Et Midtøsten fritt for masseødeleggelses-våpen

Klokken 08:15:17, den 6. august 1945 eksploderte atombomben «Little Boy» over den japanske byen Hiroshima. Bomben drepte 66 000 mennesker. Effekten av strålingen førte til at over 200 000 mennesker døde som et resultat bomben.

5.-6. desember 2013, i den israelske havnebyen Haifa, ble konferansen for et Midtøsten fritt for kjernefysiske våpen og masseødeleggelsesvåpen avholdt. Konferansen var et direkte svar på at Israel i 2012 trakk seg fra den samme FN-konferansen i Helsinki. Slagordet ble: Om ikke Israel kommer til Helsinki, så vil Helsinki kom til Israel.

69 år etter den skjebnesvangre dagen da atombomben eksploderte over Hiroshima presenterer vi her er en norsk oversettelse av Issam Makhouls tale ved Haifa-konferansen i 2013. Slående, og dobbelt så relevant.

Issam Makhoul er tidligere Knesset-medlem og leder for Israels Kommunistiske Parti (Maki). Han var og er en aktiv støttespiller til Mordechai Vanunu (som avslørte Israels atomvåpen-program til britisk presse i 1986), og var, sammen med tidligere ordførende leder i Knesset Avraham Burg, drivkraften bak Knessets første offentlige debatt om landets atomprogram i år 2000.

 

Issam Makhoul (bildet, midten) taler til konferansen:

Den internasjonale konferansen i Haifa for et Midtøsten uten masseødeleggelsesvåpen blir avholdt i en ekstremt viktig internasjonal situasjon. Denne internasjonale konferansen er den første av sitt slag i Israel. Den blir avholdt til rett tid, på rett sted og dreier seg om det riktige spørsmålet, det som er det mest pressende spørsmål i forhold til fremtiden til alle folk i regionen.

Det er slik at konferansen blir avholdt bare kort tid etter den historiske avtalen ble oppnådd i Genève, mellom Iran og De seks makter (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tyskland). Denne konferansen blir også avholdt bare få måneder etter avtalen om å uskadeliggjøre Syriske kjemiske våpenarsenal; en avtale som ble oppnådd som en del av en diplomatisk prosess, som stoppet de aggressive krigsplanene til USA mot Syria.

Vi planla ikke i forkant at konferansen skulle bli arrangert så nær i tid til signeringen av disse to viktige internasjonale avtalene, men denne nærheten understreker viktigheten i å avholde Haifa-konferansen, og fremhever relevansen i kravet som vil bli gitt fra denne historiske konferansen: Israels sikkerhet vil ikke bli ivaretatt ved forferdelige krigstrusler, men ved å oppnå en politisk løsning, i rammeverket til en masseødeleggelsesvåpen-fri sone i Midtøsten.

Dette er den nye vinden som blåser fra Genève, dette er vinden som blåser fra avtalen oppnådd i Syria om deres kjemiske våpenarsenal og dette er vinden som blåser over alle folk i regionen, og i verden i denne tidsalder. For at dette budskapet skal kunne bli realisert må alle sider delta i denne FN-organiserte Helsinki-konferansen om masseødeleggelsesvåpen og et Midtøsten uten kjernefysiske våpen.

Denne konferansen har som mål å bringe det israelske folk budskapet om at dets sikkerhet, dets fred og velstand vil ikke bli oppnådd gjennom forferdelige kriger, gjennom hundrevis av kjernefysiske stridshoder lagret i Israel, gjennom tysk-produserte atomvåpen, gjennom amerikansk-produserte atomraketter eller en fransklaget atomreaktor i den sørlige Israelske byen Dimona. Fred og sikkerhet kan bli oppnådd gjennom fullstendig kjernefysisk nedrustning i Midtøsten, gjennom å forby alle masseødeleggelsesvåpen, og gjennom å vedta en ærlig politikk som har mål om å oppnå en rettferdig fred med det palestinske folk og med alle land i regionen. Dette er det alternativet som den israelske regjeringen forsøker å skyve til side og hindre fra å bli virkelighet.

