1914-2014: Imperialismen betyr krig

Skrevet . Publisert i Midt-Norge

Her presenterer vi en oversettelse av den greske kommunistpartiets (KKE) presentasjon ved det Internasjonale Kommunist-seminaret i Brussel, 27-29. juni 2014. Temaet for seminaret: "1914-2014": Imperialismen betyr krig.

Presentasjonen fra KKE er en kort presentasjon av det skrevne bidraget partiet leverte til seminaret.

 

 

Kjære Kamerater,

Vi har presentert et utfyllende skrevet bidrag i forhold til KKEs grunnleggende posisjon, og med utgangpunkt i dette la nå oss fokusere på 2-3 aspekter.

KKE studerer og forsøker å undersøke spørsmålet om imperialisme og krig fra et Marxist-Leninistisk perspektiv. Vi argumenter for at utviklingen i det kapitalistiske systemet bekrefter de grunnleggende kjennetegn ved imperialismen, som monopolkapitalismen, det høyeste stadiet i dette systemet av utbytting før den sosialistiske revolusjon, slik V. I. Lenin fremhevet.

Utfra dette standpunkt, er den eksklusive identifiseringen av imperialisme med USA og dets nære allierte i NATO uten hold. Dette synet ser bort fra det faktum at imperialismen er et system som enhver kapitalistisk stat er integrert i. Borgerklassen i ethvert kapitalistisk land deltar i forskjellige imperialistiske unioner, i nettet av internasjonale forhold blant de kapitalistiske landene, for å fremheve sine egne interesser, med grunnlag i deres egen styrke (økonomisk, politisk og militært).

Så klart, vi tar inn over oss forskjellige andre fremgangsmåter og søker grundig diskusjon. La oss undersøke visse andre posisjoner:

En første posisjon nevner at KKE med denne tesen angivelig behandler alle kapitalistiske land som å være likens. Tvert om, KKE har aldri argumentert for at kapitalismen i Hellas, Portugal og andre land med en mellomliggende posisjon i det imperialistiske system har oppnådd det samme nivå av konsentrert-sentralisering av kapital som, for eksempel, kapitalismen i USA og de sterke kapitalistiske statene i EU. Det er velkjent at systemet ikke utvikler seg likt - på en balansert måte - men at dets karakteristiske trekk er ujevn utvikling, dette er en absolutt lov innen kapitalismen.

Derimot, det grunnleggende problemet er at konsentrasjon og sentralisering av kapital har ledet i mange år til å skapelsen og utviklingen av monopolene som er kjernen, cellene til kapitalismen i dets imperialistiske fase. Og dette faktum kan ikke nektes for; det er understøttet av den økonomiske analyse presentert i vårt seneste program, vedtatt av KKEs 19. kongress.

Det er akkurat denne utviklingen som KKEs analyse bygger på, for å utforme en strategi og taktikk som baseres på dette faktum.

Etter krisens utbrudd har posisjonen til den greske kapitalist økonomien forvitret innen rammeverket til Eurosonen og EU, og i den internasjonale imperialistiske pyramiden generelt. Dette motvirker det faktum at Hellas’ inntreden i EØS-EU tjente de mest dynamiske delene av innenlands monopol kapital, og samtidig bidro til å styrke den politiske makt disse hadde.

Den greske deltagelsen i NATO, den økonomisk-politiske og politisk-militære avhengigheten til EU og USA gir mindre rom for det greske borgerskap å manøvrerer uavhengig i, slik som allianse-relasjonene innen kapital er regjert av konkurranse, ujevnhet og derav den fordelaktige posisjonen til den sterkest; de er formet som forhold av ujevn gjensidig avhengighet.

Over de siste 20 årene har de allerede modne materielle forutsetningene for sosialismen i Hellas utviklet seg ytterligere. De kapitalistiske forhold har utvidet og styrket seg i hver sektor av økonomien.

Dette er et viktig punkt og denne utviklingen vedgår ikke bare Hellas. Den vedgår alle land hvor monopoler, aksjeeier-selskaper har blir opprettet.

Konsentrasjonen mellom arbeidets sosiale karakter og de private kapitalistene tilegnelse av de største delene av sine resultat, på grunn av kapitalistisk eierskap av de konsentrerte produksjonsmidlene blir intenst belyst i hvert aspekt av det økonomiske og sosiale liv.

Med utgangspunkt i denne analysen, understreker KKEs program at det strategiske mål for partiet er den revolusjonære arbeiderklassens erobring av makten, proletariatets diktatur, for konstruksjonen av sosialismen som den umodne fase til det kommunistiske samfunn.

Den revolusjonære forandring I Hellas vil være sosialistisk.

Det greske folk vil bli satt fri fra båndene til kapitalistisk utbytting og de imperialistiske unionene når arbeiderklassen sammen med sine allierte gjennomfører den sosialistiske revolusjon og beveger seg mot konstruksjonen av sosialisme-kommunisme.

Vi mener at andre misforståelser i forhold til KKEs posisjon er at den angivelig gjør feilen av å putte Kina i den samme kurven som USA, BRIKS og ALBA i samme kategori som NATO etc.

De med dette synspunktet forstår ikke KKEs posisjon korrekt. Det som KKE gjør er å nødvendig fokusere på det økonomiske grunnlaget, hvor de forskjellige aktuelle mellom-statlige forhold, kapitalistisk internasjonalisering, de gjensidig avhengige økonomiene og skapelsen av en mengde mellom-statlige monopol reguleringer og avtaler er (politisk, militært og økonomisk).

