2015

KOMMENTAR TIL KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET 2015

Svend Haakon Jacobsen leder Oslo og Akershus NKP.

Valgloven krever av NKP at vi samler 500 underskrifter for å få stille liste til Fylkestings- og Stortingsvalg, og inntil 300 underskrifter til Kommunevalget.

Dette på tross av at NKP har vært registrert parti siden 1923, og har stilt lister til valg alle år siden da, med unntak av okkupasjonsårene 1940-45.

Det er kanskje rimelig ved etableringen av et nytt parti, at det stilles krav om underskrifter til støtte for partilista første gang de stiller til valg.

For et gammelt og kjent parti som NKP er det helt urimelig og uakseptabelt at valgloven krever nye underskrifter til deltakelsen ved hvert valg.

Slikt krav er det motsatte av demokrati, og krever stor innsats av små etablerte partier, som de burde anvendt til å fremme sine politiske saker i selve valgkampen.

NKP har i de seinere åra hatt som mål å stille liste i halvdelen av fylkene.

Av uheldige sammentreff av begivenheter stilte NKP kun lister til Kommune- og Fylkestingsvalget 2015 i Nordland, Troms, Oslo, Trondheim og Tranøy.

 

Valgresultatet ble som følger:

Oslo 240 stemmer

Nordland 143 stemmer

Troms 128 stemmer

Trondheim 104 stemmer

Tranøy 16 stemmer

I alt 631 stemmer

 

Da NKP ikke stilte til valg i Sør-Trøndelag fylke fikk de ikke delta i skolevalgene ved de videregående skolene i Trondheim. NKP og UngKom gjorde aktive framstøt overfor de som organiserte skoledebattene og valgtorgene ved de videregående skolene i Oslo, menslapp kun til i paneldebattene ved to skoler, og til valgtorgene ved 5 skoler. NKP fikk 59 stemmer ved skolevalget i Oslo.

Partiet Rødt deltok på alle skolevalgene, og slapp til i mange sentrale programmer på NRK og TV2 om sentrale tema som bolig mm., og gikk fram mange steder i landet.

H og FRP fikk sterk motgang i store deler av landet, og gikk tilbake.

AP holdt stand i Oslo og gikk fram på landsplan. Det samme med SV og Rødt.

SP gikk sterkt fram i distriktene, og demmet opp mot Sanners kommuneraseringsplaner, og Listhaugs undergraving av norsk landbruk og produksjon av norsk mat, og utsalg av landbrukseiendommer til markedspris.

Oslo og Akershus NKP doblet valgstemmene i bydeler omkring partikontoret på Grünerløkka. NKP i Oslo fikk mange forhåndsstemmer, og for første gang stemmer i alle bydeler. Laveste stemmetall ved Ullern bydel med 4 stemmer, 5 stemmer i en annen bydel, ellers fra 10 til 19 stemmer i de andre bydelene, og 26 stemmer på Grünerløkka. I vårt røde valgtelt på Karl Johan møtte vi flere unge og voksne som ønsket nærmere kontakt, og medlemskap.

NKP-lista i Oslo økte stemmetallet med 15 % fra 2013 til 2015, samtidig med at både Rødt og SV gjorde gode valg i Oslo, så et brukbart valg for NKP i Oslo.

