Mislykket reform

I juni 2015 ble det flertall for regjeringens forslag om å øke adgangen til å ansette midlertidig. Det ble åpnet for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. I arbeidsmiljøloven (§ 14-9) heter det nå at «slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker». Regjeringens hovedargument i 2015 var at en liberalisering av arbeidsmiljøloven ville gjøre det lettere for folk utenfor arbeidslivet å komme innenfor. Dette ville da føre til at flere på sikt ble fast ansatt.

Nylig ble sluttrapporten i prosjektet «Midlertidige ansettelser og utsatte grupper» offentliggjort. Rapporten er skrevet av Institutt for samfunnsforskning, og den finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. I rapporten ble det undersøkt hvordan regelendringen i arbeidsmiljøloven har påvirket tilknytningen til arbeidslivet for personer som tilhører utsatte grupper: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Det ble også undersøkt om det ble flere jobber etter endringen i arbeidsmiljøloven, og om andelen midlertidige jobber økte.

Ifølge rapporten heter det at «Vi finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel. Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor lavere jobbsikkerhet etter reformen». Med andre ord så er konklusjonen at liberaliseringen av arbeidsmiljøloven i 2015 har vært mislykket ut fra argumentasjonen om at vi ville få flere inn i arbeidslivet.

Mandag 12. februar var det høring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Bakgrunnen for høringen var at flere stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet hadde levert inn forslag om å fjerne den generelle adgangen til å ansatte midlertidig. Steinar Rindhølen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, sa blant annet at det å være midlertidig ansatt over tid innebærer en utrygg og lite forutsigbar økonomisk situasjon for den enkelte. Han pekte også på at det er enighet om at krav til faste ansettelser er med å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, da stadig flere bransjer opplever en negativ utvikling på dette området. Norge trenger et arbeidsliv som er preget av høy organisasjonsgrad sa Rindhølen.

Forbundssekretær Karianne Hansen Heien i EL og IT forbundet viste til tall fra SSB om at det fra 2015 til 2016 ble hele 18.000 flere midlertidig ansatte, uten at det var noen nevneverdig økning i samlet sysselsetting. Det gjorde at andelen midlertidig ansatte gikk opp fra 7,9 til 8,7 prosent.

Arbeidsminister Anniken Hauglie uttaler at rapporten tar for seg året 2016, og at det derfor er for tidlig å si noe om virkningene av endringen i arbeidsmiljøloven. Det er derfor lite trolig at vi får en reversering av den generelle adgangen til å kunne ansette midlertidig.

Terje Bjørlo, Redaktør Friheten

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!