Arbeidsprogram 1986-1989

FRED
ARBEID
SOSIALISME

NKP
ARBEIDSPROGRAM
86-89

Norge under Høyrestyre

Blant de forholdene som preger Norge i 1985 er:
• Landet knyttes stadig nærmere til USAs atomstrategi.
• En arbeidsledighet vi må tilbake til tredve-åra for å finne maken til.
• Køer som bare blir lenger foran sykehus, sykehjem og aldersinstitusjoner, samtidig som det åpnes for et klassedelt helsestell med tilbud til dem som kan betale.
• Skattelettelser for rikfolk og oppmuntring av børsspekulasjon.
• Bokostnader som i mange tilfelle spiser opp halvparten og mer til av en normal nettolønn.
•En rasering av kommuneøkonomien, som gjør at kommuner og fylkeskommuner ikke lenger kan opprettholde et tilstrekkelig tilbud innenfor eldreomsorg, offentlig transport, utdanning og tiltak for ungdom.
•En mediasituasjon preget av at sterke kapitalkrefter får stadig mer kontroll over informasjonen i samfunnet, med uopprettelige konsekvenser for demokratisk debatt og meningsbryting som resultat.

Problemene kan ikke løses alene gjennom sektorvise tiltak innen helsepolitikken, boligpolitikken eller sysselsettingspolitikken. Når vanlige folk på område etter område opplever økte problemer, skyldes det de gjentatte krisene i de kapitalistiske landene og den samlete politikken Høyre står som den fremste representanten for. Hensikten med denne høyrepolitikken - det som binder sammen bolig- og skattepolitikk, industripolitikk, mediepolitikk, sosial- og helsepolitikk m.v. - er å omfordele de økonomiske og politiske ressursene i samfunnet, bedre kapitalens profittbetingelser og styrke kapitalkreftenes kontroll over alle deler av samfunnet. Folk flest må betale for dette i form av reduserte offentlige ytelser, større arbeidsløshet, høyere kostnadsnivå, reduserte muligheter til demokratisk medinnflytelse.

Et samlende alternativ til høyrepolitikken er blitt tvingende nødvendig. Det er den fremste lærdommen etter fire år med Willoch. Norges Kommunistiske Parti ser som sin fremste oppgave å bidra til å utvikle og virkeliggjøre et slikt alternativ.


Hovedpunktene i valgprogrammet vårt er:

En politikk for nedrustning og fred.
Fredsspørsmålet er overordnet alle andre spørsmål. Den norske regjering kan i dag best bidra til å bevare freden i verden ved å gjenreise Norges nasjonale handlefrihet, trekke Norge ut av USAs atomvåpenstrategi og ta initiativ til tillitsskapende tiltak mellom Øst
og Vest.

Det første viktige skritt må være forpliktende vedtak og initiativ for å traktatfeste Norden som atomvåpenfri sone.


Handlingsplan mot arbeidsløsheten
Det er nå nødvendig med et program for å redusere arbeidsløsheten og samtidig løse nødvendige oppgaver i samfunnet. NKP foreslår derfor en ny handlingsplan mot arbeidsløsheten. Den vil kreve en årlig bevilgning på 5 milliarder kroner og gi minst 20000 arbeidsplasser.


En alternativ økonomisk politikk
Landet trenger nå en ny alternativ økonomisk politikk som betyr et brudd med kapitalismens kriseløsninger. Den må bestå av gjennomgripende tiltak som sikrer at sentrale beslutninger om kredittgivning, investeringer, produksjon, utenrikshandel og prisfastsetting blir underlagt demokratisk kontroll og styring.

En slik politikk kan bare sikres av arbeiderbevegelsen når den bruker sin regjeringsmakt til å begrense storkapitalens makt, og blir støttet aktivt av en fagbevegelse som utvider sin innflytelse på bedriftene og i samfunnet.


Ideologisk kamp mot Høyre-mytene
Høyrebølgen består blant annet av myter om privatkapitalismens fortreffelighet. Myter som er flere hundre år gamle og som mange trodde ble utryddet under krisa i 30-åra. Den gangen som nå er det storkapitalen som har interesse av å gjenreise kapitalismen, mens alle andre grupper rammes av hardere utbytting. Mytene selges til de yngre generasjonene, og med en viss suksess. For å styrke kapitalismen opplever vi imidlertid at høyrekreftene plukker mytene fram igjen.

Det kapitalistiske system er gjennom sin historie jevnlig rammet av økonomiske kriser og stor arbeidsløshet Dette er ingen tilfeldighet, men noe som ligger i kapitalismens natur. Men Høyremytene vet å fortelle at dette skyldes arbeidsfolks lønnskrav, dårlig konkurranseevne og for høyt offentlig forbruk.

Samtidig med at børsspekulantene som tjener titalls millioner uten å arbeide framstilles som forbilde iden borgerlige presse, benekter Høyre at det foregår utbytting av lønnsarbeiderne i dag.

Når Høyre overfører beslutningsmyndighet fra offentlige, folkevalgte organer til private kapitalgrupper, kaller de det avbyråkratisering. Avdemokratisering er det riktige navnet. Når Høyre slipper storkapitalen inn i media snakker de om mangfold. I virkeligheten legger de grunnlaget for monopolisering av informasjonskanalene.

Høyremytene blir brukt for å blokkere utvikling av klassebevissthet, solidaritet og samfunnsansvar. Hensikten er å få folk til å godta en krisepolitikk som bare storkapitalen tjener på. Derfor må Høyres ideologiske myter bekjempes.


For en nasjonal sikkerhets- og utenrikspolitikk

I 1985 står verdens folk overfor nye utfordringer og muligheter. På den ene siden har utplasseringen av de amerikanske Pershing II og krysserrakettene i Vest-Europa skapt en ny strategisk situasjon som har ført til økt spenning og ny omdreining på rustningsspiralen. Situasjonen er blitt ytterligere forverret gjennom Reagan-administrasjonens planer om å militarisere verdensrommet.

På den annen side kan vi med tilfredshet notere at det er kommet igang nye forhandlinger mellom USA og Sovjet-Unionen i Genève - forhandlinger som også omfatter romvåpen.

For at disse forhandlingene skal munne ut i en avtale om reell nedrustning må fredsbevegelsen i alle land forsterke sin kamp for avspenning nedrustning og fred på tvers av partipolitiske skillelinjer.