Utskrift E-post

Flyktningekrisen

Flyktningestrømmen som har oppstått i år er en følge av krig og ustabilitet i landene der flyktningene kommer fra. Krigene og opprørene kommer etter at rike land har blandet seg inn i mange land med katastrofale følger. I Afghanistan skulle de bekjempe et sosialistiskliknende styre og Sovjetunionen i sin tid. Følgen ble full borgerkrig i som har pågått mer eller mindre i over 30 år. I Irak ville man ikke lenger akseptere Saddam Hussein som leder for et oljerikt land som var kommet godt ut av en krig med oljelandet Iran. I Somalia er det blitt helt anarki etter at USA blandet seg inn i borgerkrigen der, og i Libya har NATO med tapre norske bombeflygere sørget for totalt anarki. Borgerkrigen i Syria ble akseptert helt til IS-morderbanden blandet seg inn og ikke bare ville bekjempe regimet til Bashar Assad som hadde holdt landet sitt utenom mange andre Midt-Østen konflikter.
Nå betaler sivilbefolkningen i landene prisen for ”hjelpen” fra den vestlige verden. Nå flykter folk over Middelhavet for å redde livet, men utnyttes av kyniske menneskesmuglere. Det drukner flere tusen på denne måten, andre forkommer under uverdig transport til et Europa som er tryggere enn deres hjemland.
Norge har endelig stilt et skip til disposisjon for å redde båtflyktninger. Det er viktig, for det handler først og fremst om å redde menneskeliv.
Dernest handler det om å gi fortvilete tak over hodet, mat og klær. Her kan vi hjelpe til i Norge. Vi kan finne nødhusvære, tomme skoler for eksempel, dersom vi vil bidra. Det behøves bare politisk vilje og litt økonomisk støtte fra regjeringen.
Først som punkt nr. 3 kommer integrering av flyktninger som vil forbli i Norge. Det er et stort spørsmål, men det lar seg løse med god vilje og økonomi som vi har i Norge. Vi må heller bruke penger på integrering enn på bomber over Libya som førte til anarki og flyktninger.
Norges Kommunistiske Parti mener Norge både må bidra til den rent humanitære nødhjelpen og til integreringen. Norge har råd til det!

Dag Norum
Leder i Østfold NKP

Utskrift E-post

Bombene som gikk av i Tyrkias hovedstad

Norges Kommunistiske Parti fordømmer de skrekkelige handlingene til den eller de som sto bak bombene som gikk av i Tyrkias hovedstad Ankara lørdag formiddag. Nok engang må vi stå hjelpeløse å se på at både tallene på døde og skadde stiger etter hvert som rapportene kommer inn.

Et tydeligere angrep på freden er vanskelig å finne. Bombene var rettet mot en fredsmarsj arrangert av flere tyrkiske fagforbund; Confederation of Public Sector Trades' Unions (KESK), Confederation of Progressive Trade Unions of Turkey (DİSK), Turkish Medical Association (TTB) og Union of Chambers of Turkish Engineers and Architects (TMMOB)
Deltagere var sivile, fredselskende mennesker; regjeringsmotstandere på den politiske venstresiden, inkludert det prokurdiske partiet Folkets demokratiske parti (HDP), og flere ikke-statlige organisasjoner.
Dette er ikke det første angrep på en fredsmarkering i Tyrkia, så nylig som 20. juli i år ble en sosialistisk ungdomsgruppe utsatt for et bombeangrep sør-øst i Tyrkia.
Freden er det viktigste av alt, uten den vil slike meningsløse handlinger kun fortsette å skje.
Vår dypeste medfølelse går ut til våre tyrkiske parti- og fagforeningskamerater.
Vår dypeste medfølelse går ut til de av oss med slekt og venner i Tyrkia.
Vi må stoppe volden. Vi må stoppe krigene.
Arbeider i alle land, stå sammen!

Harald Reppesgaard                                                                          Stig Ødegaard
Nestleder NKP                                                                                  1. sekretær NKP

Utskrift E-post

Erklæring fra Hellas kommunistiske parti, KKE: Sentralkomitéens politbyrå, 20/11-15:

KKE fordømmer de dødelige og kriminelle Paris-attentatene, 13/11-15. Vi har en oppriktig medfølelse for ofrenes familier og uttrykker solidaritet med det franske folk.

Men 1 uke senere, opplever vi at noen bruker attentatene som begrunnelse for tilsynelatende kamp mot terror og alibi for ny innblanding i Syria. Samtidig øker politimakt, undertrykkelse, rasisme og fremmedhat i Europa. Med fokus på utviklingen er årvåkenhet fra arbeidsfolk og utvikling av folkelig motstandskamp nødvendig. Vi legger til grunn:

1) 5-års-krigen i Syria har kostet hundretusener menneskeliv og drevet millioner ut av sine hjem. Den viser tydelig at imperialistisk aggresjon er del av konkurransekampen mellom imperialister og at kapitalisme øker rikdommen til et fåtall, men skaper kriser, sosial nedtur og flyktninger med uakseptable følger for millioner. Borgerlige og opportunistiske partier jublet fra første stund for den såkalte `arabiske våren`. Men KKE så den som starten på mer kapitalistisk barbari og krig, en åpning for organisert intervensjon i Syrias interne forhold fra imperialist-maktene USA og EU og deres allierte i regionen; Israel, Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og Forente Arabiske Emirater.

