Våre kandidater

 

Her er de tre øverste kandidatene for NKP Midt-Norge til stortingsvalget 2013. Vi presenterer 1. kandidat Harald Reppesgaard, 2. kandidat Kai Petter Pettersen og 3. kandidat Geir Skavern. Intervjuene er hentet fra årets 17. utgave av Avisa Friheten, tilgjengelig i sin helhet på www.friheten.no

 

 

1. kandidat: Harald Reppesgaard

Utdannet psykiater.

Jobbet i sykehus, Helsedirektoratet og i privat praksis i 40 år.

Redaktør av NKPs avis Friheten. Medlem av NKPs sentralkomite

 

«Den økonomiske politikken er avgjørende» Sier Harald Ø. Reppesgaard som er NKPs 1. kandidat i Sør Trøndelag til Friheten

Den økonomiske politikken bestemmer hva slags samfunn vi har i dag og skal ha framover. Den er et uttrykk for den verdiskapning vi har innenfor vare- og tjenesteproduksjon og et mål for hva vi kan ta ut i lønn og sosiale goder. Derfor må vi i alle våre framstøt mot høyrekreftene og de borgerlige partier –herunder Ap – diskutere alle løsninger på våre utfordringer i lys av økonomien. Det er håpløst å diskutere lønnspolitikk og bevilgninger til helse, omsorg, utdanning, samferdsel osv. uten å ta hensyn til hva vi vil prioritere og å bruke pengene våre på.

Hva er din mening om den økonomiske politikken i Norge?

Kjennetegnet for denne politikken i dag er at den såkalte blandingsøkonomien som sosialdemokratene sverger til, dvs. en blanding av offentlig og privat kapital; en politikk som tilgodeser de rike med flere og  flere privilegier og gjør dem rikere og rikere. I dag er den norske stat den beste tilrettelegger for kapitalkreftene for å overta markeder, danne monopoler og privatisere de fleste offentlige oppgavene i samfunnet. Staten og de store monopolene spiller på lag og danner statsmonopolistiske foretak som er helt uten politisk og offentlig kontroll. Kapitalen styres av kapitalen selv med det frie markedet som  lekeplass. Det er naivt å tro at kapitalkreftene nøyer seg med et rent samarbeid med det offentlig. Det  ligger i kapitalismens natur at de må vokse for å øke profitten og dermed overstyrer den offentlige kapitalen.

Hvilke partier står for denne politikken og hva er konsekvensen?

For det første. NKP er arbeiderklassens parti og går ikke på akkord med våre prinsipper for å tekkes kapitaleierne i en slags blandingsøkonomi hvor staten i dag først og fremst holder den rike overklassen opp under armene for å sikre deres privilegier. NKP er dypt uenig i Aps og SVs klassesamarbeid med norsk og utenlandsk storkapital på bekostning av de som virkelig skaper verdiene – lønnsarbeiderne. Mange av oss har riktignok gode lønninger, men de får smuler i forhold til de enorme verdiene de  skaper. Skjevfordelinga av verdiskapningen har bare økt under de rødgrønne. I de siste årene av deres regjeringstid har vi fått 100 nye milliardærer, 350 000 fattige familier og vel 125 000 fattige barn. Ap, SV og Sp lar store rikdommer gå ut av landet nesten skattefritt til de store monopolene. Vi skal kjøpe nye kampfly til 60-70 milliarder mens køene til kreftbehandling øker. Dette har også noe med prioriteringer og fordelingspolitikk å gjøre. Vi har også under de rødgrønne fått en ny gruppe fattige: heltidsstudentene. De som ofrer seg for studiet har i dag knappe 92• 000 kroner å leve for i året. Er det slik vi skal satse på kommende generasjoner som skal bygge landet. Nei og atter nei!

SV skulle avskaffe fattigdommen og snakker om å dele godene. Hva har skjedd?

Vi har med vekslende borgerlige og arbeiderpartiregimer bygget systematisk ned den offentlige sektor; fjernet kollektive fellesgoder for å spare penger. Vel 50 kommuner er definerte som konkurs og er satt under statlig administrasjon. Oslo – Høyres utstillingsvindu – er på konkursens rand. De pengene som spares, hvor går de? Til private entreprenører og foretak. Men offentlige sykehus må bunnskrape pengekassa, blir milliarder overført til private sykehus og poliklinikker. Offentlig sykehus er

Underbemannet, og må kjøpe helsepersonell fra private bemanningsfirmaer. Leger går for 60 000 kroner i uka. Private barnehagebaroner beriker seg på barnehagedrift som jo er en klar samfunnsoppgave. Det tas ut overskudd i 100 millionersklassen til aksjeselskap på barnehagesektoren. Er det dette SV mener med å dele godene?

