1999

Frihet for kurderne og Öcalan!

Det kurdiske folk har i årtier kjempet for en sjølstyrt stat, men det har blitt slått ned - i Irak av Saddam Hussein og i Tyrkia av regjeringa som har bombet kurdiske landsbyer og satt inn soldater som har ført til at 30 000 mennesker er blitt drept.

I Tyrkia har kurdere som støtter kurdernes rettigheter blitt torturert og dømt til lange fengselstraffer av et korrupt rettsvesen.

Abdullah Øcalan som er leder for det tyrkiske arbeiderpartiet PKK, er blitt en samlingsfigur i kurdernes frihetskamp. PKK vil ikke bare ha en egen nasjonal stat, men de vil at denne staten skal være sosialt rettferdig. Derfor møter de liten støtte hos maktas representanter i vest.

Statsminister Bondeviks regjering har engasjert seg sterkt for albanerne i Kosovo, der løsrivelseskravet er langt mer komplisert enn for kurderne. Vi vil derfor sterkt bekalge den lunkenhet statsministeren viser overfor kidnappingen av Øcalan og det fromme ønsket hans om en rettferdig rettsak. Bondeviks uttalelse i norsk TV var så lunkent at den tyrkiske regjeringen måtte oppfatte den som en støtte for seg, sjøl om Bondevik nå heldigvis sier at den har misoppfattet ham.

Italia nektet, trass tyrkiske trusler om handelsboikott, å utlevere Øcalan fordi de visste at han kunne få dødsdom. Statsminster Bondevik burde også vite hvilke rettsløse tilstander det er i Tyrkia. Han vi få alle progressive nordmenns støtte om han retter opp sin unnfallenhet ved å reise et kraftig krev til Tyrkia om å frigi Øcalan, at det kreves respekt for menneskerettigheten i Tyrkia og at en eventuell sak mot Øcalan bare vil bli akseptert om domstolen er demokratisk og at den føres under full internasjonal kontroll.

Alle nordmenn må nå engasjere seg sterkere for at de tusener av kurdiske flyktninger som finnes i Europa, skal få et fritt land de kan vende tilbake til og bygge en trygg fremtid.

Dag Norum Åge Fjeld
leder nestleder
Østfold NKP

Print Email

Dødelege grenser

Det har no gått eit knapt ti-år sidan Berlin-muren vart riven. Mange minnast enno at menneske vart skotne av austtysk grensepoliti ved freistnader på å ta seg over. Kvart einaste fluktforsøk som resulterte i tap av menneskeliv fekk brei mediaomtale internasjonalt, og dette skapte sterke kjensler i opinionen. I dag, anno 1999, er det endå fleire som misser livet i samband med freistnader på grensekryssingar enn under den kalde krigen. NRK tekst-TV kan til dømes 14. februar d.å. melde at minst 500 ulovlege meksikanske innvandrarar har omkomme sidan 1994 under freistnader på å ta seg over grensa til USA. Det er ikkje lenge sidan det vart rapportert om særs høge tal på omkomne blant nord-afrikanarar som prøver å komme seg over Gibraltar-stredet. De finst mange slike dødelege grenser kring om i verda. Dei som let livet er fattige og/eller forfølgde menneske frå u-land - personar som ikkje har gjort noko anna gale enn å prøve å skape seg eit betre liv.

Ein kan spørje seg kvifor flyktningetragediane i dag ikkje utløyser den same omfattande medieomtalen som fluktforsøka over Berlin-muren i si tid gjorde, og kvifor dei ikkje vekker den same moralske indignasjonen som då. Ein av hovudgrunnane må vere at mektige krefter ikkje ser seg tent med ei slik mediefokusering, og folkeleg engasjement, i forhold til dagens dødsfall i samband med grensekryssingar. Det kunne få folk til å tenkje igjennom kva som er årsakene til denne tragiske situasjonen og kven som er dei ansvarlege.