Gjennom sin jakt på militær overlegenhet og førsteslagsevne bærer USA hovedansvaret for den økte spenningen, men Norge har gjennom NATOs-dobbeltvedtak et alvorlig medansvar. De seinere åras norske regjeringer har handlet i strid med vårt lands sikkerhetsinteresser. Gjennom sin servile holdning til USA og gjennom direkte militære tiltak på vårt eget område har regjeringen medvirket til at Norge mer og mer er blitt innlemmet i den globale amerikanske atomstrategien.

Norsk industri blir i økende grad delleverandør for deinternasjonale monopolene som er drivkreftene i opprustningen og blir dermed et redskap for de mest reaksjonære og krigerske imperialistiske krefter.

Det må velges et Storting som kan stake ut en norsk freds-politikk som ivaretar landets nasjonale sikkerhetsinteresser og bryter med underordningen under USAs politikk.


En nasjonal sikkerhetspolitikk
Norges nasjonale suverenitet og sikkerhet må først og fremst trygges ved en konstruktiv fredspolitikk og ved utbygging av økonomiske og kulturelle forbindelser og tillitsskapende tiltak mellom Øst og Vest. Sluttakten fra Helsinki staker opp veien for det tillitsskapende arbeidet som må danne grunnlaget for en slik politikk for fredelig sameksistens. Landets militære forsvar må bygges ut for å løse nasjonale forsvarsoppgaver, og ikke som nå bli stadig mer redusert til et element i USAs globale militærstrategi.


Norden som atomvåpenfri sone
Det nye Storting og den nye regjering må straks fatte vedtak om og ta initiativ til å traktatfeste Norden som atomvåpenfri sone. Dette vil være det viktigste bidraget og det mest konkrete tiltaket for å få til en avspenning i Norden. En atomvåpenfri sone vil også være Nordens beste bidrag når det gjelder å dempe den internasjonale spenningen og minske faren for en atomkrig. En traktatfestet sone vil virke inspirerende og mobiliserende på nedrustningsarbeidet i hele verden. Norden som atomvåpenfri sone vil spesielt være en stimulans i arbeidet for et atomvåpenfritt Europa.

Tiden er inne til at Norden tar det første skrittet. Finland har gjennom årtier gått inn for Norden som atomvåpenfri sone. I Sverige er det et klart flertall for det samme i Riksdagen. I Danmark har Folketinget gått mot å bevilge midler til utskytningsramper for de nye Euro-rakettene og gitt sin støtte til sonesaken.

Nå er det bare Norge det står på.

Betydningen av en sone i Norden er blitt ennå større ved at Sovjetunionen har erklært seg rede til å garantere en slik atomvåpenfri sones status, og signalisert vilje til å komme med vesentlige tiltak på sitt eget territorium og i tillegg sagt seg villig til å drøfte atomvåpenfri status for Østersjøen.


Norges utenrikspolitikk må bli fredspolitikk
Norges utenrikspolitiske initiativer må tjene fredens sak:

Norge må innenfor NATO gå imot utprøving og utplassering av nye våpensystemer som øker usikkerheten og fører til økt opprustning som romvåpen, nøytronbomben, nye høyteknologivåpen og en omfattende utplassering av krysserraketter i nordlige havområder.

Norges regjering og Storting må ta initiativ, spesielt innenfor NATO, til å få stoppet enhver videre utplassering av de nye amerikanske mellomdistanserakettene i Vest-Europa. Dette vil ha en gunstig virkning for de pågående forhandlingene i Genève, og er særlig viktig nå etter at Sovjet-Unionen ensidig har gått til stans i utplasseringen av sine mellomdistanseraketter.

Norge må innenfor NATO aktivt bidra til at NATO og Warszawapakten inngår en avtale som forbyr bruk av atomvåpen og kreve at NATOs militærdoktrine som forutsetter førstebruk av atomvåpen, blir endret.

Norge må støtte alle initiativ for fastfrysing av atomvåpenarsenalene, og alle forslag om nedrustning i Øst og Vest, som følger prinsippet om lik sikkerhet. Norge må arbeide forat det inngås en avtale mellom NATO- og Warszawapaktlandene om ikke-anvendelse av militær makt.

Gjennom slike tiltak vil det skapes et klima som gjør mulig en samtidig oppløsning av de militære blokkene i Europa. Ved slike initiativ kan Norge bli et foregangsland for fredens sak. Nå er vi en brikke i USAs militærpolitiske maktspill.

Dette vil være Norges NEI til opprustning og kald krig - Ja til fredelig sameksistens, avspenning og nedrustning. Bare en politikk basert på disse hovedlinjene kan være en norsk fredspolitikk i dagens alvorlige situasjon.


Norsk brudd med USAs atomstrategi
Norge må bryte med USAs og NATOs atomstrategi. En norsk sikkerhetspolitikk som tjener fredens sak og lavspenning i nord krever at COB-avtalen sies opp. Denne avtalen stiller en rekke norske flyplasser til disposisjon for amerikanske kampfly som kan utstyres med atomraketter.

Det samme gjelder avtalen om forhåndslagring av tungt amerikansk militært materiell i Trøndelag.

Norge må ut av Awacs-systemet som gjør oss delaktige i USAs spionasjesystem mot Sovjetunionen. Det samme gjelder militære lytte- og peilestasjoner på norsk territorium.

Alle disse installasjonene er elementer i USAs globale militærstrategi og innebærer en trussel mot vårt folks sikkerhet fordi de gjør oss til bombemål.


Internasjonal solidaritet
Internasjonal solidaritet med undertrykte som kjemper for sosial og nasjonal frigjøring har alltid vært en hovedsak for arbeiderbevegelsen. Solidaritetsarbeidet er også fredsskapende arbeid. Nykolonialisme, sosial undertrykkelse og fattigdom utgjør en krigstrussel i flere land og regioner; i dag først og fremst i Midt-Østen, Asia, Latin-Amerika og Det sørlige Afrika.