Det er interessant å legge merke til at samtidig som Israel konstant repeterer mantraet om den angivelig eksistensielle trussel som henger over dets hode – om og når noen av landene i regionen vil forsøke å komme i eie av atomvåpen – samtidig er det det første til å motsette seg ideen om en Atom-fri sone i Midtøsten.

Vår konferanse åpenbarer det faktum at fler og fler aktivister og organisasjoner i både Israel og i utlandet, som støtter en kjernefysisk nedrustning i Midtøsten, begynner å adoptere kravene som vi fremmet sist desember i Helsinki. Der, ved Den alternative Helsinki-konferansen – som ble kalt sammen etter den Israelske regjering har boikottet den offisielle Helsinki-konferansen – la vi frem utfordringen: Om Israel ikke vil komme til Helsinki, da vil Helsinki kom til Israel, og med seg – budskapet om en masseødeleggelsesvåpen-fri sone i Midtøsten. Det er dette som skjer i dag.

Det som karakteriserer aktivisten og organisasjonen som har samlet seg her i dag, i en langt bredere koalisjon en noen gang tidligere sett i Israel, er at de anerkjenner grensen som separerer den gamle kjernefysiske orden og den nye anti-atom orden.

Det virker som om at det som bekymrer statsminister Netanyahu aller mest ikke er muligheten for en Iransk atombombe – som er utklasset av Israels arsenal på 200 kjernefysiske krigshoder – men han er heller bekymret for rollen som Iran begynner å få, som en regional nøkkelspiller som ikke lenger kan isoleres. Om spørsmålet er hvem som vil isolere hvem – da er det klart at Netanyahu har de svakeste kortene. I motsetning til hva regjeringen sier, Genève-avtalen undergraver ikke det israelske folkets sikkerhet. Det som ble undergravd er Netanyahus politiske line av ustoppelige trusler om regional krig.

I stedet for å svare på spørsmålet om hvordan ødelegge det Iranske atomprosjektet ved militære midler, er interessen til alle folk i Midtøsten, inkludert de Israelske og Iranske folk, at ikke å verne om deres sikkerhet gjennom kjernefysiske arsenal og angrepskriger, men gjennom en total kjernefysisk nedrustning i alle av regionens land. Opposisjonen til atom-trusselen kan ikke være en selektiv sak, og bør ikke bli håndtert med dobbelt standarder.

I dag har menneskeheten nådd et skille. Den gamle kjernefysiske orden som ble skapt når amerikanske atombomber ble sluppet over byene Hiroshima og Nagasaki har kommet til veis ende. Verdens folk, inkludert folkene i Midtøsten, har valgt mellom to alternativ: Enten, fler og fler land som er villig til å gjøre slik, og ha denne evnen, vil delta i atom-klubben, eller så vil menneskeheten velge å leve i en verden fri fra kjernefysiske våpen.

Det interessant å legge merke til, hvordan Israel hevder at problemet ikke ligger hos kjernefysiske våpen i seg selv, men hos kjernefysiske våpen som «faller i feil hender, i udemokratiske hender». Men like vel over de to foregående ukene, så har mye blitt publisert om samarbeidet mellom den Israelske regjeringen og kongeriket Saudi-Arabia – det veldig demokratiske og veldig ansvarlige kongeriket – med begge sider i forsøk på å hindre suksessen til avtalen oppnådd i Genève.

Det som er klart nå, og som blir klarer for hver dag som går, er at fler og fler krefter i verden utfordrer den «rette» håndfullen av stater som har et kjernefysisk monopol, og nekter å underkaste seg denne virkeligheten. Sentrene for kjernefysisk spenning over hele verden dreier seg om kjernefysiske land, inkludert Israel, som på den ene siden insisterer på å opprettholde sitt monopol på kjernefysiske våpen, og på den andre siden land som utfordrer disse monopolene. Denne insisteringen på kjernefysisk monopol, spesielt i Midtøsten, setter kampen for verdensfreden i fare, og truer velferden til folkene i regionen.

Det som er sikkert er at et Israelsk krigsinitiativ mot Iran ikke vil bli en krig for Israels overlevelse, slik vi blir fortalt av statsminister Netanyahu. Det vil heller bli en krig i forsvar for Israel kjernefysiske monopol i Midtøsten.

