2000

Stopp Tyven!

Om diskriminering, etnisk rensing og folkemord.

I massemedia brukes disse ordene om hverandre som om de betyr det samme. I og med at det ikke finnes klare grenser som skiller ordenes innhold fra hverandre brukes de ofte om hverandre. Dessverre brukes de i våre største media på en bevisst feilaktig måte for å skape et inntrykk overfor opinionen om at verden er slik makthaverne og deres følgesvenner i de store media vil at folk skal oppfatte den.

Diskriminering betyr at ulike regler gjøres gjeldende for medlemmer i ulike grupper. Behandlingen av mørkhudete i USA eller vår behandling av samene er eksempler på dette.

Etnisk rensing betyr at en folkegruppe driver ut en annen fra et område for å overta dette området sjøl. Den jødiske staten Israels behandling av palestinerne eller kroatenes behandling av serberne er aktuelle eksempler på dette.

Folkemord er forsøk på å utrydde (drepe) hele folkegrupper. Det som nylig foregikk i Rwanda eller på Øst-Timor er eksempler på dette.

Folkemord er altså verst og forekommer heldigvis sjeldent, mens diskriminering finner en fortsatt i de fleste land med ulike folkegrupper. Dreping forekommer både i forbindelse med både diskriminering (eks. KU Klux Klan) og etnisk rensing (skyting av palestinerne under protestaksjoner), men skjer bare planmessig og målrettet under folkemord.

I Kosovo var ifølge statistikken ca 55% av befolkningen Kosovo-albanere i 1945. I 1995 var andelen steget til 85%. Dette kan vanskelig tolkes som folkemord og i hvert fall ikke som etnisk rensing av albanere. Ser en på tallene isolert sett er heller den motsatte konklusjonen mer nærliggende. Etter Natos bombing og okkupasjon er det nesten ikke serbere igjen i provinsen.

Kosovo er altså nå nærmest etnisk renset for serbere og sigøynere, i tråd med KLA-geriljaen ønske som er et Stor-Albania. Det var denne geriljaen som Nato og rævadilteren Norge støttet ved å ødelegge Jugoslavia med bomber i 1999. I årene før denne bombingen støttet Nato og Norge Kroatias etniske rensing av mellom en halv og en million serbere særlig fra områdene i Krajina og Slavonia. Da strømmen av serbiske flyktninger ble vist i våre medier var reporterne nesten begeistret over det som skjedde. Ingen snakker lenger om dette . ikke et kritisk spørsmål stilles om våre medias rolle og holdning til det som den gang skjedde.

Europas største gruppe fordrevne, eller etnisk rensete, er i dag den nesten ene millionen serbere som forkommer i flyktningeleirer i et utbombet Serbia. NATO og Kroatia er hovedarkitekten bak denne etniske rensingen og Norge har vært med på dette.

Likevel fortsetter våre store medier å omtale Jugoslavia som den nasjonen som stod bak etnisk rensing og at NATO grep inn for å hindre etnisk rensing, slik tyven skriker: Stopp tyven! for å avlede oppmerksomheten.

Knut Lindtner
Leder NKP i Nordland

Print Email

Farlige Cuba?

Norge er et av verdens rikeste land. Vi henter enormt med olje fra Nordsjøen og har tatt lange steg fra nisseluelandet til en stat som på mange måter har gjort seg bemerket i verden. Men på storhetens alter ligger et offer som er vanskelig å godta. Hvor ble det av folkets kollektive goder? Hvor gikk helse-Norge, og hvor ble det av den sosiale boligpolitikken? Hvem bryr seg om den norske grunnloven som stadfester folkets rett til arbeid? Hvorfor skal alt gå den gale veien når vi har ressurser nok å ta av?

