LENIN!

Skrevet . Publisert i Midt-Norge

Kommunisten Vladimir Iljitsj Uljanov var en revolusjonær og en politisk teoretiker som, med utgangspunkt i Marxismen, la grunnlaget for Leninismen. Innen sin død 21. januar 1924 hadde Lenin bidratt til å lede de russiske arbeidere og folk til opprør mot tsar og regjering, etablere verdens første sosialistiske stat og iverksatte sosialistiske reformer som til den dag i dag – 90 år etter hans død - fortsatt gjør han til en av verdenspolitikkens ledende mennesker.


Den borgerlige presse i det tidlige 20 århundre var nådeløs mot arbeiderbevegelsen og arbeidernes krav. Krav som vi i dag tar forgitt som rettigheter ble utsatt for sterk propaganda i borgerklassens aviser (som de igjen er i dag), men, selv om de tydelig valgte side i klassekampen, kom det frem en økende forståelse for at i spissen for den russiske revolusjon sto et geni av verdenshistoriske dimensjoner. Hele kampen mot kontrarevolusjonen og for den sosialistiske oppbygningen skjedde under Lenins umiddelbare ledelse. Det er 90 år siden den store tenker og revolusjonær, mannen som beskrev og analyserte imperialismen som kapitalismen høyeste stadium, døde som følge av de skader han ble påført etter et mordattentat. Den hensynsløse arbeidsmengden han påla seg bidro også kanskje til hans død? Den 21. januar 1924 fikk Lenin sin fjerde hjerneblødning, og han døde 53 år gammel. Lenin æres som de undertryktes største revolusjonære leder og oppdager.

Lenins eksempel er til etterlevelse, hans teoretiske skrifter og utgivelser er en rettesnor for klassekampen og verden trenger Lenins kunnskap mer enn noen gang.

Ingen skal måtte jobbe seg til døde, og Lenin var nok fullt klar over at det arbeidet og arbeidspresset han tok på sine skuldre enn dag ville kunne ta livet av ham. Men det var for deg og meg han gjorde dette. Din streikerett og din frihet, din åttetimersdag og dine sykelønnsordninger ble kjempet frem av mennesker som la sine egne liv ned for at felleskapet skulle kunne få utvikle sine egne liv og potensiale i frihet og selvbestemmelse. Marxismen sto sterkere i den norske arbeiderbevegelsen i første halvdel av 1900-tallet. Folk ble bevisst på årsakene for motsetningene og sammenstøtene mellom mennesker av ulik sosial status. Arbeiderklassen skaper verdiene, men borgerklassen eier produksjonsmidlene, industrien og bankene, og drar profitten ut av våre hender. Og vi må se kapitalistklassens råskap utvikle seg videre i dag. Vi ser det, men tenker kanskje ikke over det; hvordan demokratiet fortsatt stanser foran bedriftsporten. Akkurat når arbeiderklassens momentum mistet grepet er vanskelig å si, men det eksisterer opportunister, og velstående og utbyttende land skaper seg muligheten til å kjøpe det øverste laget av arbeiderklassen. Marx og Engels kommenterte allerede på 1800-tallet, og vi ser det i full blomst i blant annet Norge i dag. «… det engelske proletariatet blir faktisk mer og mer borgerlig, slik at denne mest borgerlige av alle nasjoner synes å ville ende med å ha et borgerlig aristokrati og et borgerlig proletariat ved siden av borgerskapet» (Engels, 1858). Ved siden av Det kommunistiske, hvilke andre partier i Norge i dag kan tydelig defineres som arbeiderparti? Det å stå opp og kjempe et helt liv for arbeidernes rettigheter krever innsats, og i den vestlige verden, som Norge er en del av, knakk mangt og mye under presset. Hvor mange er det som utmerket vel vet at Norges velstand lever på ryggen av undertrykte og utbyttede i andre land, men nekter å gjøre noe med det?

«I en rekke land er opportunismen tvert i mot blitt moden, overmoden og har råtnet ved at den som sosialsjåvinisme [sosialisme i ord, sjåvinisme i handling] er smeltet fullstendig sammen med den borgerlige politikk.» skrev Lenin i sitt verk Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium, utgitt i 1917. Hvor sant er ikke dette i dagens Norge? Lenins samlede verker er enormt. Tre av de mest sentrale og velkjente er: Hva må gjøres? (1902: Hvor Lenin påpeker at arbeiderklassen ikke spontant vil bli politisk ved å kjempe for økonomiske spørsmål, og forklarer nødvendigheten av å ha et ledende kommunistisk parti), Staten og revolusjon (1917: Hvor Lenin påpeker stats-konseptet som et verktøy for undertrykkelse, uavhengig om staten er demokratisk eller diktatorisk, og hvor begrepet «Proletariatets diktatur» forklares gjennom nødvendigheten av å fase ut og fjerne de siste elementene av den utbytterklassen som borgerskapet er) og Radikalismen – Kommunismens barnesykdom (1920: Hvor Lenin tar et oppgjør med Venstre-revolusjonismens tankeløse opportunisme, som ikke evner å kombinere alle former for politisk kamp, som enten nedvurderer eller forkaster nødvendig massearbeid og kompromisser, og ikke deltar i valg eller parlamentarisk arbeid).

Vladimir Iljitsj Uljanovs bidrag til den internasjonale arbeiderbevegelsen, klassekampen og den vitenskapelige sosialistiske kommunismen (Marxismen-Leninismen) var og er et livsverk. Vi kan alle erkjenne det fundamentet Lenin la ned, og aldri godta noe som dogmatisk og uforanderlig lov. Verden er i konstant bevegelse, og mennesket vil aldri kunne glemme et fremskritt, selv om det blir tatt i fra oss. Lenin viste oss at en annen verden er mulig; Lenins Sovjet – som gikk til grunne når teoriene sluttet å være vitenskapelig og stivnet til i takt med regimet som forvaltet dem – vil gjenoppstå. Folkemakt mot pengemakt!

Utskrift