Røde Spor- en togtur fra Trondheim til svenskegrensa

En togtur tilbake i tid. Fortellinger om dramatiske menneskeskjebner fra motstandskampen. En kamp for frihet med personlige følger som kan være både tungt og vondt å skulle se for seg. Men vi må bære dette med oss. Vi må sette oss inn i fortidens dystre virkelighet. Det er historier om krigshelter som var villig til å ofre alt for ikke bare kampen mot okkupasjonsmakten, men også den større ideologiske kampen.

"Røde Spor- en togtur fra Trondheim til svenskegrensa» var iscenesatt av Panter Tanter Produksjoner og Norsk Jernbanemuseum, og gjennomført i Trondheim 21. og 22. mai. En flott og sterk opplevelse, i et togsett som består av et lokomotiv fra 50-tallet, to tidsriktige passasjervogner og en utstillingsvogn. For å løfte frem hendelsene fra motstandskampen under andre verdenskrig, som de kommunistisk ledede Thingstad/Wærdahlgruppene og nettverkene rundt som bidro med. Personlige fortellinger - ved hjelp av 60-80 aktører - løftet frem kurervirksomhet, sabotasje, spredning av illegale aviser og losing av flyktninger, med et fokus på det som skjedde langs jernbanelinjene. Det er underkommuniserte motstandshistorier fra Midt-Norge.

Den store ideologiske kampen

"En gammel verden holder på å gå under, og en ny oppstår. Fødselen er smertefull og tung, men det nye som fødes, vil bringe lykkelige tider for alle mennesker i århundreder framover. Derfor er ingen offer gitt forgjeves. Vi dør som bærere av det nye som uvilkårlig vil komme."

 

Ordene tilhører Henry Thingstad, fra hans avskjedsbrev. Thingstad var leder for kommunistenes motstandsorganisasjoner i Trøndelag under okkupasjonens første år. Han ble arrestert på grunn av Henry Rinnans opprullings virksomhet i februar 1943 og skutt ved Kristiansten festning i Trondheim 19. mai 1943. Det var noe mer enn kun frigjøring av Norge kommunistene kjempet for, de så kampen de kjempet som et ledd i den større helhet den frie verden.

Kommunistenes motstand i Trøndelag kom i gang allerede før det tyske angrepet på Sovjetunionen. Motstanden kom ut fra det tidligere arbeiderpartiet i Selbu, Arbeidernes Ungdomslag Vestkanten og Arbeidernes Idrettsforbund (i Trondheim særlig Ørnulf og Ravn). Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) spilte også en veldig viktig rolle i motstandskampen. Thingstad og Wærdahlgruppene var illegale grupper, og de trengte en legal måte å møtes å spre informasjon via. NGUs medlemskap økte kraftig i perioden. I 1945 hadde organisasjonen 7714 medlemmer i hele Norge. NGU var en radikal bevegelse, og fredsarbeidet var likestilt med avholdsarbeidet lenge før krigen nådde Norge.

Idretten som samlingspunkt

Idrettsfronten starta allerede i oktober 1940 i Trondheim. I og med at Henry Thingstad og flere med bakgrunn i kommunistmiljøet var sentrale i arbeideridretten, bidro også de til en effektiv idrettsstreik. På et illegalt møte i «Ørnulf» 15.mai 1941, den største arbeideridrettsklubben i byen, ble Henry Thingstad valgt til leder. Jeg kan nevne at også Carsten og Reidar Wærdahl var medlemmer i «Ørnulf».

Medlemmer i AIF-klubben «Ravn», lokalisert til Buranområdet i Østbyen, ble knytta til det kommunistledede apparatet i 1941. En av disse var Arvid Knudsen, konduktør ved NSB, som allerede høsten 1940 ble med i motstandsarbeidet. Han var en av ildsjelene i «Ravn» og ble viktig fordi han arbeidet på ruta Trondheim –Storlien. Han fikk viktige oppgaver i etteretning mot tyske anlegg og troppestyrker, flyktningearbeid og spredning av illegalt materiell. (Historiker Jon Atle Krogstad, under Minnearrangement for Thingstad- og Wærdahlgruppa 17.11 2014)

Jernbanen - Ansatte og motstandsmenn

NSB samarbeidet med nazistene, og tjente store penger på den tyske okkupasjonen. Dette innebærer at mange av de som gjorde motstand, gjorde motstand mot både okkupasjonsmakten og egen arbeidsgiver

"Røde Spor- en togtur fra Trondheim til svenskegrensa» løftet frem personlige fortellinger som avduket kurervirksomhet, sabotasje, spredning av illegale aviser og losing av flyktninger. NSB samarbeidet med nazistene, og tjente store penger på den tyske okkupasjonen. Dette innebærer at mange av de som gjorde motstand, gjorde motstand mot både okkupasjonsmakten og egen arbeidsgiver.

Marienborg jernbaneverksted og Lokomotivstallen ved jernbanen ble viktige i motstandskampen. Arbeiderne spredte herfra propaganda - som de illegale avisene - ut til kontaktene langs jernbanelinja. Avisa Friheten (etabler illegalt i 1941) ble lest av svært mange både i Trondheim og Trøndelag. Det ble spredte også spredt mye materiell fra andre illegale faglige utvalget i byen. En av Wærdahlgruppas kontakter ved jernbanen samarbeidet også med en person med radiosender, slik at etterretning om bombemål som ble sendt via radiosenderen til de allierte.

