Det 15nde Internasjonale Møtet av Kommunists- og Arbeiderpartier.

Skrevet . Publisert i Midt-Norge

Det 15nde Internasjonale Møtet av Kommunists- og Arbeiderpartier (IMCWP) ble avholdt i Lisboa 8-10. november 2013. Tema var den økende krisen i kapitalismen, rollen til arbeiderklassen og kommunistenes oppgaver i kampen for arbeideres- og folks rettigheter. Møtet tok også for seg imperialismens offensiv, omstillingen blant de internasjonale kreftene, det nasjonale spørsmål, klassefrigjøring og kampen for sosialismen.

I etterkant av dette møtet sendte det greske kommunistpartiet (KKE) ut en pressemelding vedrørende diskusjonene og resultatene fra dette møtet, deler av denne pressemeldingen er gjengitt her. Vi deler det syn som KKE legger frem her.

Verdens utvikling har beveget seg inn i en spennende og kritisk fase. Det er viktig at vi som kommunistisk arbeiderparti tar dette øyeblikket i vår tid og mobiliserer til vårt motangrep. Dette skal vi gjøre lokalt i Midt-Norge, på landsbasis i Norge og sammen med kamerater verden over. Vi er én enhet, en liten viktig brikke blant mange andre, vi har ulike ansvarsområder, men vi deler samme mål.

 

(Bildet er fra det 15. IMCWP, og viser markeringen av 100års jubileet for Alvaro Cunhal , tidligere generalsekretæren for det portugisiske kommunist partiet og markant skikkelse i den Internasjonale Kommunistiske Bevegelse.)

Utdrag fra KKEs pressemelding:

Ved møtet var det utveksling av erfaringer og synspunkter i forhold til utviklingen i den kapitalistiske krisen, omstillingene i det internasjonale imperialistiske systemet og spissingen av de inter-imperialistiske motsetningen og farene for økende imperialistisk krigføring og intervensjoner, retningen på klassekampen og oppgavene kommunistene møter som følge av dette.

Møtet analyserte generelle aspekter ved den internasjonale utviklingen på grunnlag av den kapitalistiske krisen som fortsetter å manifestere seg skarpt for det sjette året på rad, og øker i omfang. KKE og andre partier vurderte at dette er en krise av over-produksjon og over-akkumulasjon av kapital, som utrykker intensiteten i kapitalismens motsetninger, spesielt den grunnleggende motsetningen mellom produksjonens sosiale karakter og den private tilegnelse, og den underliggende historiske, utdaterte og inhumane karakteren til det kapitalistiske systemet.

Samtidig med at omstillingene i det internasjonale imperialistiske systemet intensiveres, med deres grunnleggende kjennetegn i tilbaketrekningen av USA, EU og Japan til fordel for de fremvoksende kapitalistiske kreftene, et faktum som leder mot en kraftig spissing av konkurransen og motsetningen spesielt i det østlige Middelhavet, den Persiske gulf, det Kaspiske hav, Afrika og regionen sør i Stillehavet.

Forskjellige meninger ble uttrykt under Det internasjonale møtet omkring karakteren i motsetningene mellom de etablerte og fremvoksende kapitalistiske kreftene. Noen partier regner disse motsetningene som å være i favør folket og folkets kamp. KKE og andre partier vurderer disse motsetningene mellom land med sterke monopol-grunnlag, hvor de kapitalistiske forholdene til produksjon er utbredt og at arbeiderklassen ikke kan velge side blant noen borgerlig klasse i disse klassenes interne kamp mot hverandre.

Det var også forskjellig synspunkter over hvordan en skal karakterisere utviklingen i Sør-Amerika. KKE og andre partier vurderer det slik at den kapitalistiske utviklingen er anti-folkelig i denne regionen også, at borgerlige regjering og sterke kapitalistiske krefter, som tar del i G20 ikke kan være noen drivkraft i den anti-imperialistiske kampen. Denne diskusjonen er også utrykt i forhold til ståstedet mot forskjellige mellomstatlige kapitalistiske unioner – det har sine røtter i forskjellige synspunkter vedrørende konseptet Imperialisme. KKE og andre partier påpekte at imperialismen i leninistisk teori er den siste og høyeste fase av kapitalismen, og ikke bare avgrenset til kapitalsterke staters aggressive utenriks politikk. Vi bemerker at å koble politikk fra økonomi leder til at en trekker feil slutninger, og vi understreker at imperialismens karakter kommer fra dens monopolkapitalistiske natur, som forfallende kapitalisme. Kontroversen utvikler seg rundt om de forskjellige versjonene av borgerlige styringsformer i henhold til å distribuere tapene fra devaluering og ødeleggelse av kapital. Uavhengig av hvilken form for borgerlig styreform gjenstår målet om å øke profitt gjennom intensivere utnyttelsesgraden av arbeiderklassen og en større konsentrasjon og sentralisering av kapital på bekostning av urbane og rurale småskala produsenter; og på bekostning av den generelle befolkning. Krisens dybde, og problemene i forhold til håndteringen av krisen, intensiverer aggressiviteten til kapitalen og dens politiske representanter. Autoritærismen øker, så vel som statlig undertrykkelse og anti-kommunisme. Det borgerlige politiske system i sin helhet blir mer reaksjonært, forsøkene på å støtte dem og reformere dem er økende. I dette rammeverket, og samtidig med at arbeider- og revolusjonære bevegelser ikke har gått til motangrep, så har fascistiske krefter gjenoppstått og blitt styrket, samtidig med andre obskure tendenser.

 

Det er forskjellige syn på temaet Reform eller revolusjon, og på temaet Reformer på kapitalismens terreng. KKE og andre partier bemerket at nøyaktige antimonopolistiske og antikapitalistiske mål for kampen til arbeiderbevegelsen ikke kan bli blandet sammen med en reformistisk strategi som vil angivelig «demokratisere» og transformere kapitalismen, og gjennom dette lede til sosialismen. Vi vurderer at arbeiderklasse-folks kraft er en nødvendig forutsetning for styrte monopolenes dominans og kapitalistenes forhold til produksjon.

KKE og andre partier bemerket nødvendigheten av å konfrontere sosial-demokratiet og understreket at uten å samtidig kjempe mot opportunismen, så er kampen mot imperialismen kun en tom frase.

Samtidig, rettet KKE og de andre partier fokus på lovene til den sosialistiske revolusjon og konstruksjon og bemerket at gjennom historien har store farer i forhold til det å distansere seg fra prinsippene i vår verdenssyn blitt dekket bak «nasjonale modeller» og «forskjellige veier til sosialisme».

KKE og andre partier understreket nødvendigheten i å styrke kommunist- og arbeiderpartiene, forsterkelsen av den klasseorienterte arbeiderbevegelsen. De påpekte nødvendigheten av og tidslinjene til Sosialismen, som er folks eneste riktige valg og måte for å bryte fri.

I tillegg, enheten til Den internasjonale kommunistiske bevegelsen kan ikke oppnås på et grunnlag av minste fellesmultiplum mellom partiene, men på et grunnlag som er diktert av spissingen av klassekampen for sosialismen, forsvaret av Marxisme-Leninismen og bidraget til Sosialismen, gjennom nødvendigheten for en enhetlig revolusjonær strategi mot kapitalismen.

 

Pressemeldingen er oversatt av Geir Skavern. Den kan leses i sin helhet på solidnet.org




Utskrift