Vi kommunister sier nei til dette blandingsøkonomiske marerittet som selvfølgelig Høyre og Frp jubler over, men som dessverre de rødgrønne legger ut den røde løperen for. Uansett regjering etter dette valget, forblir fordelingspolitikken den samme. De rike blir rikere; flere familier og enkeltmennesker blir fattige. De offentlige sektorene tappes for midler og kommuner går falitt.

Blir det stor endring om de blå-blå vinner valget?

Det er synd å si det, nei. Den store krangelen om formueskatt mellom Hø og Ap er en bagatell i den store sammenhengen. I skolepolitikken og på helsesektoren blir det få forandringer. Den privatisering de rødgrønne har stått for på alle sektorer vil fortsette, kanskje i noen større grad. Forskjellene blåses opp til store ideologiske motsetninger men i virkeligheten er det liten eller ingen forskjell mellom disse partiene, Siv Jensen sa at Høyre og Ap egentlig er like. Erna Solberg samtykket i dette noen dager seinere. Begge er enige i at kapitalkreftene skal styre og markedet skal være veiviser i framtiden; uansett. Det er dette NKP først og fremst kjemper i mot. Vi krever a t de folkevalgte skal styre. Virkelig styre økonomien; ikke bare å administrere landet som en rein bedrift. Vi setter folkemakt opp mot kapitalmakt. Kapitalkreftene er ute etter én ting: profitt, en stadig økende profitt. Derfor slår de seg sammen i monopoler, derfor utnyttes en hver kortsiktig mulighet for å kontrollere og å utbytte arbeidskrafta, fagforeningenes rettigheter angripes, avtaleverket mellom partene i arbeidslivet forsøkes uthulet med NHO i spissen. De elsker jernkvinnen Margareth Thatchers fagforeningsknusing og hater solide fagforeningsfolk. Med en Høyre-/Frp-regjering vil raseringen av den offentlige sektor på alle områder skyte fart. Med en ny rødgrønn regjering vil det gå noe langsommere men gå sin gang på grunn av servilitet ovenfor norsk og utenlandsk storkapital og den totale isolasjonen fra en sosialistisk økonomisk politikk. Sann våre ord. Vårt håp ligger i en fornyet styrke i fagbevegelsen og i de progressive sosialistiske og kommunistiske bevegelsene og partiene i Europa som kan gi inspirasjon til arbeiderklassens kamp i Norge.

NKP har et miljøprogram. Det har jo de fleste partier i dag. Hva skiller dere fra de andre?

Vårt program ser bak hva som forurenser. Vi avslører hvem er det som ønsker å forurense og som tjener på det. Naturressursene skal plyndres snarest mulig for aksjeeiernes berikelse. Størst mulig profitt betinger færre utgifter til lønn og til vern om miljøet. Kommunistene over hele verden slår fast at kapitalismen er den største trussel mot menneskelig arbeid og miljøet. Det er egentlig ikke Ap eller oljeminister Borten Moe som krever åpning av områdene i nord – Lofoten, Vesterålen, Senja og

Barentshavet for oljeutvinning – men oljemonopolene Statoil, som er privatisert og på børs, Esso, Shell,

Fina, Exxon m.fl. som vil ha en hand inn i godteskåla. Kapitalkreftene presser regjeringer over alt i verden som gir etter. Uten full styring og sterk kontroll med monopolkapitalen både hjemme og ute, er et omfattende miljøvern ikke mulig. I istedenfor kreves det at du og jeg skal gå rundt med dårlig samvittighet for at vi fortsatt kjører privat bil, bruker fly til sydenturer, ikke bruker sparedusj eller bruke for mye varmt vann til oppvask og klesvask. At vi bør redusere energiforbruket er vårt ansvar, ja, men hva med å si stopp til storkapitalens forbruk av energi, deres energisløsing og forsøpling? Her sier Bellona, Naturvernforbundet eller De Grønne ingenting. De ser ikke kapitalismens enorme naturforsøpling for bare individuell forurensning. De ser ikke kapitalismen som noen fare. Kapitalisme for dem er bare en kommunistisk frase og noen reell truende virkelighet. I kampen mot kapitalkreftene som står bak forurensningen skiller vi oss klart fra de andre partiene i miljøkampen. Miljøkamp er kapitalkamp!

Men hva slags regjering ønsker du når valget er mellom Stoltenberg og Solberg?

