Fra krig og kaos til fred og velstand!

Fra krig og kaos til fred og velstand!

7. november 2013 er det 96 år siden den russiske revolusjon. I den anledning gjengir vi artikkelen: «Fra krig og kaos til fred og velstand! - Noen ord paa 6-aarsdagen for oprettelsen av arbeidernes og bøndernes regjering i Russland.»

Artikkelen sto på trykk 7. november 1923 i Norges Kommunistblad; Norges Kommunistiske Partis første hovedorgan. Avisen ble utgitt fra 5. november 1923 til 1. november 1929. I perioden fra 2. november 1929 frem til 14. august 1940 var navnet på partiets hovedorgan Arbeideren. Arbeideren var den første avisen i Norge som ble stengt av nazistene. Avisen ble først offisielt erstattet av Friheten som partiets hovedorgan etter frigjøringen i 1945; Avisa Friheten drev illegalt fra 10. september 1941.

 

 

Fra krig og kaos til fred og velstand!

Noen ord paa 6-aarsdagen for oprettelsen av arbeidernes og bøndernes regjering i Russland.

I dag, den 7. november, er det seks aar siden oprettelsen av arbeidernes og bøndernes regjering i Russland. Der er saavel for det kommunistiske parti som for det arbeidende folk over hele verden en saa viktig minnedag, at vi bør stanse op og se oss litt tilbake.

Vi konstaterer da til aa begynne med, at der har hersket og fremdeles hersker den bitreste og voldsomste strid om bedømmelsen av det som har funnet sted i Russland i disse aar. Den kapitalistiske presse ogsaa i vaart land har i de svarteste farver og de blodigste og verste billeder utmalt tilstandene innen det russiske rike. De norske arbeidere og bønder er allerede i aarrekker blitt tutet ørene fulle av de verste historier som tenkes kan – dag efter dag og med en nidkjærhet som virkelig søker sin like. Den borgelige presses antirussiske propaganda har vært baaret oppe av en slik intensitet og blitt fullbyrdet med en slik utholdenhet, at man hadde all grunn til aa bli mistenksom. Hvad kunde vel grunnen være til dette aarlange og iherdige felttog mot arbeidernes og bøndernes veldige republikk i østens rike! Hvilken djevel kunde det være, som fòr i kroppen paa de pene mennesker i borgerpressen, naar de uopholdelig hamret løs paa de revolusjonære arbeidere og bønder i Russland?

Vi skal i faa ord forklare dette for saa mange mennesker uforklarlige raseri, dette svarte uforstandige hat mod et land og et folk som ellers er elsket og avholdt av alle lands revolusjonære arbeidere.

Der skjedde i Russland 7. november 1917 var dette: Arbeiderne og bønderne som i aarhundreder hadde vært undertrykt paa den skjendigste maate av tsarismen, godseierne og industribaronene, som i hundretusener vansmektet i fengslene og paa forvisningsstedene reiste seg paa denne dag og tok den politiske makt i sine hender. De tsaristiske generaler og godseiere hadde ikke nøid seg med aa utplyndre og utsulte de arbeidende masser, men hadde ogsaa styrtet dem ut i krigens forferdelige redsler. Fillete og sultne, utsatt for epidemier og blodige nedslaktninger, ofte drevet frem til fronten med staurer som vaaben – hadde den russiske millionarmé lidd svære og avgjørende nederlag. Og da den siste bitre draape bragte begeret til aa flyte over, da tsar-klikken vilde utlevere landets hovedstad til fienden og befolkningen blev uten levnetsmidler, da kom den spontane reisning i mars-oprøret. Kerenski kom til makten – men han var en kapitalist-agent, en skvadronør, som snart kom i de svarte generalers sold. Og allerede 7. november samme aar falt hans regimente sammen under de kraftige slag fra arbeidernes og bøndernes militære avdelinger, ledet av det kommunistiske parti.

Hva var det nu for skrekkelige ting som bolsjevikerne foretok sig og som vakte borgernes forferdelse og raseri? Det kan uttrykkes i to setninger: arbeiderne overtok fabrikkene, og de arbeidende bønder tok godseiernes jord! Hele den militaristiske klasse av snyltere og spekulanter, som i generasjoner hadde utsultet og utpint arbeider- og bondemassene blev berøvet sine privilegier og enten tvunget til aa ta arbeide for føden eller søke over til det kapitalistiske Central- og Vest-Europa.

Her ligger hele hemmeligheten ved borgerpressens raseri begravet. Denne presse er i sin store mengde agent for de samme interesser som for Russlands vedkommende fikk dødsstøtet den 7. november. Det var saavist ikke av moralsk forargelse over, at bolsjevikene maatte befri verden for de verste skadedyr blant spekulanter og fedrelandsforrædere, at det norske bourgeoisi og godseierne samt alle deres presselakeier raste. De samme herrer hadde den største sinnsro mottatt den blodige verdenskrig, hvor millioner av unge kraftige menn blev slaktet som dyr. Aanei, de norske spekulanter av alle kategorier hadde nok helt andre enn moralske motiver for sin indignasjon og sitt raseri.