Cuba er et fattig land, ikke minst grunnet USAs boikott av dette lille kjempende landet. Norge som kjemper om den store verdensherskers gunst, lar seg lett rive med og istemmer FY-koret. Den enslige blå svalen (John Alvheim) som modig ytret sin positive overraskelse, har ganske sikkert fått på pukkelen når dette skrives. Men kanskje det ligger en aldri så liten redsel på lur blant våre styresmakter. En redsel for at saker og ting skal komme frem i lyset og at Ola Nordmann vil stille et spørsmål om hvorfor Norge ikke er i stand til å gi folket de samme godene.

Cuba har gratis skole av høy kvalitet, og gratis helsetilbud til alle. Cuba er videre på verdenstoppen i medisinsk forskning og har mer enn dobbelt så mange leger pr. innbygger som Norge. Videre finnes et sosialt nettverk som sikrer at ingen sulter, selv om matmangelen har vært katastrofal i flere år på grunn av boikotten. Cubas befolkning skal ikke betale for å være syke, og de betaler heller ikke for den nødvendige legesjekk to ganger i året som alle tilbys. Cuba har videre oppnådd høy levealder og en barnedødelighet som er mindre enn i USA.

Her hjemme lukker vi villig øynene for det cubanske folkets sosiale goder og lar eksilcubanere være "sannhetsvitner" om denne såkalte ufrie og udemokratiske staten. Vi lar oss forlede til å avsky et system som angivelig har fratatt folket friheten, og vi er så lykkelige over å bo i et demokratisk land at vi gladelig betaler dyrt for våre fysiske skavanker og gremmes over at vi aldri hadde råd til å ta den utdannelsen vi ville. Ingen spør om hva demokrati i virkeligheten er, og ingen av makteliten i Norge ønsker at spørsmålet skal tas opp i sin dypere mening.

Det ryktes at norske reiseselskaper har kuttet ut Cuba som reisemål, og det er vel ikke akkurat de mest positive sidene ved dette landet som bringes til torgs i våre massamedia. Er Cuba blitt farlig? Hvorfor skal nordmenn fortsatt holdes uvitende om de goder vårt rike land utmerket godt kunne gjennomført. Norge med sine oljemilliarder kunne blitt en ener og et eksempel for verdens folk.

Det fattige Cuba har oppskriften.

Birgit Skjæret, NKP
p.t. Marmaris, Hellas

Print Email

I pengenes verden

«Vi har nesten ikke penger» fortalte et pensjonert ektepar i det tidligere DDR, «men hva skal vi med penger, når vi får alt det vi trenger til et godt liv». Ikke minst hadde de dengang gratis lege, tannlege og medisiner.

Det mikronesiske Stillehavs-folket hadde heller ikke penger, før deres øyrike ble prøvefelt for atomvåpen. I dag har de dollar, T-shirts, junk-food og narkotika. Deres gamle selvbergende samfunn har gått i oppløsning, vesentlig på grunn av kapitalens verdinormer.

Det er disse verdinormene som styrer verden i dag, og velstand regnes etter kapitalistiske mål. Den nasjon som tjener mest, regnes som et rik, og her har Norge sin naturlige plass. "Vi har det så godt i Norge" er en vedtatt sannhet, uansett hvor mange bostedsløse som finnes. Det hevdes at mange som lever på eksistensminimum har seg selv å takke. Trass i at mange av våre unge går til grunne av mangel på fremtidshåp, sier myndighetene at ingen stat er så sosial og demokratisk som vår egen.

Det norske klassesamfunnet er av gammel dato. Men hvorfor er det ingen som reagerer på retningen det har tatt de siste årene? Mens oljelandet Norge samler opp milliarder og lar rikfolket utfolde seg uhemmet, kuttes tilbudene for folk flest. Det er på tide å stille et nytt spørsmål: Er det holdbart å si at ingen er på eksistensminimum i Norge?

Det er de mest ubemidlede som ofrer relativt mest på matmoms, skyhøye husleier og transport. Det er de som mangler kontanter til legevakta eller må lide i stillhet når tannpinen melder seg. Det er de som har minst sosial kontakt og fritidstilbud.

Hvis livskvalitet skal ha noen mening, må denne negative utviklingen vendes til noe bedre.