Jeg vil ikke ha noen av dem i utgangspunktet, men for å være realistisk. Vi får ikke en sosialistisk regjering okke som. La meg si det sånn. Det er et valg mellom pest og kolera. Høyre/Frp kontra Ap/SV/Sp. I den rekkefølge foretrekker jeg kolera da pesten i tillegg kommer med rottene.

 

2. kandidat Kai Petter Pettersen

Utdanning: Agronom,

Børsemaker/Finmekaniker/Lærer/Spesial Pedagog

Engasjement: Sentralkomitemedlem, nestleder NKP Midt-Norge

 

Kai Petter har vært en aktiv kommunist flere steder i landet, men har vært bosatt lengst i Østerdalen. Der var han leder for NKP Hedmark. I dag er han nestleder hos NKP Midt-Norge og sentralkomitemedlem nasjonalt.

Hva er grunnen til at du ble kommunist?

Kai Petter skylder på rettferdighetssansen: Jeg kunne aldri forstå at mennesket hadde forskjellig verdi utfra vår alder, kjønn, familie, oppvekst, hudfarge eller tro. Da jeg leste Marx og Lenin, så sa de de samme tinga som jeg tenkte.

Vi som mennesker kan ikke la være å bry oss. Verden skal ikke dreie seg om at noen få kakser skal få alle penga. Det handler om å redde verden for alle. Vi må produsere etter behov, og ikke forvrenge folkenes behov igjennom reklame. Få slutt på bruk og kast mentaliteten, og ta i bruk ny forskning; selv om dette ikke gir profitt i den kapitalistiske verden. Vitenskapen og nestekjærligheten er viktigere enn profitten. Vi må slutte å ødelegge mat for å øke fortjenesten på det som bli igjen. Vi må slutte å ødelegge dyr og planter for å forkorte vekstperioder og spesial-tilpasse dyr for å øke inntjeninga uten å vite hva som skadene blir i fremtiden.

Hvilke saker mener du storting og regjering har latt ligge?

Fattigdommen. Forskjells-Norge bare vokser og vokser. Gapet mellom de rike og de fattig blir bare større, samtidig som de fattige blir flere.

Flere og flere mennesker som gjør så godt de kan faller på utsiden av samfunnet, og i dagens samfunn – som i større og større grad retter mot de rikes rettigheter – så er de sjanseløse. Det er tydeligvis viktigere å gi de rike skattelette, enn å hjelpe folk få tak over hodet.

Se på bolig prisene, det er blitt billigere å eie enn å leie, men prisene er så høye og egenandelene så store at for mange er å eie en bolig blitt en uoppnåelig drøm. For de som har klart å kjøpe blir det fort et mareritt. Økonomien kveler oss. De unge som ikke har rike foreldre vil - om de tar utdannelse og får seg hus og bli - sannsynligvis være gjeldsslaver til de dør.

De høye boligprisene er et resultat av sentraliseringen som foregår. Mange gårdsbruk har blitt lagt ned på bygdene som et direkte resultat av feil landbrukspolitikk og gal økonomisk styring av landbruket. Når gårdsbruk blir nedlagt, ryker skoler, butikker, bankene, posten, små industri, innflyttingen stopper da det ikke er arbeid. Kommuneadministrasjonen minsker og folk må til byen for å få arbeid og finne et sted for å leve og bo. I byene ligger de største universitetene og høyskolene og når det ikke bygges nok hybler, så kan de private bare fortsette å kreve de skyhøye prisene de forlanger. Statlig og kommunal boligpolitikk er helt provoserende, de er direkte ansvarlige for at de private kreftene får rå.

Du har jobba som lærer i den norske skole…

Skole har problemet at det er for mye administrasjon. Alle partiene lover mere til etterutdanning og vil utdanne bedre lærer, men det er ikke kvaliteten på lærerne som er problemet. Arbeidsforholdene forandrer lærerne fra pedagoger til kontorslaver.

For elevene vil vi ha mindre teori og mere praksis – og det på alle trinn.  Vi må sørge for at de kunnskapsmålene som lærerplanene inneholder, er faktisk den kunnskapen som elevene trenger etter endt skolegang. Og jeg vil si at det er tragisk at vi i dag har en skole som så mange faller ut av. Det får alvorlig konsekvenser for hele deres liv. Og det vil påvirke oss som samfunn i generasjoner fremover!

Til sist: Noen ønsker for valgkampen (foruten full seier og eierklassens tilintetgjøring)?