Hr. godseier Mellbye og hans bonde-boulevardblad fryktet – og med rette – for, at hvis de norske arbeidere og smaabønder ble begeistret for det russiske eksempel, kunde de overføre «eksperimentet» ogsaa til Norge. Og den gamle stokk-konservative og stokkdøve Konow – mannen fra krutthornet – saa vel allerede i aanden sinehusmenn dele op hans veldige gods paa Ringsaker. Og Tresehow og Cappelen, Løvenskiold og Mathiesen og alt hva de heter den lille klynge av norske godseiere og spekulanter fikk skjelv i knærne bare ved tanken paa den fryktelige ting, aa skulle miste sine herligheter. De hvitnet helt inn i marven av redsel for at «slusken» og «bondetampen» med hele deres sleng av «kjerringer og onger» skulde komme til aa befolke deres private slotter og palatser.

De fleste av disse karene er jo meget kristelige og skulde vel egentlig leve efter ordene: «Samler eder ikke skatter paa jorden o.s.v.» Men enhver vet jo, at hr. Mellby og konsorters kristelighet bare er en motbydelig og demagogisk maske for det elendigste bondefangeri, og for aa beskytte sin private utsugning av de fattige folk som sliter maten i dem.

De samme motiver som var bestemmende for godseierne var naturligvis ogsaa tilstede for de andre kapitalistgrupper. Det gjaldt for dem alle aa faa stemplet de russiske arbeidere og bønder som mordere og kjeltringer, som eventyrere og fanatikere. Og hvilket talerør skulde kunne brukes bedre enn den borgelige presse. Den spyr hver dag ut hundretusener av eksemplarer over hele landet. Den former og skaper den «offentlige opinion» akkurat som man klemmer form i en klatt kitt eller leire.

Her ligger hunden begravet! Heri maa man søke utgangspunktet for det skummende raseri og den aldri ophørte løgntrafikk som er drevet av den kapitalistiske presse.

Men agitasjonen og løgnen er heldigvis begrenset i sine virkninger. Livet egne nakne kjensgjerninger lar sig ikke i lengden dekke over av et løgnaktig kobbel av betalte presse-agenter.

Og hvilke er disse kjensgjerninger?

Ja, se paa Russland idag! Gaar det ikke opover og fremover? Er det ikke et land i veldig og voksende fremgang? Holder man ikke paa aa skape orden og organisasjon, fasthet og sikkerhet i alle livsforhold? Maa ikke alle utlendinger som kommer derbort i sannhetens navn innrømme at Russlands stilling er utmerket, at veldige fremskritt blir gjort paa nærsagt alle omraader, og at det svære rike er i vaarens-grønne tegn? Les f. eks. «Den 17de Mai»s og «Dagbladet»s korrespondanser fra den russiske landbruksutstilling! Husk den russiske hjelp til de sultende arbeidere i Sachsen og i Ruhr! Se hvorledes Den røde faglige Internasjonale med hundretusener kroner støtter de streikende arbeidere i Norge! Og Norge kjøper i dag sitt korn fra sitt gamle kornkammer derborte i øst.

Naturligvis er det ennu mange tvilende Tomas’er. De kan nu ikke tro annet enn «Trangviksposten» og «T. T.». Deres aandlige horisont rekker ikke lengre enn til Drøbak og deres politikk bestemmes av antallet øl-bevillinger eller procenter i skattøret.

Men det kan i hvert fall konstateres at tiltross for borgernes voldsomme agitasjon mot Russland er en voksende mengde av mennesker ogsaa i Norge klar over, at forholdene derborte blir stadig lysere og bedre. Og selv den dummeste og blindeste smaaborger kan ikke vri sig vekk fra den kjensgjerning, at mens det borgelige Tyskland synker i avgrunnen, mens Østerrike er blitt en ball i fremmede makters hender, mens det knaker og braker i alle fuger i alle kapitalistiske land – saa skrider revolusjonens Russland fra seier til seier i sin økonomiske gjenopbygging. I dette land, hvor kaos og opløsning herjet, hvor hele landets økonomi var falt sammen som et korthus – her skapes der nu lovelige og gode forhold for over hundrede millioner mennesker!

Paa seksaarsdagen maa i imidlertid ogsaa erindre, at dette kjempemessige arbeide i første rekke er det kommunistiske partis verk. Uten dette partis førerskap vilde veien fra kaos og krig til fred og fremskritt ikke vært mulig. Og eksemplet fra Russland vil være det mektigste spore ogsaa for de norske arbeidere til aa fullbyrde skapelsesprosessen av det kommunistiske parti i Norge.

Store masser av norske arbeidere, smaabønder, fiskere og funksjonærer sender i dag paa seksaarsdagen sine varmeste og broderligste hilsner til de kjempende og byggende millioner i østens store rike.

Vi sender denne hilsen i første rekke til verdensrevolusjonens og de russiske arbeideres og bønders elskede fører: Wladimir Iljitsch Uljanov og til den organisasjon han har den største del av æren for: Russlands kommunistiske parti!

Leve sigdens og hammerens røde land!

Leve arbeiderenes og bøndernes makt i Russland!

Leve Russlands kommunistiske parti!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!