NKP vil arbeide for støtte til de nasjonale og sosiale frigjøringsbevegelsene i deres kamp for selvstendighet og demokrati. Vi vil kreve at den norske regjeringen gir aktiv økonomisk og politisk støtte til progressive regjeringer og frigjøringsbevegelser, bl.a. gjennom prioritering av U-hjelpsmidler. Nicaragua må nå gjøres til et av hovedsamarbeidslandene for norsk u-hjelp. Videre krever vi at den følger opp internasjonale sanksjoner mot Sør-Afrika og andre undertrykkelsesregimer og trekker tilbake sin anerkjennelse av Pol Pot-regimet som regjering i Kampuchea.


Rett til arbeid - utvidet demokrati

Norge er et av de få land i den vestlige verden som har en egen grunnlovsbestemmelse som pålegger myndighetene å sørge for at hvert arbeidsdyktig menneske skal sikres arbeid. Dette gir Storting og regjering et særlig ansvar.

Grunnlovens §110 skulle dessuten gi den enkelte arbeidstaker et særlig vern, men hva opplever vi?

En arbeidsløshet som er den største siden 30-åra. Over 60.000 er registrert uten arbeid. Tar vi med folk på tiltak er tallet ca. 100.000.

En stor del av de arbeidsløse er ungdom som går ut av skolen uten jobb eller mulighet for videre opplæring.

Å ha en jobb å gå til er grunnlaget for trygghet, for et menneskeverdig liv.

Arbeidsløshet betyr mindre økonomisk vekst, sløsing med materielle og menneskelige ressurser. Den betyr at samfunnsviktige oppgaver blir uløste. Direkte koster det stat og kommune over 80.000 kroner pr. år at et menneske går arbeidsløs. Det er da lett å regne at 100.000 arbeidsløse koster mellom 8 og 10, milliarder kroner i året. Det direkte produksjonstapet for samfunnet som helhet er enda større.

Hvorfor er det arbeidsløshet?
Retten til arbeid er en grunnleggende menneskerett. For arbeiderbevegelsen er det en av de aller viktigste menneskerettighetene, men denne rettigheten krenkes hver dag i Norge som i andre kapitalistiske land.

I et kapitalistisk samfunn kan denne menneskeretten aldri innfris fullt ut. Det som her bestemmer om en produksjon skal opprettholdes er verken behovet for produktene eller hensynet til de arbeidende. Det bestemmende er om produksjonen gir fortjeneste - og minst like stor avkastning som hvis kapitalen var plassert i annen virksomhet i Norge eller i utlandet.

Økonomien ledes ikke etter en samlet plan ut fra samfunnets og folkets behov, men ut fra storkapitalens ønsker og behov. I et slikt samfunn blir det regelmessig overproduksjon, kriser og arbeidsløshet. Selve det kapitalistiske systemet framkaller det. Så lenge dette systemet består, vil heller ikke krisene og arbeidsløsheten kunne fjernes. En av de alvorligste utfordringene for arbeiderbevegelsen i vår tid er at krisene og arbeidsløsheten har økt i omfang og alvor i 70-80-årene,uten at regjeringer og parlamenter i de kapitalistiske land har evnet å snu prosessen.

Bare et sosialistisk økonomisk system kan avskaffe arbeidsløsheten. Da vil de viktigste bedriftene og bankene være overtatt av samfunnet. Produksjonen vil ledes etter en samfunnsmessig plan der folkets behov og ikke noen få private eieres fortjeneste vil være det overordnede målet. Det sosialistiske samfunnet er framtidas mål også for arbeiderbevegelsen i vårt land.


Arbeidsløsheten kan bekjempes.
NKP krever en ny handlingsplan
Allerede i dag kan arbeidsløsheten reduseres vesentlig og nye arbeidsplasser kan skapes. Det er ressurser nok. Utenriksregnskapet har vist overskudd siden 1980 - ifjor ble det på 25 milliarder kroner. Statsbudsjettet har også vist overskudd. Statens utenriksgjeld er nedbetalt. Oljen gir betydelige inntekter hvert år.

Kapital eksporteres til utlandet og investeres der i stedet for i Norge. Det er store muligheter som ikke er utnyttet. Mange arbeidsoppgaver ligger og venter, ikke minst innen den offentlige sektor; i staten, i kommunene, i fylkene.

Norges Kommunistiske Parti la på sitt 18. landsmøte våren 1984 fram forslag til en statlig "Handlingsplan mot arbeidsløsheten", dette som et øyeblikkelig tiltak. Planen krever en ekstra bevilgning på 5 milliarder kroner på årsbasis som fordeles på fylker og kommuner til støttetiltak i industrien, til statlig virksomhet og økte lånerammer for Husbanken. Den vil kunne skaffe ca. 20.000 arbeidsplasser og bety bygging av 25.000 boliger med Husbanklån.

Statens nettoutgifter vil bli på mindre enn fem milliarder. Bare den reduserte arbeidsløsheten vil spare staten for utgifter på 1 milliard kroner.

Arbeidsløsheten er i dag alvorligst for ansatte i verkstedindustrien og bygningsindustrien. Handlingsplanen må, for å bli effektiv, følges opp med tiltak som tar hensyn til dette:

• Staten må styre utbyggingskontraktene i Nordsjøen til norsk verksteds- og anleggsindustri.
• norske redere må pålegges å bygge og reparere sine skip ved norske verft
• bedrifter som har særlig betydning for storsamfunnet eller lokalsamfunnet og som trues av konkurranse fra subsidierte utenlandske selskaper gis statsstøtte
• kjøpekraften heves for vanlige lønnstakere, slik at etterspørselen holdes oppe for norske hjemmemarkedsnæringer
• ungdomsgarantien om arbeid og utdanning til all ungdom under 20 år gjennomføres; dette arbeidet betales med tariffestet lønn
•arbeidstida reduseres til 35 timer pr. uke
•pensjonsalderen senkes til 62 år og gjøres fleksibel
•tallet på lærlingsplasser og elevplasser i de yrkesfaglige studieretningene må økes vesentlig
•arbeidsledighetstrygden må økes til full kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. 80-ukersregelen må fjernes.