80 – 100 nye medlemmer på landsbasis. 25 i Midt-Norge. At de som tror at det er mulig, tørr å vise dette ved å stemme på NKP; vi er det eneste alternativet. At 20.000 mennesker etter valget har begynt å tenke litt annerledes. Det er vanskelig å måle, men mål er til for å brytes. Og bryter vi med kapitalismen, da vinner vi alle! Godt valg!

 

3. kandidat Geir Skavern

Utdanning: Barne- og Ungdomsarbeider

Jobb: Barnehage

Engasjement: Leder NKP Midt-Norge, Organisert og aktiv i Fagforbundet.

 

Hva er viktig for deg i denne valgkampen?

Det som er viktig for meg er at organisasjonen fungerer. At vi gjennomfører de tinga som vi setter oss som mål, og opptrer på en god og ryddig måte. Nå er ikke vi den største «maskina» som finnes i denne valgkampen, men vi er minst like dyktige. Og vi har den beste politikken, det er jo en motivasjonsfaktor i seg selv. Og om vi klarer å disponere våre ressurser godt – og vi yter etter evne -så vil vi være vel så effektive som de store som må kaster bort millionvis av kroner på bilder hvor de klær seg opp i de demografisk riktige klærne og kysser kinna til de demografisk riktige babyene.

Hvilke saker er viktige for deg i denne valgkampen?

Det er rett og slett arbeiderne. Ikke noe mer å si om det. Enten folk vil eller ikke, så er dette et retningsvalg. Det virker som om mange egentlig ikke forstår konsekvensene. Vi kan flire godt av likhetene mellom Arbeiderpartiet og Høyre, hvor små forskjellene er mellom de forskjellige partiene og alt det der, men når alt kommer til alt, så er ikke dette stortingsvalget noe morsomt i det hele tatt. Tenk på det, i fjor så hadde vi den første streiken i staten på 28 år. Kommunene var ute i streik i begge de to foregående. Og det under ei rød-grønn regjering? Forestill deg da hva som kommer til å skje i årene som kommer? Neste år er det hovedoppgjør. Hva da? Vi fikk et godt lønnsoppgjør ut av streiken i 2012, men det overskygget mye av det som ikke gikk så bra. De sa det selv da streiken brøt ut «Vi kom ikke en gang så langt som å prate om lønn». Det gikk på prinsippene: Heltid-deltid, innleie og vikarer, lokale- kontra sentrale oppgjør. Dette blir ikke enklere uansett regjering. Begge sider er like borgerlige. Lønnskampen er ikke alt, men kanskje den som er enklest å innfri for regjeringene Blå og Rød? Den hyppige bruken av tvungen lønnsnemd i 2012 sier ganske mye om hvilke verdier som er viktigst for dagens politikere.

Hva håper du å få ut av denne valgkampen?

Vi vil at partiet skal revitaliseres. Vi vil at partiet skal bli tydeligere og mer synlig. Vi vil vokse – dog i ro og mak. Jeg vil understreke det. Du trenger ikke å være medlem av NKP for å stemme på partiet, men for å bli medlem av partiet så må du ta innover deg noen enkelte ting først. Og det skal vi være påpasselige med å forsikre oss om at blir gjort. Vi i Midt-Norge skal ha flere ulike møter i etterkant av valgkampen, dette for å komme de interessert i møte, bli kjent med disse og la de bli kjent med oss. Nå skal jeg ikke utelukke noen raske innmeldinger, men jeg forventer – og er innstilt på – at de fleste som velger å bli med oss etter 9. september skal få tid til å finne seg til rette. Og for å få til dette må folk få vite at partiet finnes, og sånn sett er det kjekt med valgkamp.

Vi er inne i en veldig spesiell periode som skjer en gang hvert andre år. Det er en måned rundt hvert valg hvor det er enklere enn normalt til rett og slett få folk til å tenke om sin plass i verden. De åpner seg opp og søker. Enten det er stortingsvalg eller kommune-/fylkestingsvalg så gjør veldig mange akkurat det de skal gjøre: De løfter hodet, spisser øra og lytter. De våkner opp, søker, stemmer og faller til ro igjen. Det er så klart veldig enkelt sagt, men det er viktig at vi bruker denne perioden til å markere oss, slik at de som savner oss uten å vite det skal kunne finne oss. Vi kommer jo ikke like lett frem med våre standpunkt og vårt grunnsyn som de kapitalistiske partiene.

En siste bemerkning?

Vi hadde nylig en dansk kommunist på besøk, hun sa noe treffende i en klimadebatt vi hadde: Vi vil aldri få en grønn miljøpolitikk før vi faktisk begynner å produsere etter behov og lever etter evne.

 




Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!