-soldatane.

Framlegget til Underhuset er utforma av den unge, farga representanten Oona King (Labour), og ordlyden er slik:

«Dette Huset har merka seg at Agent Orange vart brukt av amerikanske styrkar frå 1965 i Vietnam-krigen, og at 72 millionar liter gift som vart sprøyta ut over Vietnam, har vore årsak til alvorlege skadar på over to millionar menneske. Det er snakk om alvorlege fysiske abnormalitetar, kreft, lammelse, psykisk sjukdom, abortar og dødfødslar.

Dette Huset finn bevis for at effektane av Agent Orange er langvarige og skadar fleire generasjonar, og beklagar bruken av kjemiske våpen, likesom vi lovar å sjå alvorleg på lærdomane frå Vietnam når det gjeld bruken av slike våpen. Vi vil også sette fokus på skyldnadene overfor den tredje generasjonen av vietnamesarar som nå står for tur til å lide av etterverknadene av AO. Vi oppmodar Den Britiske Regjeringa til å presse Den Amerikanske Regjeringa til å betale kompensasjon til alle som er råka av sjukdomar som Agent Orange er årsak til.»

Dei 65 underskrivarane omfattar kjente folk som Dennis Skinner, Martin Bell, Tam Dalyell, Tony Benn, Chris Mullin og Barbara Follett.




Moral er tydeligvis ikke lengre så viktig når det er penger og ære å forsvare.



Tretten av dei representantane som underteikna, sette fram dette tillegget:

«I tillegg vil vi ha denne merknaden: Dette Huset merkar seg vidare at det kompaniet som var ansvarleg for Agent Orange, var Monsanto, som for tida prøver å presse folk til å ete genetisk modifisert mat.»

Når skal norske parlamentarikarar følgje etter?

Eg vil be representantar for dei partia som er representert på Stortinget om å slutte seg til dei engelske parlamentarikaranes framlegg. Ikkje minst fordi det kan tenkast at vi ein gong i framtida kan få ei liknande moralsk rekning på bordet når det gjeld NATO-barbariet på Balkan. Og da vil den norske staten vere direkte medskuldig, saman med NATO og dei nabostatane til Serbia som har stilt luftrom, hamner og flyplassar til rådvelde.

Det er best å betale nå, og ikkje la rekningane hope seg opp. Den neste bunken kan bli større. Verken Erik Solheim eller andre vil få det godt med sin stortingspensjon når det skjer.


Hartvig Sætra

Print Email

Eurofighter 2000

I november 1997 besluttet den tyske Bundestag at forsvaret skulle gå til anskaffelse av 180 jager - og kampfly av typen Eurofighter 2000.

Hvert av disse flyene koster 170 millioner D.mark, og den samlede prisen blir ca. 30 milliarder D.mark. Motstanden mot dette prosjektet er stor. Den finnes i Sosialdemokratiet, De Grønne, i PDS, i fagbevegelsen og i fredsbevegelsen.

For 30 milliarder D-mark kan det skapes et stort antall sivile arbeidsplasser. Innenfor en tilsvarende sivil industri kan det ifølge kritikerne skapes langt flere langsiktige arbeidsplasser enn i militærindustrien med de samme kostnadene. Dette gjelder f.eks. samferdelsteknologi, IT-teknologi etc. I omsorgssektoren kan det for 30 milliarder D-mark opprettes tre ganger så mange stillinger som dem man har i dag. Det har vært hevdet at en av fordelene med prosjektet er at det skal kunne gi teknologiske impulser til den sivile luftfarten. Allerede i 1987 har Forbundsregjeringen fastslått at «spinn -off»-effekten fra militær til sivil teknologi må vurderes som relativt lav:».......der technologische spin -off-Effekt militarischer Entwiklungen fur den zivilen Bereich vergleichnisweise gering einzuschatzen ist». Tyske kritikere hevder at det tvert imot er luftforsvaret som profitterer på utviklingen innenfor det sivile området. Eurofighteren gir ingen nye impulser til sivil flyindustri.




Glamorøse fremstillinger av det nye kampflyet, men ikke alle lar seg lure.



Den opprinnelige hensikten med Eurofighteren var at dette moderne krigsflyet skulle være et teknologisk overlegent svar på det sovjetiske Mig - 29 kampflyet. Eurofighteren kan derfor sees på som en relikt fra den kalde krigen med dens konfrontasjon mellom de militære blokkene. Siden 1990 har den politiske situasjonen forandret seg grunnleggende. Selv Bundeswehr må medgi at Tyskland er omgitt av vennligsinnede stater. Et luftangrep på tysk territorium synes utopisk.

I Europa skal det til sammen produseres 620 Eurofightere som skal fordeles på Tyskland, England, Italia og Spania. Mellom disse landene foregår det et internasjonalt samarbeid om produksjonen. Det arbeides også for å få disse flyene eksportert. I følge det tyske militærtidsskriftet «Soldat und Technik»(!) 3/97 har såvel Korea som Norge vist interesse for å skaffe seg dette flyet. Med forbehold om at hukommelsen svikter, kan jeg ikke huske at det har vært noen debatt om denne oppsiktsvekkende interessen fra norsk side. Eurofighteren tjener i virkeligheten som et instrument for en aggressiv utenrikspolitikk med militære midler. Den må ses i sammenheng med den opprustningen som er en følge av den nye Nato-strategien med dens såkalte kriseintervensjon og «Out of Area»-strategi. Norge deltar i dag som krigførende nasjon på Balkan. Er den interessen Norge har vist for å skaffe seg Eurofighter 2000 et uttrykk for et ønske om å bli enda bedre i stand til å delta i USAs og Natos fremtidige kriger?

Asbjørn Andersen
medlem av NKPs sentralstyre.