Ny økonomisk politikk - begrensning av storkapitalens makt

Disse tiltakene vil redusere arbeidsløsheten vesentlig. På lengre sikt må disse kortsiktige tiltakene videreutvikles til en ny økonomisk politikk som angriper storkapitalens makt, en politikk hvor sentrale områder av det økonomiske liv blir styrt etter en samfunnsmessig plan. De viktigste punkter i denne politikken må være:
• Forretningsbankene og forsikringsselskapene må overtas av staten. Det samme gjelder bedrifter som trues med nedleggelse og som har avgjørende betydning for storsamfunnet og/eller lokalsamfunnet.
• Storkonserner må pålegges økonomisk ansvar for å opprettholde arbeidsplasser på ensidige industristeder og i lokalsamfunn der de har nøkkelbedrifter.
• Staten må ta ansvar for utbygging av næringsvirksomhet der dette er nødvendig for å dekke prioriterte behov.
• Samfunnets ressurser må kartlegges og tas i bruk for en planmessig utbygging av landet. Statens innsats for teknologisk forskning og utvikling må økes.
• Regjeringen må utarbeide en handlingsplan for å trygge norsk industri og sikre en demokratisk styrt omstillings-moderniserings- og utviklingsprosess i industrien. Her blir det nødvendig å utvikle metoder for å styre investeringene og å utnytte det potensiale som den faglærte arbeidskraften i industrien representerer.
• De viktigste områdene av vår utenrikshandel må legges under offentlig kontroll og reguleres gjennom langsiktige handelsavtaler. Landet må øke sin eksport til de krisefrie markedene i de sosialistiske land. Dette kan skape et betydelig antall arbeidsplasser, bl.a. i offshoreindustrien.
• Det må gjennomføres importregulering, som beskytter landets egen produksjon mot konkurranse fra de multinasjonale selskapene.
• Kontrollen med kapitaleksporten må bli strengere enn i dag og ikke liberaliseres slik Høyreregjeringen har begynt med.
• Utenlandske eierinteresser i viktige bransjer må nasjonaliseres.

Disse tiltakene er nødvendige for å sikre landets nasjonale selvstendighet og hindre kapitalflukt som kan rasere norske arbeidsplasser.


Demokratisk planlegging
For å sikre full sysselsetting og jevn økonomisk vekst og et varig brudd med kapitalismens krise må arbeiderbevegelsen vinne regjeringsmakten og bruke den til å begrense storkapitalens makt. Det bygges opp et demokratisk planleggingssystem der fagbevegelsen sikres reell medbestemmelse og forhandlingsrett overfor myndighetene om alle viktige sider som berører arbeidsforhold og lønnstakernes sosiale og økonomiske kår.
• Den økonomiske planleggingen må sikre jevn økonomisk vekst og arbeid til alle gjennom en planmessig utbygging og endring av næringslivet og en styrt innføring av ny teknologi.
• Det overordnede mål for planleggingen må være å dekke befolkningens materielle og kulturelle behov.


Velstand - trygghet rettferdig fordeling

Norge er et av verdens rikeste land. Sammenliknet med de fleste andre mennesker har folk i Norge det bra materielt.

Men en slik global sammenlikning kan virke tilslørende. Når det gjelder å utvikle det norske samfunn i en retning mot velstand, trygghet og rettferdig fordeling, må mye rettes opp!

Ulikhetene mellom grupper i befolkningen er store. Regjeringen har makt til å minske forskjellene, eller øke dem. Den nåværende borgerlige regjeringen har bidratt sterkt til å utdype ulikhetene.

Staten har tatt inn 30 milliarder kroner i oljeinntekter hvert år under Willoch-regjeringen. Tallet for 1984 er nesten 40 milliarder kroner. I fireårsperioden 1977-81 da Arbeiderpartiet hadde regjeringsansvaret var oljeinntektene tilsammen "bare" 56 milliarder kroner. I Willochs regjeringstid har altså oljemilliardene økt enormt, men det har også arbeidsløsheten. Samtidig har kommunene og fylkeskommunene stadig større vansker med de oppgavene staten har pålagt dem å løse. Oljemilliardene har Willoch brukt til å betale ned statens utenlandsgjeld, og nå låner han bort penger bl.a. til USAs våpenprodusenter!

Vårt samfunn står overfor store utfordringer og endringer. Fram mot 1990 øker antallet pensjonister, samtidig fødes færre og færre barn. Den vitenskapelig-tekniske revolusjon skaper store endringer på arbeidsmarkedet. Alt dette skjer raskt. Politikerne tenker sektorvis på sitt spesialfelt og bare for en valgperiode av gangen. Plan mangler.


NKP krever en ny skatte- og fordelingspolitikk
• Skattebyrdene må omfordeles til fordel for folk med små og mellomstore inntekter. Den direkte skatten på årsinntekter under 100 000 kroner må senkes betydelig.
• Det må innføres et indeksregulert rentetak, slik at 40% av rentene på personlige lån og avbetalingskjøp kan føres til fradrag i skatten. Maksimalt beløp som kan trekkes fra må settes til 20 000 kroner. Personinntekt og næringsinntekt må skilles før rentetak innføres.
• Fylkesskattekontorene, ligningskontorene og politiet må styrkes i kampen mot skattesnyteri og økonomisk kriminalitet.
• MOMS på boligbygging må refunderes og fjernes på matvarer og husholdningsstrøm.
• Beskatningen må skjerpes på gevinster av tomtesalg, kursstigning på verdipapirer og andre former for spekulasjonsfortjeneste.
•Vanlige boliger og fritidshus fritas for eiendomsskatt.
•Avskrivningsreglene må skjerpes og mulighetene for skattefrie fondsavsetninger innskrenkes.
• Arbeidsgiveravgiften til folketrygden må legges om, slik at produksjonsverdien og ikke utbetalt arbeidslønn legges til grunn. Dette vil være til fordel for de arbeidskraftkrevende små og mellomstore bedrifter.
• Folketrygdens økonomi må sikres ved overføringer fra statsbudsjettet. Ingen ny økning av medlemsavgiften.
• Barnetrygden må økes vesentlig.
•Prislovens fullmakter må brukes for å motvirke høye monopolpriser og begrense prisstigningen.
• Rentenivået må senkes.