Birgit Skjæret
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

Slurv i Cuba-program

Fakta på lørdag i NRK 1 sendte nylig den canadiske filmen "Castros gull. På jakt etter sunkne skatter".

Det heter i programomtalen "I denne dokumentaren får vi et førstehånds innblikk i dykkernes arbeid og det politiske spillet rundt".

Men aktualiteten er så som så. Filmen er fra 1995. Den driver harselas med Cubas styresett, men er også prega av slurv. En feil er temmelig drøy. Det blei vist en skulptur som skulle være av Lenin. Vi kommunister setter sjølsagt pris på avbildninger av Lenin verden rundt, og i de tusen hjem. Men filmen viser en byste av José Martí (1853-95), Cubas nasjonalhelt som falt i frigjøringskrigen mot Spania.

Burde ikke NRK utøve kvalitetssikring mot slike blundere? Eller er uvitenhet om historiske personer på veg inn i NRK?

Torstein Engelskjøn
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

Norges Banks fordelingspolitikk

Når pengemengden er for stor i det norske markedet og det er fare for en økende inflasjon har nå Norges Bank fått fullmakt til å regulere mengden penger som flyter omkring. Dette gjør banken nå ved hjelp av rentene. Disse settes opp og ned uten hensyn til hvem dette rammer og hvem dette tjener. Den siste rentehevningen rammer naturligvis unge som er i ferd med å etablere seg i et sinnsykt dyrt boligmarked.

I stedet for å inndra penger fra de rikeste, (for eksempel ved økende skatter på de store formuene) som også ville være en aktiv fordelingspolitikk, unndrar politikere seg sitt politiske ansvar og overlater jobben og det tilsynelatende ansvaret til Norges Bank. Men dette er også uttrykk for en valgt politikk.

Rentehevningen rammer i hytt og pine og helst de som tåler det minst.

Men landet skal ikke lenger politisk styres av regjering eller Stortinget, men av markedet og Norges Bank. At Arbeiderpartiet vil falle enda lenger på gallupen følger av seg selv. Men den politiske maktesløsheten og passiviteten overfor et marked uten moral eller sosiale antenner, forteller oss om en politisk fallitt hvor de fleste gamle ideer og idealer nå er forlatt.

Det er uttrykk for at Fr.P.s politikk nå i større elle mindre grad nå har slått gjennom i alle de etablerte politiske partiene og navnet på den politikken er ”Jungelens Lov”. Norges Bank bare ser til at denne loven gjøres gjeldende slik politikerne har bestemt.

Knut Lindtner
Leder NKP i Nordland

Print Email

Fornuftig bruk

Ifølge VGs forside bruker Kjell Inge Røkke 1. milliard kroner på seg selv. Er dette en fornuftig bruk av pengene? For eksempel dør det 35000 barn daglig som følge av sult eller sultrelaterte sykdommer.

Men i en prioritering mellom Kjell Inge Røkke og alle disse barna er altså valget klart.

Det skremmende er at deler av vår befolkning godtar dette vanviddet uten videre. For det er ikke Røkke som har skapt alle disse verdiene som han pøser ut til egne behov. De er skapt av andre men fordelt til Røkke av det samme systemet som daglig dreper disse barna.

Røkkes prioriteringer og døden i U-landa er to sider av samme sak.

Knut Lindtner
Leder NKP i Nordland

Print Email

INGEN NAZISTER I OSLOS ELLER NOEN ANDRE GATER I NORGE

Vi er de seneste dagene blitt kjent med at nazister ønsker å marsjere for å markere Rudolf Hess' dødsdag. En slik marsj under nazistiske symboler med støtte til en ideologi bygget på menneskeforakt kan vi aldri godta. Marsjen er et hån mot de som ga sitt liv for frigjøringen fra nazismens åk under den annen verdenskrig, med sin hyldest til krigsforbryteren Rudolf Hess, en mann dømt for forbrytelser begått mot menneskeheten under nazismens faner. Nazistene ønsket å marsjere i Oslo, men politiet fant en ikke-politisk grunn til å gi en tillatelse, og nå ser de seg om etter et annet sted å arrangere marsjen.