Den reint umiddelbare og meir overflatiske grunnen til tragediane ved grensene ligg i den restriktive og menneskefiendtlege flyktning- og asyl- politikken som vert ført av den rike del av verda, særleg USA og EU, men også vårt eige land. Med Schengen-avtalen vil denne politikken bli ytterlegare forsterka, systematisert og brutalisert. Vi får Festung Europa. Men meir primært og grunnleggjande er årsaka å finne i den rådande økonomiske verdsordninga som inneber ei ekstrem skjeivfordeling av goder og bører mellom ulike land og verdsdelar. Ein liten elite disponerer enorme rikdommar medan fleire milliardar menneske lever i djup fattigdom. Denne verdsordninga ber namnet imperialisme, og er eit ektefødd barn av det kapitalistiske samfunnssystemet. I dag er dette dessverre blitt tabuiserte fy-ord for mange, som heller vil bruke meir ufarlege, diffuse og fleirtydige ord som marknadsøkonomi, globalisering o.a.

Ut frå desse synsmåtane er det lett å forstå kvifor dei multinasjonale mediamonopola, som er eigd av mektige kapitalkrefter, er lite villige til å stille slike spørsmål i forgrunnen, slik at dei får prege den politiske dagsordenen. Men alle vi andre, som enno har varme hjarte og kalde hovud, må aldri slutte å snakke og skrive om desse menneske- og samfunnsskapte tragediane, og ikkje minst årsakene som ligg bak. Dette kan bane veg for den effektive kuren som så sårt trengst: Ein meir romsleg og human flyktning- og asylpolitikk og ei ny økonomisk verdsordning som er rettferdig.

Kjell Underlid,
sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Parti (NKP)

Print Email

Jagland lovpriser skytefelt

Fredag forrige uke demonstrerte flere hundre hedemarkinger utenfor Stortinget mot planene om et nytt stort militært skyte- og øvingsfelt på Østlandet, på grensestrekningen til Sverige. Det dreier seg om et område på ikke mindre enn 250 kvadratkilometer, og vil berøre store natur- og skogarealer.

Organisasjoner som Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Bondelag sto via den lokale folkeaksjonen "Stopp regionfelt Østlandet" bak demonstrasjonen. Så sterk er protestene mot planene at også APs fylkesparti i Hedemark har vedtatt å gå imot etablering av et slikt enormt stort militært skyte- og øvingsfelt på Østlandet.

Det gir DNAs leder, Thorbjørn Jagland, åpenbart blaffen i. På partiets siste landsstyremøte rettet han et flengende angrep på den sittende regjering fordi den, ifølge han, riktignok argumenterer for et nytt skyte- og øvelsesfelt, men konkluderer med å utrede en utvidelse av det nåværende Hjerkin-feltet på Dovre. I sin "refs" av regjeringens "unnfallenhet" i denne saken tok han i bruk de helt store ord:

Ifølge Jaglands utlegging dreier saken om etablering av et nytt øvelsesfelt på Østlandet seg om intet mindre enn Norges troverdighet i NATO! Og hvorfor det? Jo, forklarte den tidligere NATO-motstander:

"Fordi det står om Norges framtidige evne til å være med i internasjonale oppgaver, i en situasjon da landet står overfor dramatiske endringer på det sikkehetspolitiske området. Storbritania har forlatt tidligere standpunkter og går nå inn for å skape en europeisk sikkerhetpolitisk identitet i EU. Uten en særordning med EU også på dette område, vil Norge bli en annenrangs nasjon i NATO."

Dette høver selvsagt dårlig for et land hvis styrende gjennom årtier har beflittet seg på å være flinkeste elev i NATO-klassen, og som i disse dager beviser det gjennom å stille norske fly og mannskapsstyrker til disposisjon for et eventuelt NATO-angrep mot Jugoslavia.

På samme landstyremøtet gikk for øvrig Jagland til "frontalangrep" på Fremskrittspartiet. - Det kan fort gå i gal retning hvis regjeringen velger å fortsette å støtte seg på FrP, sa Jagland - som unnlot å nevne at han og Hagens parti står sammen mot regjeringens "unnfallenhet" i saken om et nytt stort militært skyte- og øvelsesfelt på Østlandet.

Arne Jørgensen
Tidl. redaktør av
NKPs avis Friheten

Print Email

EUs nidingsdåd

Omstendighetene rundt bortføringa av Abdullah Öcalan viser at EU-landenes fremmedkontroll (Schengen-systemet) rammer nasjonale frigjøringsbevegelser og anti-imperialister. Det er Schengen-avtalen - der Stortinget kan komme til å vedta norsk tilslutning til våren - som her viser sine verste sider. Det er nå avslørt at EUs justis- og politisamarbeid ikke følger sine egne regler. Hellas har vist en politisk opportunisme som levner regjeringa liten ære, og skandalen førte til at tre statsråder blei sparka.