Gjenreis den sosiale boligpolitikken
Den borgerlige regjeringa innførte såkalt "fritt" boligmarked høsten 1982. Det endret situasjonen på boligmarkedet radikalt. Prisene på boliger - også borettslagsleiligheter- ble med ett slag forhøyet i en grad som gjorde store grupper ute av stand til å klare boutgiftene til en bolig av rimelig standard. Pristakst-systemet ble gradvis fjernet også fra borettslagenes omsetning av leiligheter. Nå ble alt dyrt. Parallelt med dette ble Husbankens låne- og avdragsvilkår drastisk forverret. Utlånsrammene er redusert og avdragstida er satt ned fra 40 til 30 år. Husbankrenten er økt til 12,0%, og det må nå betales full moms på alle nye boliger. Momsen alene fordyrer en vanlig bolig med 80.000 til 100.000 kr. Reglene for bostøtte er strammet inn, boligbygginga er redusert under Høyre-styret, men det er prisnivået som har drevet folk bort fra boligkøene. Og de borgerlige skryter i dag av at de har redusert disse køene!

Når Husbankens lånerammer minskes må folk gå til det private lånemarked. Høyre har bevisst styrket de private kredittinstitusjonenes stilling på markedet for boliglån. Den sosiale boligpolitikken er snart en saga blott.

NKP går inn for å styrke boligkooperasjonen og det fellesskap den står for. Gjennom den kan den sosiale boligbyggingen gjenreises. Boligkooperasjonen må få festerett til alle større boligarealer og stå for utbyggingen av dem.


NKP krever at den sosiale boligpolitikken gjenreises ved at:
• Husbankrenta senkes til 8% som toppnivå, med en jevn stigning fra 4% til 8% over de 10 første årene.
• Avdragstida for Husbanklån økes til 60 år. De første 10 år gjøres avdragsfrie.
• Husbanken gis økte utlånsrammer som gjør det mulig å bygge minst 25.000 husbankfinansierte boliger pr. år.
• Husbankbelåningen må økes slik at den dekker 85-90% av byggekostnadene.
• Moms på boliger må refunderes i samsvar med Stortingets forutsetning fra 1970.
• Bostøtteordningen forbedres.
• Husbanken bør gi gunstige lån til utbedringer av boliger og skjerming mot støy.
• Husbanken må øke lånerammen til byfornyelse og miljøinvesteringer.
• Inngangsbilletten til en god bolig bør lettes for ungdom/unge familier ved et etableringslån ved første-etablering/familiestiftelse.
• Kommunene og boligkooperasjonen må tilby innskuddsfrie boliger, særlig med sikte på ungdom.
•Ved boligplanlegging og bygging må det tas rimelig hensyn til adkomst og bruksmuligheter for eldre og funksjonshemmede. Boliger må planlegges med det for øye at de skal fungere over flere generasjoners livsløp.
• I presseområdene må en vesentlig del av boligomsetningen fortsatt prisreguleres.
• Kommunene settes i stand til å føre en aktiv tomtepolitikk.Kommunale tomtekjøp bør finansieres ved grunnkjøpsobligasjoner.
• Det må føres effektiv priskontroll med byggevareindustrien og byggefirmaene.
• Det innføres forbud mot kontraktørvirksomhet i byggebransjen .


En oljepolitikk som tjener land og folk - ikke de internasjonale monopolene
Olje- og gassforekomstene på vår kontinentalsokkel er en ny og rik råstoff-energi og inntektskilde for landet. Oljen har et stort potensiale som råstoff for industriell foredling. I dag brennes det meste av oljen opp som energi. NKP går inn for:
• Framtidig oljeutvinning må prioriteres til foredlings-formål.
• For at oljen også skal tjene kommende slekter, må utvinningen skje etter en langsiktig plan som sikrer moderat utvinningstempo.
• Det må skapes et effektivt vern mot forurensningen av havet. Sikkerhets- og vernetiltakene må utbygges for å hindre arbeidsulykker og miljøkatastrofer. Oljevernberedskapen må bli et statlig ansvar.
• De folkevalgte organers kontroll med alle sider av oljevirksomheten må bedres. Oljedirektoratet og det øvrige offentlige kontrollapparatet må styrkes. All framtidig oljeleting, utvinning og foredling må skje i statlig regi av Statoil eller andre selskaper hvor staten har aksjemajoriteten. Utenlandske oljeselskaper må ikke få eierandeler på den norske kontinentalsokkelen.
• Oljeutvinningen må skje i et tempo som sikrer stabil sysselsetting i oljetilknyttet industri.
• Leiefirmaene må ut av oljevirksomheten.
• Inntektene fra olje- og gassutvinningen må brukes til høyt prioriterte oppgaver som kommer hele folket til gode, først og fremst ved å:
• Reise arbeidsplasser i industrifattige områder.
• Finansiere boligbyggingen, bygge ut helsestellet og skoleverket, forbedre vegnettet og bygge ut kollektivtransporten.
•Styrke kommunenes og fylkenes økonomi.
•Forbedre levestandarden for minstepensjonistene og andre grupper med lave inntekter.


Det norske bygdesamfunnet må bevares og styrkes
Norges Kommunistiske Parti går inn for å styrke næringsgrunnlaget på landsbygda, slik at det legges et økonomisk grunnlag for å opprettholde bosettingen. Mange norske bygdesamfunn trues av avfolkning. De mindre brukene spiller en særlig viktig rolle i jordbruket i vårt land. De står sentralt både i produksjon, sysselsetting og bosetting på landsbygda.

Det må derfor føres en landbrukspolitikk som sikrer de mindre brukenes plass i norsk jordbruk og hindrer en ytterligere nedlegging. Fram til år 2000 kan rundt 40.000 bruk bli nedlagt.

Sammen med en distriktspolitikk som fremmer foredling i bygdene av deres egne ressurser; jordbruksprodukter, skog og malmer, vil dette bidra til å opprettholde bosettingen i bygdene våre og trygge landets egen matforsyning.