Thingstad og Wærdahl gruppene utførte flere sabotasjeaksjoner, men det egentlige omfanget er usikkert. Det var kontakt mellom Norges mest aktive og effektive motstandsgruppe, Osvaldgruppa, og gruppene i Trondheim. Det var planer om å sprenge både jernbanebroene på Skansen bru og Meråker brua. Det ble gjennomfør sabotasje mot lokomotiver ved jernbanen i Trondheim. I perioder sto 40-60% av lokkene ubrukelige.

Flyktningestrømmen

50 000 mennesker flykta over grensa fra Norge til Sverige under krigen, en svensk oversikt setter antallet flyktninger registrert til Jamtland til 5279, men mest sannsynlig langt flere da mye av trafikken ikke ble registrert. (1168 registrerte over Storlien og 805 over Skalstugan (Åre kommune).

Det var fire særskilte ruter gjennom Meråker og over grensen til Sverige. Miorgruten, XU-ruta (XU var den største allierte etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge. Også kommunistene bidro i deres arbeid), Sivorgruta (Hjemmefrontens sivile organiserte del) og Jernbanen. "Røde Spor- en togtur fra Trondheim til svenskegrensa» hadde stopp ved stasjoner underveis, med blant annet det var rollespill og hvor LO´s teater viste metoder og muligheter for å smugle propaganda og varer over grensen, samt hvordan flyktninger kunne bli transportert.

Kirkegården på Gudå er fylt av uleselige gravstøtter etter russiske og jugoslaviske fanger. Thingstad- og Wærdahl gruppene hjalp disse flykte over grensen, men av 82000 krigsfanger var det kun 150 som kom over og inn i Sverige. Danske arbeider som i utgangspunktet kom til Trøndelag for å jobbe for tyskerne ved Værnes ble også hjulpet over grensa.

Kvinner i krig og handling.

Panter Tanter Produksjoner og Norsk Jernbanemuseum fortjener honnør for å løfte frem de kvinnelige stemmene blant de ulike fortellingene, samt også det tidsaktuelle - oppsummert i avslutningsordene i den fremførte monologen «Marie Leirfall»: Det å flykte til et annet land og ikke bli godt mottatt, selv om dette landet var Sverige, var ikke like enkelt, og jeg var alene mor med to barn.

Ingeborg Holm, renholdskvinne på jernbanen - skulle henrettes 5. mai 1945 - men bøddelen ville ikke, han skjønte kanskje hvordan krigsutfallet endte, og kastet henne tilbake i torturkammeret. Rinnan hentet henne 7. mai, og kjørte ut av Trondheim sammen med flere andre fanger. Etterhvert som grensepolitiet og politisoldatene jaktet ned Rinnan-banden, delte banden seg i to. Natt til 16. mai - en uke etter freden kom til Norge - ble gruppen som holdt Ingeborg Holm arrestert.

Inntil nylig var årsaken til Inger Holm arrestasjon tenkt å ha vært at en nabo hadde angitt henne. Hun var aktivt engasjert i NKP og mottok avisa Ny tid. Informasjon har kommet frem som viser at denne kvinnen var langt mer aktiv enn som så. Hun hadde, foruten å spre propaganda, hjulpet russiske krigsfanger, huset ledere i Thingstadgruppen, også sannsynligvis medlemmer av Osvaldgruppen på besøk fra Oslo. På tross av denne innsatsen fikk hun ikke krigspensjon før på syttitallet, da var hun åtti år gammel.

"Røde Spor- en togtur fra Trondheim til svenskegrensa»

"Røde Spor- en togtur fra Trondheim til svenskegrensa» var iscenesatt av Panter Tanter Produksjoner og Norsk Jernbanemuseum. Metodene for formidling var mange og rikholdige. Sang, skuespill, monologer, foredrag, bilder, lesestoff, publikumsmedvirkning, m.m. var metoder som gjorde formidlingen lett, variert og aldri kjedelig. De mange aktørene som var med på å gjøre dette prosjektet til en virkelighet lyktes meget godt.

Prosjektet hadde fortjent så mye mer. Det var bare to turer - Lørdag 21. og søndag 22. mai. Togsettet og utstillingsvognen returneres fra Trondheim til Hamar. Langt flere kunne hatt nytte av en slik levende formidling. Det ville uten tvil ha engasjert elever og studenter. Det er synd at så få fikk muligheten til å være med, men de av oss som fikk ta del vil nok sjelden glemme inntrykkene vi fikk.

Berit Rusten fra Panter Tanter Produksjoner har vært en primus motor for å løfte frem kommunistenes krigsinnsats i Midt-Norge, også i dette prosjektet. De mange engasjerende fortellingene som kom frem under denne togturen mot svenskegrensa og tilbake, de er viktige historiske beretninger som tar krig og okkupasjon ned på et personlig nivå. Konsekvensene de store begivenhetene har på oss alle enkelt mennesker blir vanskelig å unngå. Forhåpentligvis vil de på ny kunne nå ut og være bidrag til at vi lærer av historien, slik at vi får hedret disse menn og kvinner på den måten de fortjener:

At denne gamle verden går under, og en ny oppstår. Fødselen kan være smertefull og tung, men det nye som fødes, vil bringe lykkelige tider for alle mennesker i århundreder framover. Da vil ingen av krigens offer være gitt forgjeves.

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!