En grunnlov for forsoning

FARC-EP (Colombias revolusjonære væpnede styrker – Folkets Hær /Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo) gikk i fredsforhandlinger med den colombianske regjeringen 27. august 2012. Begge parter anerkjenner at et Colombia i fred vil spille en aktiv og selvstendig rolle for både regional og global fred og utvikling. En avtale mellom FARC-EP og regjering i Colombia vil være et banebrytende gjennombrudd, som vil kunne påvirke hele verden. Før forhandlingene startet gikk FARC-EP og regjeringen i sonderinger, og ble enige om å diskutere et 6-punkts agenda ved fredsforhandlingene som pågår i Havanna, Cuba.. Disse seks punktene er: 

  1. nødvendig utviklingspolitikk for landbruket

  2. politisk deltagelse

  3. Avslutning av konflikten

  4. Løsning på problemet med ulovlig narkotika

  5. Ofrene (Om kompensasjon)

  6. Implementering, verifisering og kontrasignatur,

Punkt 1 og 2 har blitt avklart, og ved årsskiftet var FARC-EP og regjeringen godt inn i forhandlingene rundt agenda punkt 6.: Løsning på Problemet med ulovlig narkotika. Enigheten partene kommer frem til underveis, vil ikke bli offentliggjort før avtalen i sin helhet er ferdig; Ingen del vil bli regnet som avsluttet før det er enighet på alt. Denne artikkelen handler om et sentralt krav i forhandlingene: om det skal være en folkeavstemning over fredsavtalen, eller om fredsavtalens skal sementeres i en grunnlovgivende forsamling.

 

(Bildet: Tanja Nijmeijer og Ricardo Tellez, medlemmer av FARC-EPs forhandlingsgruppe Foto: AP/Franklin Reyes)

I juni 2013 gjorde FARC-EPs forhandlere det klart at de ønsket en løsning på konflikten gjennom å innkalle til en grunnlovgivende forsamling. For FARC-EP er det ekstremt viktig at avslutningen på 50 år med konflikt blir gjort gjennom å samle hele Columbias folk bak en fredsavtale. Dette vil de gjøre gjennom å fatte en ny grunnlov. FARC-EP er fullt klar over at en lovendring ikke er nok, fremtidige regjeringer vil kunne kaste fredsavtalen. Ved å veve en fredsavtale inn i grunnloven vil det bli vanskeligere for eventuelle fremtidige regjeringer å undergrave freden, og folkets fremtid.

En tidligere artikkel på www.nkpmn.no (Publisert 26. september 2013) beskrev omstendighetene rundt episoden der hvor Columbias regjering valgte ensidig å presentere et lovforslag for senatet som inneholdt en mulig tidsplan for en folkeavstemning ved valget i 2014. FARC forlot forhandlingsbordet for å studere dette forslaget. FARC returnerte da det ble avklart at forslaget kun omhandlet det å sette et mulig tidspunkt for en avstemning – da dette er påkrevd av landets lover.

FARC-EP vil ikke ha overfladiske forandringer, men strukturreformer som hele folket må støtte. Dette vil Colombia først oppnå ved aktivt ta i bruk kraften som ligger i det Colombianske folk, og deres faktiske rolle som herskere. FARC-EP ser at det er ingen annen måte å gjøre dette på enn ved å avholde en Nasjonal Grunnlovgivende Forsamling. Under følger FARC-EPs 12 minimums forslag for en Nasjonale Grunnlovgivende Forsamlings for fred, reelt demokrati og nasjonal forsoning.

     1. Fredsprosessen og den representative kraft

Tatt i betraktning den unike historiske muligheten for en endelig avtale som tillater oss å gå videre med det edle mål å bygge fred med sosial rettferdighet, ekte demokrati og nasjonal forsoning; sett bort fra de militære og ultrahøyre-kreftene som stadig insisterer på en uavklart fortsettelse av den væpnede konflikten; for å tilby en avtale som med den høyest mulige sosial og folkelig deltagelse og legitimering, vil vi appellere til det selvstendige folk, den i boende kraft til den primære og selvstendige velger. Alt dette på linje med bestemmelsene i innledningen til «Generell avtale for terminering av konflikten», signert av FARC-EP og den nasjonale regjeringen 26. august 2012, som uttaler at «freds-bygging er en sak for samfunnet som helhet, som krever alles deltagelse (…)»

     2. Krav om en Nasjonal Grunnlovgivende Forsamlings for fred

Den nasjonale representative forsamling vil tre sammen som det høyeste uttrykk for den primære og selvstendige innbygger.