NKP vil derfor arbeide for at:
• Jordbruksvarer som produseres ute i distriktene, i større grad også blir videreforedlet der.
• Landbrukspolitikken må bli mer differensiert og ta mer hensyn til bruksstørrelse og produksjonsform. Ensidig kornproduksjon må ikke gis spesielle fordeler.
• En mer rettferdig fordeling av inntektene som gir de mindre brukene bedre muligheter til å klare seg økonomisk.
• En produksjonstilpasning som hindrer overproduksjon. Til husdyrproduksjon må det kreves konsesjon.
• Landbrukspolitikken må fremme virkemidler som øker forbruket av eget for i husdyrproduksjonen i stedet for import av dyrt og valutakrevende kraftfor. Dette også som ledd i økt sjølberging.
• Forbrukersubsidiene må økes og moms fjernes på matvarer. Vanlige lønnstakere må få råd til å kjøpe de jordbruksproduktene som er på markedet.
• Dette vil samtidig styrke brukernes sjølbergingsevne og bidra til å opprettholde sysselsetting og bosetting.
• Bedre samfunnsmessig styring med den økte overmekanisering i jordbruket. Blant annet må samvirketiltak som fellesfjøs, fellesbeite, felles seterdrift o.l. støttes.
• Økte tilskott til nydyrking og grøfting og lettere adgang til rimelige lån til driftsbygninger.

De store skog og fjellområdene som eies av store private grunneiere, må tilbakeføres til samfunnet, til statlig kommunal eller almeningseie.

Norges Kommunistiske Parti ser en sterkere samfunnsmessig styring med produksjonen og virkemidlene i jordbruket som en avgjørende forutsetning for å opprettholde sysselsettingen og bostrukturen på landsbygda.


Fiske og fiskeindustri
Dagens situasjon i fiskerinæringa kjennetegnes av at sterke kapitalkrefter har trengt inn. Disse styrker sin innflytelse over både fisket og foredlingen, og det skjer en tilsvarende svekking av fiskernes samvirkebevegelse. Eksistensen til store fiskevær er helt avhengig av disposisjonene til et fåtall båteiere og private fiskeforedlere.

Norges Kommunistiske Parti mener at samvirkebevegelsen må gjenreises og styrkes. Det er en avgjørende forutsetning for at fiskerne skal kunne begynne å løse sine nåværende problemer og trygge sin framtid.

Ressursene i havet må vernes og forvaltes med tanke på framtida, havforskingen må få et sterkere økonomisk grunnlag, samtidig som nasjonale og internasjonale reguleringer må gjøres bedre for å finne et best mulig beskatningsmønster. NKP går inn for at:

• De store rederiene og snurperne må organiseres i regionale rederier. Det vil gi en fornuftig fordeling av råstoffet. Salg av moderne fiskefartøy ut av viktige fiskeridistriker må stanses.
• Særlig gytebestanden av torsk, samt ungfisk av de nye årsklassene, må beskyttes. Fiskerne må få økonomisk kompensasjon for nødvendig begrensning av fisket.
• De store foredlingsbedriftene må overtas av staten eller drives som samvirkeforetak, og satse på en bred foredling av råstoffet.
• Arbeiderne i fiskeindustrien må tilbys fagopplæring. De vil da stå sterkere i kravet om bedre lønns- og arbeidsforhold, samtidig som det gjør det mulig å ta i bruk nye produksjonsmetoder og nytt utstyr.
• Det opprettes et statlig organ som har ansvaret for eksport av fisk. Flerårige handelsavtaler vil bidra til å sikre næringa mot svingninger i markedet.
• Oppdrettnæringa må styres med konsesjon slik at det sikres en rimelig distriksvis spredning av anleggene. Anleggene må som hovedprinsipp ha lokale eiere. Fiskerisamvirket og kommuner og fylker må gå aktivt inn i utbygging av oppdrettsanlegg.


Samferdselspolitikk
NKP legger tre overordnede mål til grunn for sin samferdselspolitikk. Den skal:
- gi alle folkegrupper et rimelig samferdselstilbud som møter deres behov for både gods- og persontransport.
- gi et transporttilbud som samlet gir den beste samfunnsøkonomiske løsningen.
- gjøre forurensningen av miljøet og skadene på liv og helse minst mulig.

På grunnlag av disse prinsippene prioriterer vi følgende oppgaver:
• Mest mulig av langtransporten må overføres til båt og bane.
• Jernbanen må moderniseres og effektiviseres. Arbeidet med Nord-Norgesbanen må påbegynnes umiddelbart.
• Kystfrakterflåten må fornyes med hurtiggående båter. I en overgangsfase bør staten yte tilskudd til denne fornyelsen.
• Utbygging av kollektivtrafikken er nøkkelen til å nå målene i samferdselspolitikken. I byer og tettbygde strøk må persontrafikken i hovedsak besørges av kollektive løsninger.
• Skinnegående baner bør bygges ut, buss og drosjer bør få egne filer.
• Rutetilbud og takster må legges på et nivå som gjør det attraktivt og lønnsomt å bruke kollektive tilbud.
• Privatbilen er viktig for folks velferd i Norge, for mange er den også helt nødvendig for det daglige transportbehovet i arbeid og fritid.
• Avgiftssystemet for biler og bilbruk må legges om slik at det sparer små bruksbiler og rammer luksusbilen.
•Restriksjoner på privatbilbruk i byer og tettsteder må ikke innføres før kollektive løsninger foreligger.
• Trafikkproblemene i byene må heller ikke løses ensidig ved avgifter som rammer de med dårligst råd og størst behov. Folk med god økonomi eller firmabil vil uansett avgiftsnivå bruke bil.
• Trafikksikkerhetsarbeidet må opp-prioriteres. Utbygging av gang- og sykkelveier i byene og langs hovedveiene må forseres kraftig.
•Utbyggingen av kortbaneflyplassene som knytter større deler av befolkningen i utkant-Norge til hovedflynettet må forseres.


Trygging av samenes og nasjonale minoriteters rettigheter
• De etniske minoriteter i landet må sikres reell og juridisk rett til å verne og utvikle sin kultur og sitt språk. Først og fremst må de sikres undervisning i og på sitt eget språk og i sin egen historie og kultur.
• Samefolkets eksistens må trygges ved statlig støtte til utvikling og vern om deres næringsgrunnlag. Foruten reindriften må det også opprettes andre arbeidsplasser i de samiske bosetningsområdene.
• Alle tiltak som angår samenes næringsgrunnlag og kultur bør ledes av organer hvor samenes organisasjoner har avgjørende innflytelse.

En rekke nasjonaliteter har etterhvert bosatt seg og tatt arbeid i Norge. Disse gruppenes rettigheter må sikres:
• De må gis et utdanningstilbud som sikrer mulighetene til å beholde eget språk og egen kultur, og som samtidig styrker deres muligheter til å delta i det norske samfunnslivet.
• Det må settes inn tiltak for å fjerne den diskrimineringen mange innvandrere utsettes for på arbeids- og boligmarkedet.
• Det må slås ned på alle former for rasisme.