Nå har det norske samfunnet sjansen til å avvise disse elementene en gang for alle. Politikere og andre som har mulighet, vær deres ansvar bevisst og sett en stopper for denne typen markeringer. Oslo og Akershus distrikt av Norges Kommunistiske Parti, mistet under siste krig, mange av sine medlemmer. De var patrioter som gjorde Norges sak til sin, og ga det største man kan gi for en sak - sitt liv. På denne bakgrunn og fordi nazismens ideologi bygger på et menneskesyn vi kommunister for alltid vil bekjempe, oppfordrer vi Oslos innbyggere til å delta i protestene mot nazistenes marsj.

Forby nazi-marsjen! Ingen nazister i Oslos eller noen andre gater i Norge! Send nazistene dit de hører hjemme - på historiens søppelfylling!

Oslo og Akershus NKP
v/ Frank M. Næss, leder

Print Email

Jagland på kanten?

Om Cubas ambassade hadde invitert en del ordførere fra Senterpartiet og SV og Journalister fra Friheten og Klassekampen til Havanna, og Cubas utenriksminister der hadde anbefalt alle som ikke likte Stoltenberg å samarbeide for å bli kvitt ham, ville vi hørt et ramaskrik i norsk presse om utidig og uvennlig kubansk innblanding. I følge Aftenposten har Norges ambassade i Beograd invitert opposisjonelle serbiske ordførere og journalister til Oslo, der de har møtt vår utenriksminister Torbjørn Jagland som inderlig har anmodet de om å samarbeide for å bli kvitt Jugoslavias lovlig valgte president Milosevic. Han overlot disse sågar en sum norske oljepenger til sitt virke.

Tidligere har jo byer i Serbia med borgerlige ordførere fått norsk fyringsolje, mens barna i byer med sosialistiske ordførere måtte fryse. Jaglands gjester kunne ifølge Aftenposten fortelle at verdens handelsblokade førte til sult og savn for vanlige folk og styrket Milosevic sin prestige, og Jagland ville derfor oppheve blokaden, men måtte spørre Schrøder, Bill og Tony først.


Når så Jaglands gjester kommer hjem igjen med sine sølvpenger, og kan fortelle at Jagland sa ”look at Kroatia” (som under krigen kjempet sammen med Hitler mot serbere og nordmenn) står vel Milosevic klar med håndjerna? Eller må vi omsider innrømme at USAs våpenindustri gjennom CIA har løyet massivt om serberne for å rettferdiggjøre de feige og folkerettstridige bombeangrepene også vi forøvet mot et folk som trodde på oss.

Om vi ser bort fra gamle vennskapsbånd, står vi allikevel overfor spørsmålet: Er det i samsvar med det internasjonale diplomatiets regler, når en utenriksminister oppfordrer til å kaste en folkevalgt statsleder som ikke har gått ut over sitt lands grenser, bare fordi denne ikke legger seg flar for storkapitalen?

Åge Fjeld
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

NKLs svik mot Nord-Norge

Vi har nettopp sett eit sterkt utspel frå ein nordnorsk fiskekjøpar om at Nord-Norge blir utarma, fordi både fiskekonsesjonar og råstoff hamnar sørpå. Ein stor del av det ubearbeidde råstoffet går direkte til EU-landa Danmark og Sverige. Så får vi ferdigvare tilbake derfrå til nordnorske frysediskar, ofte med misvisande firmanamn, slik at det skal sjå ut som om varen er produsert i nord. For eksempel er det noko som heiter "Nordkyn Produkter". Alle som ser på namnet, trur sjølvsagt at produksjonen har skjedd i Finnmark. Men nei! Med små skrift står firma-adressa: Ytre Enebakk!