     3.Omfattende nasjonal politisk avtale for en Nasjonale Grunnlovgivende Forsamlings

Kravet vil bli basert på en «Omfattende nasjonal politisk avtale for en Nasjonale Grunnlovgivende Forsamlings» skapt som et uttrykk for den kollektive viljen og forpliktelsen de økonomisk-, sosiale, kulturelle- og politiske kreftene i nasjonen har til å bidra til konstruksjonen av en endelig avtale. Målet med avtalen er å gi stor juridisk og politisk sannsynlighet til initiativet; å etablere kriteriet for oppnåelsen av en bred sosial og folkelig mobilisering og deltagelse; for å diskutere rundt dens funksjon og prinsipper, natur, komposisjon, tema og juridiske rammer for den forsamlingen, uten fordommer mot definisjonene til den selvstendige velger. «Den Store Nasjonale Politiske Enighet» er forstått som et klart uttrykk for sosial deltagelse i konstruksjonen av den endelige avtalen.

     4. Sosial mobilisering for en Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling

For å skape dette vil mulig kommunikasjons verktøy bli iverksatt, inkludert finansiering. Særskilt vil deltagelsen til marginaliserte, diskriminerte og segregerte sosiale sektorer bli oppmuntret, dette inkluderer bønder, urbefolkning og samfunn av afrikansk avstamning. Skapelsen av forutsetningene for å gå videre mot fred med sosial rettferdighet krever den mest omfattende legitimering som mulig.

     5. Offentlige krefter og Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling

I forståelse for at væpnede opprør ikke var mot noen særskilt regjering, men mot Staten som helhet, må «Den store nasjonale politiske enighet» inkludere alle offentlige myndigheter, uten fordommer mot den makt og funksjon disse kan inneha. Kravet og utøvelsen til en Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling vil måtte være et uttrykk for Statens vilje til å søke etter et større felles gode: Fred med sosial, stabil og varende rettferd.

     6. Regulerende strukturer

I akt for det politiske utgangspunktet for loven vil retningslinjer være en del av «Den store nasjonale politiske enighet», inkludert nødvendige reformer, prosedyrer og tidsplaner for å gi kravet og utøvelsen til en Nasjonal Grunnlovgivende Forsamling en juridisk og politisk sannsynlighet.

     7. Formål og prinsipper

  1. Definer det retningsgivende grunnlaget for nasjonal forsoning og fred med sosial, stabil og varende rettferd.

  2. Ivareta og bekrefte forpliktelsen til rettighetserklæringen (Bill of rights) i grunnloven fra 1991, inkludert erkjennelsen for rettighetene til minoriteter og urbefolkningen og samfunn av afrikansk avstamning.

  3. Etablere grunnleggende retningslinjer for reel styrking av politisk-, økonomisk-, sosialt-, og kulturelt demokrati.

      4. Bekrefte de universelle prinsippene for selvstendighet og selv bestemmelse i forhold til søken etter alternativer mellom den felles nytte av fred og såkalt overgangsrettferdighet.

          … Den grunnlov som stiger frem fra den konstitusjonelle prosessen vil bli den virkelige Fredsavtalen, rettferdig og bindene, som vil smelte vår forsoning sammen og regjere skjebnen til den Colombianske nasjon.