Öcalan søkte asyl i Schengen-landet Italia, som helst så ham videresendt til Tyskland, der myndighetene hadde en internasjonal arrestordre. Men tyskerne unnslo seg, og flyplassmyndighetene i Nederland ville ikke engang la flyet med Öcalan lande.

Til slutt kom PKK-lederen til Hellas. Fra turistøya Kos blei han forleda til den greske ambassaden i Nairobi, Kenya. Her blei bortføringa iverksatt av tyrkiske statsterrorister, trolig med bistand fra andre agenturer for grenseoverskridende statsterror. Like før hadde en gresk regjeringstalsmann forsikra at en "diplomatisk offensiv" var i gang for å sikre Öcalan opphold gjennom en felles EU-løsning.

Nå er det særlig Hellas som har fått kritikken for den handteringa som førte Öcalan rett i et tyrkisk fangehol. Vi ser klart det videre opplegget: en fabrikert anklage og sannsynlig dødsdom.

Men ansvaret ligger på EU som helhet. Italia fulgte ikke Dublin-konvensjonens regel om behandling av asylsøknad i første innreiseland. Nederland nekta flylanding, et klart brudd på regelen om fri bevegelighet innen Schengen-området. Hellas har egne føringer i sitt forhold til PKK, ikke minst på grunn av husfreden i NATO, der både Hellas og arvefienden Tyrkia er medlemmer.

Torstein Engelskjøn
Leder Troms NKP

Print Email

NSBs selvutslettelse

NSB fortsetter sin politikk som tydeligvis går ut på å utslette seg sjøl i stadig aksellerende tempo. Sjøl trodde jeg at bunnen måtte være nådd da det ble bestemt at godstogene skulle passere en, i Nordlandsbane-sammenheng, såpass stor stasjon som Trofors, slik at trofaste kunder som Arbor, Felleskjøpet og Stormøllen ble tvunget ut på veien.

Men nei da. Nå skal godstogene passere et av de største tettstedene langs Nordlandsbanen, nemlig Mosjøen. Planen er visstnok at godset skal ankomme Mosjøen med bil, enten fra Trondheim eller Mo i Rana. Det faller meg vanskelig å kommentere dette, utover å fastslå at det dreier seg om ren idioti.

Rett skal være rett, NSB-ledelsen skal ikke ha all skylda for det som ca. 100% av min generasjon jernbanefolk mener er en skjev utvikling. For det er Storting og Regjering som fastsetter rammebetingelsene for jernbanedrift i Norge. Men sannelig skal det sies at det innen etaten finnes en rekke bleiete og arrogante småsjefer og litt større sjefer som har påskyndet den negative utviklinga.

Ett eksemplar av denne typen hadde i min tid som yrkesaktiv den mening at kunder som ikke skaffet til veie en million i fraktinntekter, var ikke interessante for NSB Gods. Og det er det ikke bare enkeltpersoner som mener, dette er dagens "policy" (politikk), som det heter på nynorsk.

Mens det tidligere fantes transportkonsulenter og markedsførere som med vekslende hell forsøkte å skaffe NSB mer trafikk, går man nå den stikk motsatte vegen: Det er om å gjøre å kvitte seg med "ulønnsomme" transporter. En kan nesten lure på om ikke de som har hatt ansvaret for utviklinga på jernbanen de siste 10 åra burde settes under tiltale. Er det ikke et begrep i jussen som heter "grov uforstand i tjenesten"?

Men både ansatte og brukere av jernbanen har verre ting i vente. Som kjent har det gamle NSB i noen år vært delt i Jernbaneverket, som er et forvaltningsorgan, og NSBBA (begrenset ansvar). Disse er igjen delt inndelt i forskjellige divisjoner, som snarere motarbeider hverandre i stedet for å samarbide. Men Jernbaneverket og NSBBA har hittil tross alt hatt en felles ledelse. Men nå står en fullstendig skilsmisse for døra, ifølge Jernbanemanden. Og det er allerede antydet at NSBBA, som skal sørge for inntektene, ikke kommer utenom å måtte vurdere nærmere "ulønnsomme" banestrekninger.

Ytterst foruroligende!