Print Email

ER GLOBALISERINGA EIT DEKKE FOR SLAVERI?

I bladet Broadsheet skriv Roger J. Grimes om dette temaet. Han seier det slik:
«Slaveriet endte ikkje med Wilberforces vellykka kamp i forrige hundreår, men eksisterer som eit grunnleggande element i dei liberalistiske vestlege økonomiane, som tilsynelatande propaganderer for «frihet». I dag maskerer slaveriet seg under dekket av dei nye økonomiske frihetene som blir kalla «globalisering».

Da den lange blokaden av Vietnam tok slutt, kom det ingen fridom frå fattigdommen i den nye kvardagen, men produksjon av NIKE joggesko ved hjelp av barnearbeid til ein dollar dagen. Dei samme vilkåra finn ein i svært mange utviklingsland, frå Haiti til Filippinene, der barn blir misbrukt til å produsere merkevarer for den vestlege moteindustrien.

«Utvikling» av Laos står nå for tur. Spørsmålet er også der: Til kva slags humanitære kostnader? Det endelege slaget vil stå om folks vedigheit og kor høgt eit menneskeliv står i kurs.

Stoda etter nedbygginga av sosialismen i Sovjetunionen har vist at verken Russland eller Kina har funne noko svar på korleis teknologien skal fungere til beste for menneska. Vesten har i dag råderett både over kva slags teknologi eit fattig land får innføre, og kva slags varer dei får lov å returnere - til lågast muleg pris.

Globalisering har blitt ein eufemisme (ei formildande omskriving) for ei slavebinding av jordas fattige under eit lite, rikt mindretal med all makt. Denne utviklinga har fråtatt fleirtalet av jordas folk all byrgskap og sjølvkjensle.

Det einaste alternativet til slaveriet ser ut til å vere Cubas veg: å nekte å underkaste seg. Men også det krev store offer i form av isolasjon og teknisk stagnasjon.»

Artikkelforfattaren skriv dette på bakgrunn av innsyn i Vietnams nye situasjon. Dette viser at sjølv om land som Kina og Vietnam framleis kallar seg «sosialistiske», er dei i realiteten fanga inn av det systemet som den forrige generasjonen av vietnamesarar slost og ofra liv for å unngå.

Det viser også kor sentral Cubas rolle er, som det einaste fattige landet som ikkje har bøygd unna. (Her står begrepet «friheter» for «å ta seg friheter», i motsetning til «fridom».)


Hartvig Sætra

Print Email

ÅPENT BREV TIL NRK

Fra NKPs sentralstyre


Til NRK
v/Tomm Berntsen
Bjørnstjerne Bjørnsonsplass 1
0340 Oslo Bergen, 28/5-1999


Norges Kommunistiske Parti i NRK, før og under valgkampen 99.

ÅPENT BREV TIL NRK

Vi etterlyser svar på henvendelse fra oss til dere av 21/12-1998 og 3/3-1999. I vårt første brev spurte vi om hvordan NRK stiller seg til deltakelse fra vårt parti i sendingene. Vi anmodet da høflig om en orientering vedrørende NRKs planer.

I det andre "purrebrevet" etterlyste vi svar på det første brevet. 75 dager hadde da passert. Idag, vel 75 nye dager etter den siste "purringen" tillater vi oss derfor å ta dette opp på prinsippiell basis.

Norges Kommunistiske Parti feiret i 1998 sitt 75-årsjubilèum. Et festmøte i Oslo primo november gikk inn i en rekke lokale markeringer av at 75-åringen går inn i sin tid. I Bergen ble NKPs 23. landsmøte 14.-15. november en manifestering av at NKP ser framover, uten at 75års erfaringer glemmes. Veteranene Birger Bakken, Reidar T. Larsen, Arne Jørgensen og Åge Fjeld utga i 1998 boka "Død over de tyske okkupantene og deres 5. kolonne -Quislingene". Landsmøtet fattet viktige vedtak om de aktuelle nasjonale og internasjonale utfordringene foran tusenårsskiftet. Kommunestyre -og fylkestingsvalgene i 1999 ble behandlet sammen med spørsmålet om enhet på venstresiden.

Etterat nominasjonsprosessen nå er over, er det klart at NKP i 1999 deltar i alle landsdeler og i de fleste fylker, enten med rene NKP-lister eller på sosialistiske enhetslister. Vi har f.eks. listefellesskap med RV på likeberettiget grunnlag i flere kommuner og i Finnmark fylke. Avisa "Friheten" kommer ut hver uke og partiet satser på ny giv for Falken forlag.

På denne bakgrunn er det betimelig å be NRK om å være så vennlig å besvare vår henvendelse slik at vi har muligheter for å forberede oss for deltaking i NRKs sendinger. Samtidig viser vi til Verdenserklæringen om menneskerettighetene og det den sier om retten til deltakelse i et lands politiske prosesser. Hvordan tolker dagens NRK-ledelse f.eks.

Artiklene 18, 19, 20 og 21 som fokuserer sterkt på de sivile frihetene til fri meningsdannelse ? I artikkel 21, pkt. 1 heter det bl.a.: "Enhver har rett til fritt å delta i sitt lands styre..."

Er det en rimelig å tolke menneskerettserklæringen slik NRK i praksis har gjort de siste årene i forhold til småpartier som eksempelvis NKP, de Grønne, osv. ? Når demokratiet i praksis begrenses av NRK ved at den faktiske politiske opposisjonen daglig og kontinuerlig neglisjeres, som f.eks. i synet på den folkerettsstridige bombingen av Jugoslavia, er det betimelig å gjenta et tilsynelatende enkelt spørsmål : Hvorfor boikotter NRK politisk opposisjon ?

Med hilsen
for NKPs sentralstyre
Per Lothar Lindtner

Print Email

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!