 

     8. Den nasjonale Grunnlovgivende Forsamlings natur

Den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling har en to delt karakter. Det er en Forsamling for de som kontrasignerer avtalene, i den grad de består av den eksisterende grunnlovsgitte orden eller avtaler vi ikke har hatt mulighet til å bli enig om ved Fredsforhandlingene. Viljen til den selvstendige og primære velger vil bli imøtekommet når det kommer til slike tema. Forsamlingen er også forespeilingen og den virkelige demokratiske utfoldelsen ved saker foreslått av den primære og selvstendige velger. I en hver eventualitet, når kontrasignaturene for loven som utlyser Den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling blir gjort, da vil sakene som det har blitt enighet om mellom regjeringen og FARC-EP også bli oversendt. Disse områdene vil ikke bli gjennomgått av Forsamlingen.

     9. Sammensetning

Den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling vil bestå av 141 medlemmer, den kombinerer en lagdelt karakter, setter deltagernes honnorar, med et parlamentsvalg. For å forsikre om bredest mulig sosial og folkelig deltagelse og størst representasjon og legitimering, vil Forsamlingen bli satt sammen av representanter fra de gerilja-styrker som har vært i væpnet opprør mot Staten. Antallet vil bli definer i en del av den eventuelle Endelige Avtalen. Det vil være representanter fra bønder, urbefolkning og samfunn med afrikansk avstamning, representanter fra organiserte arbeidere, av ofrene for konflikten, organiserte kvinner, organiserte studenter, LHBT-samfunn (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), pensjonerte soldater, nasjonale innbyggere med opphold, flyktninger eller de i eksil i utlandet og de resterende representantene av politiske-, økonomiske- og samfunnskrefter i nasjonen.

     10. Nominasjon og valg av medlemmer til den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling

Medlemmer av Den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling vil bli valg ved direkte valg (person), eller ved indirekte valg (via kandidater gitt av organisasjon/gruppering), ettersom passende. Medlemmer utpekt direkte vil komme de gerilja-styrkene som har vært i væpnet kamp mot Staten. Direkte utpekninger er utført på vegne av alle de kjempende, som en annerkjennelse og som en del av overgangen til den totale utøvelse av politikk og som svar mot de forventede kondisjonene i asymmetri innen politisk kamp. Det vil være to typer medlemmer som blir valgt ved indirekte valg. De valgt i spesielle distrikt, som vil bli skapt som en annerkjennelse av historisk ekskludering, segregering og fravær av myndigheter, og asymmetri i valgkamp. Spesielle distrikt vil bli gitt til bøndene, urbefolkning og samfunn av afrikansk avstamning, til organiserte arbeider, offer for konflikten, kvinne organisasjoner, student organisasjoner, LHBT-samfunnet og nasjonale innbyggere med opphold, flyktninger eller de i eksil i utlandet. På samme måte, til pensjonerte soldater. De andre medlemmene av Forsamlingen vil bli valgt gjennom parlamentariske og direkte valg.

     11. Saker for Den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling

Uten fordommer mot definisjonen av Den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling, vil sakene for Forsamlingen bli definert i rammeverket for Den store nasjonale politiske enighet. Uansett, så handler det om å forbedre eksisterende utforming som ikke har blitt inkludert, inkorporere ny og kontrollere rigide klausuler ved fundamentale rettigheter og anerkjenne rettigheten til urbefolkningen og samfunn av afrikansk avstamning. Forsamlingen vil likeså ha ansvar for de saker som ikke har blitt kommet til enighet på under fredsforhandlingene.

     12. Juridisk omfang

Det eventuelle juridiske omfanget til Den Nasjonale Grunnlovgivende Forsamling, gjennom organiske lover, rammeverk lover og pålagte lover, hvor tillatelig, på tema som bidrar til forsikringen av en sann sosial og demokratisk Stat basert på lov, og oppmuntre til større politisk-, økonomisk-, og sosial- og kulturell demokratisering av nasjonen, vil bli definert av Forsamlingen  i sine egne forhandlinger, i den intensjon av grunnlaget og prinsippene for Den Store Nasjonale Politiske Enighet. Om dette blir oppnådd, en særskilt juridisk enhet vil bli etablert for en avgrenset periode, hvor dets medlemmer blir bestemt av Forsamlingen.

(Bildet: I senter Ivan Marquez, forhandlingsleder for FARC-EP ved fredsforhandlingene i Havanna. Foto: AP/Franklin Reyes)




Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!