For en forsvarlig helse- og sosialpolitikk. Avvis privatiseringen
Den borgerlige regjeringen har innledet en politikk for å privatisere helsetjenesten.

Helsetilbudene blir dyrere, ansettelsesstopp øker arbeidsbyrdene for de ansatte i helseinstitusjonene samtidig som omsorgen for gamle og syke i institusjoner mange steder er svært dårlig. Nye moderne avdelinger i sykehus og sykehjem står tomme samtidig som hjelpeløse mennesker forkommer i ensomhet av mangel på
omsorg.

Det innføres egenandeler på helsetjenester og medisiner og de økes stadig.

Samtidig som den offentlige helsetjenesten på den måten bringes i vanry, legges grunnen for privat helsetjeneste av høyere kvalitet enn den offentlige for de som har penger nok til å betale ekstra for det.

Dette skjer ikke tilfeldig, men planmessig.

Den nye om helsetjenester i kommunene gjør ytelsene avhengig av økonomien i de enkelte kommuner/fylker. Det er nå stor fare for at de geografiske skjevhetene som allerede eksisterer vil forsterkes.

NKP mener:
• Eldreomsorgen må utbygges, vi må få flere sykehjem, utbygging av hjemmesykepleie og hjemmehjelp, eldresentra og aldershjem med bredt omsorgsopplegg.
• For å bedre tilgangen på personale i helse-institusjonene må arbeidsbyrdene lettes og det må bygges barnehager i tilknytning til arbeidsstedene.
• Primærhelsetjenesten må tildeles større midler. Bedriftshelsetjenesten må styrkes og løses administrativt og driftsmessig fra de bedriftene der den har sitt klientell.
• De lange ventetidene ved sykehusene for å få utført operasjoner koster samfunnet, produksjonslivet og enkeltmenneskene samlet milliardbeløp. Sykehuskapasiteten må utnyttes effektivt og økes der det er nødvendig. Utbyggingen av sykehjem må økes vesentlig.
• Systemet med egenandeler på helsetjenester og blå resept må fjernes. Prisene på medisiner må reduseres betraktelig
• Staten må stille nok midler til disposisjon for fylkene og kommunene slik at de kan fylle de oppgavene de er pålagt ved lover og forskrifter.
• Forebyggende sosialt arbeid blant barn og ungdom må prioriteres. Ungdomsklubbene spiller her en sentral rolle.
• Sosialkontorene må tilføres flere ressurser.
• Staten må utarbeide en minstestandard for tiltak for funksjonshemmede i kommunene. Minstestandarden må omfatte følgende tiltaksområder: - Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, avlastningsordninger, støttekontakter og eventuelt vaktmesterordninger.
• Det må bygges opp sentraler for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede i alle fylker. Viktige tekniske hjelpemidler må ytes gratis.
• Minstepensjonen må økes og indeksreguleres. Særlig unge uføre må få pensjonsrettighetene sine vesentlig forbedret.
• Funksjonshemmede må få reelle muligheter til utdanning og arbeid. Arbeidets betydning er fundamental for alle mennesker. Mulighetene til å kombinere trygd og arbeid må bedres.
• Attføringssektoren må styrkes ved utbygging av attføringssentre og vern av arbeidsplasser for funksjonshemmede på det normale arbeidsmarkedet.
• Alle bygninger som betjener offentligheten må tilpasses funksjonshemmede.
• Avlastningsordningen for familier med hjemmeboende funksjonshemmede må bygges ut i alle kommuner.
• Arbeidet blant narkomane, alkoholikere, gatebarn og prostituerte må gis økte økonomiske midler. Behandlingstilbud som omfatter arbeid, bolig, fritidsaktivisering og støttekontakter må bygges ut. Kampen mot narkotika må skjerpes.
• Driftsstøtten til de funksjonshemmedes organisasjoner må økes slik at de settes i stand til å utføre det arbeid som forventes av dem.


Utdanning - kultur
Den nye informasjonsteknologien har gitt kultur- og utdanningspolitikken nye dimensjoner. Dette området av politikken vil bli stadig viktigere i åra framover.

Den kulturpolitiske situasjonen som er i ferd med å utvikle seg, stiller demokratispørsmålet på en ny og mer akutt måte. Hovedspørsmålet er: Hvem skal kontrollere informasjons- og kulturformidlingen? Det er fare for at sterke kapitalgrupper som Orkla, Media Invest og Schibsted-konsernet styrker sitt grep om både trykte og ikke-trykte formidlingsformer. Konsekvensene for demokratisk debatt og meningsbryting kan bli uopprettelige. Internasjonale kapitalkrefters inntog på dette feltet setter selve vårt nasjonale kulturgrunnlag i fare.

Den økte betydning som informasjon etterhvert får, gjør et demokratisk og godt utbygd utdanningsvesen enda viktigere enn tidligere. De som nå settes utenfor utdanningsinstitusjonenes porter, vil få større problemer i samfunnet og på arbeidsmarkedet enn bare for få år siden.

Utviklingen av informasjonsteknologien gjør at informasjon i stadig økende grad blir en vare man må betale for å bruke. Man må til og med betale bare for å undersøke om det i "vareutvalget" finnes informasjon som kan være av interesse. Om denne utviklingen ikke kommer under demokratisk kontroll, vil sosiale skiller utdypes.

Stilt overfor truslene fra den internasjonale "kulturkapitalen" blir det tvingende nødvendig å gi norske skapende og utøvende kulturarbeidere bedre arbeidsvilkår.