KKE fokuserer på det faktum at kapitalistiske land, så vel som deres kapitalistiske mellom-statlige unioner er konstruert på det terreng som tilhører den kapitalistiske økonomien og dets korresponderende lover, at disse mellom-statlige unioner og forhold er i sammenheng med målene som forskjellige borgerlige har jamfør allianser, utvidelsen av deres aktivitet, for å vinne markeder og naturressurser.

Det ville være en stor forglemmelse av den kommunistiske bevegelse om den ikke fokuserte på og begynte sin analyse utfra det økonomiske grunnlaget for utviklingene. Dette kunne lede til en spredning av illusjoner, til å etterhvert adoptere sosialdemokratiske syn, som for eksempel “den nye arkitekturen” innen internasjonale forhold, den såkalte “fler-polariserte” verden, og at disse tingene vil angivelig bringe en slutt på imperialisme og krig.

Kontrarevolusjonen i Sovjetunionen ledet til restitueringen av kapitalismen. Monopolene dominerer Russland økonomiske grunnmur, store finanskonsortier som Gazprom, Rosnelt, RUsal, VTB Bank etc. Vi er vitne til dominansen til utbyttende forhold innen produksjon, motsigelsen kapital-arbeid.

Ved flere historiske veiskiller kan Russland utenrikspolitikk stå i mot, for eksempel, USAs aggressivitet I Syria. Men dette indikerer ikke at det er en anti-imperialistisk makt som folket og kommunistiske partier bør søke å underordne seg.

Utviklingen i Ukraina demonstrer også det samme, da de er linket til EU-USAs intervensjon og konkurransen med Russland, med “dilemmaet” om Ukraina skulle ledes til EUs favntak eller til Russland tollunion med Hviterussland og Kazakhstan.

Det er akkurat denne situasjonen som det russiske presidentskap og regjering forsøker å håndtere med det mål om å best tjene interessene til de russiske monopolene som er i konkurranse og kooperasjon med monopolene i USA, EU, China etc. Alltids med det mål å kontrollere markedene, energiressurser, rørledninger.

Tendensen mot viktige forandringen i korrelasjonen mellom kreftene til kapitalistiske stater blir mer åpenbare med den dype krisen av over-akkumulering av kapital i 2008-2009, som i flere kapitalistiske økonomier ikke har blitt tilbakelagt. Denne prosessen inntreffer møte med loven om ujevn kapitalistisk utvikling. Denne tendensen omfatter de høyere nivå i den imperialistiske pyramide også.

USA fortsetter å være den sterkest økonomiske makten, men vi har sett en reduksjon i dets andel i Brutto Verdensprodukt. Frem til 2008 opprettholdt Eurosonen som helhet andreplassen i det internasjonale markedet, denne posisjonen mistet den etter krisen inntraff. Kina har trådt frem som den andre økonomiske makten, BRIKS-alliansen har blitt styrket i de internasjonale unionene, som IMF, G20. Forandringen i korrelasjonen blant krefter bringer med seg forandringer i deres allianser, etterhvert som mellom-imperialistiske motsetninger over kontroll og gjenoppdeling av territorier og markeder tilspisser seg. 

Utenrikspolitikken til stater som er integrert i BRIKS er forskjellig fra de som USA har (på nåværende historiske tidspunkt) på grunn av at de for øyeblikket har andre mål, men denne alliansen tjener interessene og planene til sine borgerklasser. Selv deres mest begeistrede støttespillere kan ikke tvile på at det er monopolene som dominerer deres økonomier, at kriteriet for utvikling er monopolenes profitt og at det karakteristiske trekk ved økonomien er kapitalens utbytting av arbeid. Konkurransen mellom monopolene og deres stater kan lede til lokale, regional og mer generelle kriger.

KKE putter derimot ikke alle maktene i same “kurv” og dette er sant for mellom-statlige unioner i Latin-Amerika. KKEs analyserer og setter opp det sentrale objektive spørsmålet, monopolenes rolle, de store finansgruppene som opererer på grunn av sine profitter, de økonomisk-politiske forhold, og fremhever rollen til de større kapitalistiske statene, som Brazil og Argentina. KKE studerer nøye manøvrene til Cuba i et vanskelig miljø som er karakterisert ved monopol-interesse og konkurranse. 

Vi vet alltids hvem folkets hovedfiende er. Dette tydelig fram i våre uttalelser og mobiliseringer og utviklingen av internasjonal solidaritet med Cuba, Venezuela og kampene til folk alle andre steder. Vi understrekker derimot at det økonomiske grunnlaget for kapitalismen skaper forutsetningen for utbyttingen av folk, imperialistiske kriger og den såkalte imperialistiske “freden”

Tilslutt ønsker vi å takke kameratene i PTB (Det belgiske arbeiderpartiet/Worker’s Party of Belgium) for deres gjestfrihet og for å ha organisert dette meget nyttige seminaret.

 

 

KKEs presentasjon er oversatt fra engelsk av Geir Skavern (NKP Midt-Norge)

Engelsk utgave: http://inter.kke.gr/en/articles/Short-presentation-of-the-written-contribution-of-the-KKE-at-the-International-Communist-Seminar-Brussels-27-29-June-2014-1914-2014-Imperialism-means-war/

Utskrift