"Nordkyn Produkter, Ytre Enebakk" - det smakar av vill parodi med Heide Steen som tyristsjef Johansen. Men det er faktisk ramme alvor! Og dette er ikkje det einaste eksempelet: Lofot-postei blir produsert i Bergen og Svolvær-postei i Fredrikstad, og diverse "ishavsprodukter" er produsert av Frionor i Trondheim eller Sverige. Lofoten fiskesuppe er produsert i Bergen. Og vi kunne halde fram ei god stund på samme vis, dersom vi undersøker hyllene og frysediskane i nordnorske butikkar.

Som medlem i Forbrukarsamvirket må eg dessverre vedgå at NKL er den verste svikaren mot Nord-Norge. På ein tilfeldig dag i Målselv fann eg berre litt saltfisk som var produsert i nord. Alle andre fiskeprodukt med prangande nordnorske namn var produsert heilt andre stader. Etter at dei har vore dobbeltkjørt med trailer i dagevis, i ei skodde av CO2-utslepp og med tvilsam oppbevaring og omlasting. Det er ikkje stort igjen av det "friske nordnorske" når denne prosessen er over.

Dersom begrepet " falsk markedsføring" skal ha noka meining, må det vere her. Reagerer dei ikkje på dette, kan vi legge ned Forbrukarrådet like godt først som sist.

Men dette grove misbruket av nordnorske namn viser ein ting: Dersom ein kan dokumentere at ein fiskevare verkeleg er produsert i nord, vil dette vere ein stor styrke for produktet, også i Sør-Norge og i utlandet. Det er derfor eit firma lar "Nordkyn" lyse på framsida, mens "Ytre Enebakk" blir gjømt bort på baksida. Ein skjemmes av den rette samanhengen, og er redd for at kunden skal oppdage sanninga.

Men så spør vel mange: Dersom det ikkje foregår produksjon i Nord-Norge, må vel forretningane ta det dei får?

For å kontrollere dette, drog eg til Rimi i Målselv. Der var det samme trasige vareutvalget som på Prix, med eitt unntak: Dei hadde fleire fiskesortar frå mange nordnorske firma. Fornøgd drog eg heim med steinbitfilet frå Bøstad i Lofoten. Men først konfronterte eg det lokale Prix med saka. Kunne ikkje dei gjere likeså? Da sa dei: "Det er NKL sentralt som styrer oss. Skriv til styret. Vi kan ikkje gjere noko."

Jaså? Har dei tilsette i NKL total munnkorg? Kva slags firma er eigentleg NKL, som tvingar sine folk til å teie still om kundane sine reaksjonar? Det er uprofesjonell kundebehandling. Slikt smertar oss som eit langt liv har oppfatta samvirkelaga som arbeidarrørslas butikkar. Her i Nord-Norge har NKL vore spesielt viktig for mange små lokalsamfunn.

Men det var før, det. Nå går firmaet i spissen for ei sjikanøs behandling av landsdelen. Og for bygder der Prix er einaste butikk, er det vanskeleg å skifte over når det einaste alternativet er dei som i mangedobbelt forstand "gjør den norske landsbygda billigere".

Eitt er i alle fall sikkert: Dersom nordnorske forbrukarar ikkje bryr seg, vil dei undergrave sin eigen landsdel, og bygda rundt oss vil råtne vekk. Mens vi sparer nokre få kroner i butikken, vil tusenlappane umerkeleg flagre ut gjennom pipa; for når bygda døyr, svinn verdien av huset inn til ingenting.

Framleis heiter det så pent at NKL blir demokratisk styrt av medlemmene. Men i realiteten er det "konkurransen" som styrer. Det er når vi legg varer i handlevogna at vi lar oss påvirke, og vi avlegg stemme ved kassa-apparatet. Dersom vi ikkje etterspør varer og tenester som gagnar vår eigen landsdel, stemmer vi i realiteten for at skolen og posten skal leggast ned, for at vi skal miste jobben, og for at huset vårt skal stupe i verdi.