De fleste Israeler begynner også å se at ingen alternativer eksisterer for et ensidig monopol i Midtøsten når det kommer til kjernefysiske våpen eller andre masseødeleggelsesvåpen. Om slike våpen eksisterer i Midtøsten, så vil de ikke bli et ensidig eie til en part. Derfor er eksistensen til store mengder kjernefysiske våpen i Israel ikke en avskrekker for andre stater fra å utvikle slike våpen, men det faktisk motiverer dem til å forsøke å skaffe seg slike våpen og andre ikke-konvensjonelle våpen som svar.

Det er derfor vi mener, i motsetning til den Israelske regjeringen, at den siste Genève-avtalen kan bli et historisk vendepunkt i hvordan en håndtere det kjernefysiske spørsmålet i Midtøsten.

Kjære kamerater, Kjære venner,

Når det Israelske lederskapet blir presset til å delta i initiativet for å skape en kjernefysisk-fri sone i Midtøsten, da svarer det med å argumenter at Israel bare vil godta å diskutere dette temaet etter at en omfattende og stabil fred har blitt oppnådd i området. Dette misledende argumentet er tuftet på oppfatningen om at Israels kjernefysiske arsenal er en faktisk forutsetning for å skape fred i regionen. Dette er et israelsk bedrag, nok en illusjon vi må fullstendig avvise.

Den israelske regjering ønsker å reversere den politiske agendaen i regionen, ved å fremheve Iran-spørsmålet, på bekostning av det Palestina-spørsmålet og dets fredelige løsning. Det palestinske folkets rettigheter, den pågående okkupasjonen og utvidingen av bosettinger – alle disse spørsmålene er dyttet i bakgrunnen.

Faktisk, når den israelske regjering nekter å bevege seg mot rettferdig fred og politiske løsninger, og dens konstant krigstrusler og regional aggresjon, dens fornektelse av det palestinske folkets rett til en egen stat, dens forakt for FN-resolusjoner og internasjonal lov, dens stadige ekspansjon av bosetninger og utviding av okkupasjonen – alle disse blir på en side gjort enklere av Israels kjernefysiske monopol, og, på andre side, ved den politiske støtten gitt av USA. Derfor sier vi at når Israel nekter i det kjernefysiske spørsmålet – så forsterker det Israels avfeiing av det politiske spørsmålet.

Den israelske ligningen må bli snudd på hodet: ikke at en omfattende fred i regionen er en forutsetning for kjernefysisk nedrustning, men tvert om – en kjernefysisk nedrustning og fullstendig stans i alle planer for å utvikle atomvåpen over hele regionen, inkludert Israel og Iran, må være en essensiell del for å oppnå fred.

2. februar 2014 vil det være 14 år siden det israelske parlamentet – Knesset – offisielt avholdte en plenums debatt om Israels atomprogram. Denne diskusjonen, avholdt på mitt initiativ, var bare mulig etter at jeg anket til høyesterett og insiterte på min rett til å få fremme temaet i Knesset, og for retten til at den israelske befolkning skal få lov å være vitne til den veldig viktige diskusjonen. Selv om presidentskapet i Knesset hadde gitt grønt lys for diskusjonen, i etterkant av rettsavgjørelse, var det ikke klart og sikker i det hele tatt at diskusjonen faktisk ville finne sted.

Enkelt høyrevridd medlemmer av Knesset ønsket denne diskusjon velkommen med hysteriske hyl, med en oppførsel som om jeg slaktet en hellig ku. Det var en historisk dag i kampen mot atomvåpen, i Israel og i utlandet. Om det ikke hadde vært for Knessets ordførende lederAvraham Burg, som modig forpliktet seg til å tillate dette budskapet å bli hørt – så ville kanskje diskusjonen aldri ha vært mulig.

Jeg har alltid satt pris på ærligheten og besluttsomheten til Burg, men det entret aldri mine tanker at 14 år senere, så vil vi være partnere i å organisere den første internasjonale konferansen i Israel for et Midtøsten uten masseødeleggelsesvåpen.

Den konferansen er de modiges konferanse. For de som forteller sannheten til folkene i regionen. For de som ønsker å bygge en sikker fremtid for Israels borgere, for landene i regionen og for verden. For de som aspirerer for en fremtid uten masseødeleggelsesvåpen, en fremtid av fred.

 

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!