Demokratisk kontroll med og tilgang til informasjonssektoren
Det offentlige må ha kontroll med utbyggingen av nærradio og lokal-TV, og bruke disse formidlingskanalene til å styrke mangfoldet og den demokratiske deltakelsen i informasjonsformidlingen. Det betyr:
• Det offentlige må kontrollere stamkabelnettet.
• En må sette inn tiltak for å forhindre utviklingen av informasjonsmonopoler behersket av sterke kapitalgrupper.
• Folkelige organisasjoner som fagbevegelsen, samvirkebevegelsen, boligkooperasjonen, ungdomsorganisasjonene o.s.v., må sta sentralt i utbyggingen av lokal TV og nærradio.
• Det må legges vekt på å utvikle alternative finansieringsformer til reklame.
• Et framtidig TV-2 må bygges ut i statlig regi og ikke reklamefinansieres.
• Det nordiske samarbeidet med hensyn til kommunikasjonssatelitter må prioriteres som motvekt til de sterke internasjonale kreftene på dette feltet.
• Det offentlige må sikre at alle også i framtida skal ha gratis tilgang til sentral informasjon. I dette arbeidet må bibliotekene stå sentralt. De må bygges ut og gis økte midler til innkjøp av tradisjonelle og nye media. Her må gratisprinsippet fastholdes.


Lik rett til utdanning
Alle må ha lik rett til utdanning. Derfor krever NKP:
• Tilskuddene til voksenopplæring må beholdes og bygges ut- ikke kuttes ned.
• Renten i Statens lånekasse må settes til 6%. Tilbakebetalingstida settes til 20 år, og stipendandelen økes.
•All videregående utdanning må gi reell adgang til høgskoler og universitet.
•Jenter må fortsatt motiveres til å ta variert yrkesutdannelse og spre seg på flere yrker.


For et demokratisk innhold i utdanningen
Den rivende utviklingen av informasjonsteknologien, den økte betydningen av utdanning får som produktivkraft, det kontinuerlige bombardementet som ungdom utsettes for av ikke-informasjon via satelitt-TV, video m.v., gjør det tvingende nødvendig å ta utdanningens innhold opp til vurdering.
• Om framtidas generasjoner ikke skal stå forsvarsløse overfor informasjonsbombardement og informasjonskaos, må skoleverket styrke grunnleggende kunnskaper. Særlig viktig er det å styrke morsmålsopplæringen.
• Frigjorte midler p.g.a. færre elever i grunnskolen må settes inn for å senke elevtallet pr. klasse og heve standarden på læremidlene.
• Integrering skole-arbeidsliv må settes igang av skolestyrene, men støttes med overføringer fra staten.
• Utbygging av yrkesfaglige studieretninger må prioriteres i videregående skole, spesielt linjer med sammenhengende 3-årig utdanning.
• Fredsspørsmålet må inn som fag både i grunnskolen og den videregående skolen.
• EDB må bli obligatorisk fag i hele grunnskolen.


Bedre livsvilkår for skapende og utøvende kunstnere
Vår nasjonale kulturarv kan bare videreføres og utvikles om de skapende og utøvende kunstnere gis skikkelig livs- og arbeidsvilkår.

Derfor går NKP inn for at de allerede eksisterende støtteordninger må opprettholdes slik at privat sponsing av kulturlivet gjøres overflødig. Vi gir vår støtte til kunstnernes krav. Spesielt vil vi arbeide for:
• Opprettholdelse av garantiinntektsordningen.
• Økt vederlag for bruk av forfatternes arbeide; inkludert økt bibliotekavgift for utlån av norske forfatteres bøker.
• Utvidelse av vederlagsordningen for bildende kunstnere.
• Større offentlige midler til utsmykking av offentlige bygninger.
• Økt støtte til musikk- og teaterlivet.
• Ingen nedleggelse av regionteatre; utbygging av og økt støtte til regionale kulturtiltak.
• Bedre arbeidsvilkår for de frie teatergruppene. Sysselsettingsmidler bør fortsatt brukes til kulturarbeidere - f.eks. skuespillere, musikere og dansere.
• Dette vil gi faste arbeidsmuligheter for flere skapende og utøvende kunstnere. Inntil dette er innfridd må sysselsettingsmidler fortsatt også brukes til kulturarbeidere - f.eks skuespillere, musikere og dansere.


Styrking av idretten- nei til sponsing
Idretten er landets største massebevegelse. Den er av spesielt stor betydning for ungdommen. Det økonomiske grunnlaget for idretten må bæres av staten og kommunene. Privat sponsing av nasjonal og internasjonal storkapital må fjernes fra norsk idrett.

NKP prioriterer følgende oppgaver:
• Økt statlig støtte til bedriftsidretten, organisert idrett forde funksjonshemmede og annen masseidrett.
• Forsert utbygging av idrettsanlegg, spesielt anlegg formasseidrett.
• Idretten skal ha hele overskuddet fra Norsk Tipping. Idrettens andel av tippeoverskuddet økes med 10% pr. år til 1989. Lotto må ikke innføres, da det vil undergrave det økonomiske grunnlaget for mange frivillige organisasjoner.


Flere, bedre og rimeligere barnehager
I følge intensjonene i lov om barnehager skal alle barn ha tilbud om et trygt sosialt og pedagogisk miljø. Mange endringer i samfunnet, først og fremst i familiemønstre, familieøkonomi og kvinners yrkesaktivitet gjør at disse intensjonene i dag vanskelig kan realiseres der det mangler barnehager.

NKP mener det er viktig at alle barn får tilbud om plass i barnehage, uavhengig av foreldrenes økonomi. I dag er det ikke slik; bare ca. 25% av alle barn i førskolealder har plass i barnehage.

Den borgerlige regjeringen har lagt opp til både økt foreldrebetaling og redusert standard i barnehagene; ved å øke antall barn pr. ansatt. Denne utviklingen må endres.

NKP vil arbeide for at:
• Barnehageutbygginga økes til 10.000 plasser pr. år. Kommunene må pålegges å bygge barnehager samtidig som den statlige støtte til utbygging og drift økes.
• Foreldrebetalingen fryses i første omgang og reduseres etterhvert. Det langsiktige målet er gratis barnehageplasser til alle barn.
• Antall barn pr. avdeling ikke økes og at det minst er 3 voksne pr. avdeling.
• Formålsparagrafen for barnehager må gjøres livssynsnøytral.
• Barnehager med offentlig støtte skal ikke kunne ta hensyn til livssyn eller politisk oppfatning ved ansettelser.
• Utbyggingen av fritidshjem for barn i småskolealderen må økes kraftig.
Fritidshjemmene må bli et pedagogisk tilbud for barna og bemanningen må være i samsvar med dette.
• Fritidshjemmene må holde åpent også i skoleferier.

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!