Ikke tror jeg at man våger å legge ned den 704 km. lange jernbanestrekningen fra Trondheim til Bodø. Men vi må nok være forberedt på et dårligere togtilbud. Og hva sier så jernbaneforbundet til disse planene? Jo, leder Ove Dalsheim "stiller seg skeptisk"! Det er altså det lengste han kan strekke seg, istedet for å reise kampfanen.

Jernbanefolk er vant til å få upopulære forandringer tredd over hodet, uten å ha hatt anledning til å øve innflytelse. Jeg vil likevel, i denne situasjonen oppfordre tillitsvalgte på grunnplanet til å reagere før det definitivt er for sent.

Asbjørn Hortman
Tidl. jerbanefullmektig
Medl.NKPs landstyre

Print Email

Cuba, utdanning og norsk politikk

Cubas grunnskuleutdanning fekk høgaste utmerking for kvalitet av alle latinamerikanske land - 350 av 400 mulege poeng - i ein UNESCO-studie av regionen. Studien vart utført i matematikk og språkfag. Det latinamerikanske testsenteret prøvde 4000 elevar i 100 vilkårleg valde skulolar i 14 latinamerikanske land.

"Dette resultatet ville vi aldri oppnådd gjennom førti år utan revolusjonen", sa den cubanske utdanningsministeren Luis Ignazio Gómez til det internasjonale pressesenteret i Havana.

Studien nemner spesielt Cubas innsats for å undervise handicappa elevar. Slik undervisning fanst ikkje før revolusjonen. Nå får 55 000 handicappa barn spesialundervisning, både i vanlege skolar og spesialskolar. På grunn av dette er Cuba tildelt Kongressen for Førskole- og Spesialskoleundervisning i år 2000. Utdanning for alle var eit av dei revolusjonæres fremste mål, heilt frå åtaket på Moncada-garnisonen i 1953. På den tida gjekk mindre enn 50% av barna i skole, og over 30% var analfabeter.

I sin tale under rettsaka etter Moncada-affæren sa Fidel: "I eit land der bøndene ikkje eig jord, er det lite bruk for landbrukskoler, og i eit land utan industri er det lite bruk for teknisk utdanning". Revolusjonen jordreform i 1961 vart derfor følgt opp med ein massiv leseopplæringskampanje. Og dei måla UNESCO har sett opp for Latin-Amerika i år 2002, oppfylte Cuba for alt 30 år siden.

Trass i blokaden aukar skolebudskjettet for kvart år. Alle barn er i skole, og i "ungdomskolen" går 95%. Av desse går nesten alle over i vidergåande skole. Cuba har ein lærar pr. 40 innbyggarar, mot ein pr. 103 i global gjennomsnitt. 75% av lærarane er fullt universitetsutdanna, mot 30% på verdsbasis. Det er også etterutdanningsprogram for heimestudium, og høve til å ta sabbatsår.

Mens Cuba hadde berre tre universitet i 1958, er det nå 47. Ministeren la i si nyttårsoversikt stor vekt på kostskolane på landsbygda for byungar, der arbeid og lesing blir kombinert. Det er ein hundre år gammal tanke fra "Cubas Wergeland", José Marti, og det er mange land som ønskar å gjere noko liknande. Nå er det 750 slike skolar, med 318 000 elevar.

Ministaren er spesielt stolt av Cubas medisinske utdanning - og med rette. Cuba har nå 1400 legar og sjukepleiarar i 50 land. Flest er det i Sentral-Amerika og Haiti med 880. Talet omfatter spesialistar i biokjemi, mikrobiologi, urologi, hematologi, intensiv pleie, ortopedi, nevrologi m.m. Landet tar i januar månad mot 1000 studentar frå regionen til spesialistutdanning. Denne skal omfatte i alt 5500 over ti år. Desse eksempla viser klart at landet ikkje viser teikn til å falle i hop slik mange vestlege medier hevdar.

I utkant-Norge, særleg i Nord-Norge er det mange kommunar som knapt har ein einaste norsk-utdanna lege. Kanskje vi har litt å lære av Cuba.

Hartvig Sætra

Print Email

Skal ulovlighetene fortsette?

(Åpent brev til justisminister Aure vedr. innsyn i mappen for ulovlig politisk overvåking.)

Jeg sendte brev til departementet i 1997 om å få innsyn i min mappe. Det er nå gått lang tid og ettersom jeg har stor tillit til justisminister Aure, tør jeg be om fortgang i saken.