Bør ikkje nordnorskingane bli litt meir egoistiske og innstilt på eigeninteresse? I så fall bør forretningskjedane få merke det, spesielt NKL, fordi vi ventar meir av dei enn av andre.

Harvig Sætra
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

Løgnhistorier om NorWatch avslørt

Adm. direktør i Tree Farms Odd Ivar Løvhaugen som tidligere i mai hadde framsatt påstander om at NorWatch hadde spandert øl på afrikanske innfødte for å få de meningene man ønsket om norske investorer som skoganalytiker Mads Asprem og Kjell Inge Røkke - begge medeiere i Tree Farms – har nå innrømmet at dette er løse rykter.

NorWatch er et prosjekt som drives i regi av Fremtiden i Våre Hender. En organisasjon som har miljøvern og solidaritet med tredje verden som grunntanke og som i motsetning til Bellona ikke mottar støtte fra næringslivet. NorWatch er et prosjekt for overvåkning av norsk industri i utlandet. Det velges ut prosjekter som norsk industri er involvert i flere steder i verden. Ved å oppsøke prosjektene og innhente informasjon fra flere kilder, lages det rapporter om selskapenes virksomhet og praksis.

Tree Farms er et slikt prosjekt med norske investorer bl.a. Kjell Inge Røkke som NorWatch har utarbeidet en rapport om. Da Kyotoavtalen åpnet for muligheten for salg av CO2 kvoter og opparbeiding av CO2 kvoter ved skogplanting, oppstod det et lukrativt marked for oppretting og salg av CO2 kvoter. Tree Farms har hatt som forretningside å kjøpe opp land i Øst Afrika for skogplanting for på denne måten å opparbeide seg CO2 kvoter som så kan selges til bl.a. Industrikraft Midt-Norge som ønsker å bygge et gasskraftverk på Skogn.

NorWatch-rapporten brukte med rette et ord som nykolonialisme for å betegne Ugandaprosjektet til Tree Farms. Der planting av hurtigvoksende eukalyptus på et 5000 hektar stort område, fører til at 8000 bønder og fiskere mister sine hjem og sitt livsgrunnlag. Området leies for 50 år med en leie på 26 kroner pr. hektar pr. år. Tree Farms leieareal vil ha bundet 500 tonn CO2 etter 25 år, med en kvotepris på 125 kroner gir det inntekt på 266 millioner kroner. Leien av arealet vil i løpet av samme periode utgjøre rund en prosent av dette beløpet.

NorWatch rapporten maktet å skremme Industrikraft Midt-Norge til å gå fra opsjonsavtalen selskapet hadde med Tree Farms i Uganda, men den setter ikke full stopp for Tree Farms virksomhet i Øst Afrika. Selskapet har også lignende prosjekter i Tanzania. Det som gjorde situasjonen i Uganda spesiell er at Tree Farms kjøpte jorden direkte av den Ugandiske stat som eier jorden. Dermed ble jorden som 8000 bønder og fiskere bor på solgt uten at de har hatt noe som helst kompensasjon eller innflytelse over beslutningen.

Derfor er dette bare en halv seier ettersom hele systemet med kjøp og salg av CO2 kvoter er råttent. Det er et system som i utgangspunktet kan se tilforlatelig ut, og som gir en økonomisk stimuli for skogreisning og bevaring av bestående skogarealer. Men praksis viser oss at dette systemet bare åpner for en ny dimensjon i det samme gamle utbyttersystemet med U-land som ensidige råvareprodusenter. Nå skal videre vekst i energibruk i det velfødde vesten på nytt gå på bekostning av u-lands muligheter til vekst. Kostnadene ved å gjøre store områder ubrukelige for andre formål ved skogplanting skal i sin helhet ramme de landene som ikke har deltatt i det forbruket som gjør dette nødvendig. Og selvsagt skal profitten i systemet nok en gang tilfalle griske investorer, og ikke u-lands befolkning.

Kjell Moen
Norges Kommunistiske Parti

Print Email

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!