Jeg har vært aktivt medlem i Norges Kommunistiske Parti fra 1945 og er det fortsatt. Jeg har vært med i NKPs toppledelse i en årrekke, har deltatt på parti- og private reiser i Øst-Europa en rekke ganger siden 1960, har vært på besøk i Sovjet-ambassaden, har hatt sovjetrussere som overnattingsgjester og har hatt privat omgang med DDRs ambassadør i Oslo, Peter Hinzmann.

I tillegg har jeg sett i en forhørsrapport fra 1948, at ordet "kommunist" var føyet til mitt navn, da jeg vitnet mot en som var tiltalt for landssvik.

Ut fra det som kom fram i forbindelse med Lund-kommisjonens arbeid, er jeg et typisk mappeoffer. Som så mange tusener andre som aldri har foretatt seg noe som har berettiget politiske motstandere til å kriminalisere oss, tør jeg be om at jeg nå får rett til innsyn i min mappe omgående.

I forbindelse med åpning av arkiver i andre land, er det kommet fram at personer er blitt ulovlig registrert som følge av rent personlige hevnaksjoner. Etter statsminister Gerhardsens beryktede Kråkerøytale i 1948, ble NKPere utsatt for hatefulle beskyldninger, og jeg ser ikke bort fra at folk som har villet skade meg kan ha bidratt med løgner, som siden har skadet eller vil kunne skade mitt omdømme.

Da jeg nå er blitt 76 år, krever jeg øyeblikkelig å få se mappen slik at jeg har mulighet til å kunne korrigere eventuelle feil, eventuelt trekke noen til ansvar, slik at ikke min familie og mitt parti skal bli uforskyldt skadelidende i framtida.

Jeg håper at justisministeren har forståelse for mine synspunkter, og slik at de med høy fremskreden alder, og som ber om det, må få innsyn i sin mappe mens de lever.

Åge Fjeld

Print Email

Om sosialisme og prester

I forbindelse med Helen Bjørnøy sin avgang som SV-leder i Buskerud vil jeg benytte anledningen til å påpeke feilen med å omtale en prest som sosialist. En prest som utgir seg for å være det er i beste fall en forvirra sosialist og må derfor bli en dårlig talsperson for både religion og sosialisme. En prest er i første rekke en religiøs leder. Sosialistiske ledere har en helt annen agenda enn å forlede folk til å tro på frelse og at paradiset automatisk skal åpenbares i et NESTE liv: Vi skal lage en himmel HER, etter VÅR egen skikk!

Med andre ord: Sosialister er ikke religiøse og religiøse er ikke sosialister. Religionene har opp gjennom historien påført menneskeheten store lidelser gjennom krig og kirkers undertrykking. Religionenes dogmer er menneskets verste fiende og hinder for å forstå samfunnene og vår oppgave som er å gjøre samfunnene bedre. I et fritt og godt samfunn har religionene ikke lenger noe grunnlag å rekruttere tilhengere på. Religion har alltid vært herskeres redskap til å skremme folk til lydighet og den virker i så måte.

En revolusjonær jeg møtte i Ghana i Vest-Afrika sa til meg: "Den eneste grunn til at folk holder ut er at de har blitt fortalt at liver her SKAL være et helvete, en håpløs jammerdal fylt av synd og misere. Resten av tida bruker de på å samle inn penger til prestene."

Som ung norsk kommunist vil jeg med respekt å melde be folk som kaller seg sosialister bringe klarhet i hva det er de vil og står for.

Tarald Braathen Ellingsen
Leder av Norges Kommunistiske
Ungdomsforbund (NKU)

Print Email

Kroatiske overgrep

Vi har fått kjennskap til en "Rapport om forholdene vedrørende menneskerettigheter i det kroatiske Donau-området" fra 1998. Det er International Helsinki Federation for Human Rights som har gjennomført granskingen. Vi antar at rapporten er unntatt offentlighet fordi resultatene er kompromitterende for de kroatiske myndighetene som man kanskje vil holde seg inne med? Den gir eksempler på overgrep mot serberne som har hjemstavn i Øst-Slavonia og to andre regioner som ble erobret av kroatene i 1997, da FN trakk seg ut.

Fram til og med 1998 har kroatene fordrevet serberne i en storstilt etnisk rensing. Noen av disse serberne har kommet til Norge, der de - av alle steder - er i en spesielt vanskelig situasjon som asylsøkere, jfr. asylant-saken i Lakselv.

Tilbakesending vil være svært betenkelig, ut fra den aktuelle rapporten om overgrep. Aksjon Rettferdighet støtter de serbiske asylsøkerne i Norge og skal ha et møte med FNs Høykommissær for flyktninger den 15. januar i Trondheim.

Den uttaler "Man har ... skapt formelle rammer for normalisering av tilværelsen i dette området. Men virkelighetsbildet er fullstendig annerledes..". Det vises til konflikter, sammenstøt, mishandling og drap. Et eget kapitel tar opp "Problemer knyttet til bolig og arbeid".

Særlig ille er det fascistiske pøbelveldet, anført av grupperingen Hrvatska stranka. Lederen Ante Dapic priser Ustasja-fascisten Ante Pavelic og quisling-regimet i Kroatia under den tyske okkupasjonen: "... man benytter seg av kjente fascistiske hilsener ... til å true og skremme den serbiske befolkningen. Regjeringen og det ledende partiet Hrvatska demokratiska zajednica (HDZ) foretok seg ingen ting for å stanse Ante Dapic og hans likesinnede, men benytter derimot denne hendelsen til å forby enhver politisk samling i Donau-området. Faktum er at Ante Dapic offentlig gjør det HDZ ønsker", heter det i rapporten fra Helsingfors-komiteen.

Torstein Engelskjøn
Leder av Troms distrikt av
Norges Kommunistiske Parti (NKP)

Print Email

Har Anders Langes valper blitt stuereine?

Anders Langes arvtagere har vokst seg inn etablissement, næringsliv og Storting. Lenge var den norske avarten av skattenekterpartiene en ubetydelig sekt av rasister og hjemmebrennere uten særlig oppslutning. Parallellt med kapitalkreftenes totale maktovertakelse i Europa, har ytre-høyre-kreftene fått innpass og stor oppslutning i Norge.

Har så Fremskrittsbevegelsen blitt mer stuerein, eller er det nordmenns oppfatning som generelt har dreid seg mot høyre? Når det gjelder førstnevnte er det lite som tyder på det. Selv om Hagen ikke drikker eggelikør fra Stortingets talerstol og man har lært seg en viss dannelse, er det riper i lakken:

På Stortinget sitter en professor som konsekvent omtaler befolkningen i utviklingsland som en overskuddsbefolkning. Navnet er Fridtjof Frank Gundersen. Partiet? Fremskrittspartiet. En annen stjernepolitiker i partiets Stortingsgruppe, Øystein Hedstrøm er kjent for å holde foredrag for nynazistiske voldsforbrytere.Tema? Samarbeid mot innvandrerplagen. Møtet på Godlia i 95 var ingen enkeltepisode eller en glipp. Nei, Hedstrøm holdt jevnlig kontakt med Den Norske Forening for å utveksle erfaringer og ideer når det gjelder kampen mot de med en annen hudfarge. Så intimt var dette samarbeidet at Fremskrittspartiet benyttet rein avskrift av Den Norske Forenings materiale i sitt Dokument 8:29, Innvandrerregnskapet. På Fremskrittsungdommens internettside hilser man hverandre med The south will rise again under navn som SS og McCarthys fanklubb.

Det er lett å avfeie forhold som nevnt ovenfor som ekstreme, useriøse og ufarlige. Men faktum er at Fremskrittsbevegelsen får økt oppslutning hver gang brunfargen kommer til syne. Fremskrittsbevegelsen har blitt premissleverandør for TV-debatter og mediefokusering, f. eks. om voldskriminalitet. Årsaker er ikke-eksisterende (bortsett fra de som kan tillegges enkeltindividets moralske egenskaper), hevn er viktigste motiv for straff.

Dette middelaldertankegodset finner vi nå langt inn i det etablerte politiske liv, la oss banke vett i de kriminelle, det er det eneste de forstår.

Fremskrittspartiet er ikke et nasjonalsosialistisk parti. Men det er vanskelig å se hva som skulle skille Fremskrittsbevegelsen fra Jürg Haider og Le Pen. Og dersom landet skulle havne i en presset økonomisk situasjon med framgang for venstresiden, kan Fremskrittspartiet med sin store oppslutning bane vei for innskrenkninger i det borgerlige demokratiet.

Hans Berger
Norges Kommunistiske Parti (NKP)

Print Email

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!