2) Som vi også har påpekt før, er målet for intervensjonene å sikre `større rom` i Midtøsten og øst-Middelhavet for tilgang til energikildene i dag og nye forekomster med økt kontroll over transitt og handel for nord-amerikanske og europeiske monopoler. Målet er `regime-skifter` for å skape `forutsigbarhet` for mer monopolistisk kontroll med markedene i regionen. Slike planer fører til sterkere konflikt med monopolinteressene til noen andre makter i regionen som Russland, Kina og deres lokale alliansepartnere.

3) For å nå intervensjons-målene bruker euro-atlantiske imperialister såkalt `politisk islam`. Slik ble Taliban brukt på 1980-tallets Afghanistan. Under intervensjonen i Syria støttet de opp om ulike grupper, organisert og væpnet i imperialismens bakland. Imperialist-intervensjonen i Syria med forutgående okkupasjonen av Afghanistan, Irak og oppløsningen av Libya skapte det avskyelige monsteret av IS-mordere i løpet av de siste 15 år.

4) Den russiske militærintervensjonen i slutten av september 2015 er et tegn på skjerping av heftige konflikter om råstoffer, handelsveier, markedsandeler og erobring av geopolitiske og militære `baser` i det østlige Middelhavsområdet og Midtøsten.

Det blodige attentatet i Paris brukes av Frankrike og andre kapitalist-land som begrunnelse for å eskalere en militær intervensjon. Det kan få tragiske følger gjennom oppdeling av Syria, en omfattende mellom-imperialistisk konfrontasjon eller føre fram til et falskt fredskompromiss med `pistolen mot brystet`.

Arbeidsfolk må ikke la seg føre på villspor av imperialist-maktenes påskudd for å drive fram sine egne planer med henvisning til `folkerett`, `humanitær krise` og `migrasjonskrise`. Vi må ikke godta at barn blir kanonføde i en indre-imperialistisk konkurransekamp og ofrer sitt blod for fremmede interesser, interessene til den ene eller andre monopolistiske alliansen.

5) Arbeidsfolk i Hellas og andre europeiske land må forstå hva som skjuler seg bak terroren; Hvem er det som planlegger, bygger opp, finansierer, utdanner og bruker morderne for å drive fram sine egne planer? Forsøket på å skape frykt-klima og samtidig aksept for intervensjoner, en imperialist-krig og repressive tiltak mot folk og en ny bølge fremmedhat og rasisme som spres via hatkampanjer fra borgerlige eliter, må ikke lykkes.

Arbeidsfolk må tilbakevise holdninger som fremmes av borgerlige partier og massemedier og sågar påstander fra fascister i Gyldent Daggry om at `Europa er under attakk og i sivilisasjons -eller religionskrig` og at `alle må reagere med nasjonal og europeisk enhet mot angrepet`. En slik avsporende `pro-vestlig`, `pro-europeisk` og `patriotisk` retorikk har kun et mål: Den skal forgifte bevisstheten til arbeidsfolk med rasisme og fremmedhat for å dra dem inn i massakrer som følge av USAs -EUs -NATOs -og alliansepartneres underliggende monopol-kapitalistiske interesser, som nå kolliderer med russisk-kinesiske monopoler og deres allierte.

6) Syriza-Anel-regjeringen har et enormt ansvar fordi den, utenriks og innenriks, har tatt over stafettpinnen fra regjeringer utgått av høyrepartiet ND og sosialdemokratiske Pasok og er på en farlig og anti-folkelig politisk kurs.

Bak en såkalt `multi-dimensjonal utenrikspolitikk` og bestrebelser på en geo-strategisk linje ligger greske monopolgrupper. De forkynner troskap til euro-atlantiske institusjoner som har påført landet så mye lidelse og tap av landets suverene rettigheter. Slik overføres nå grunneie, havner, flyplasser og andre deler av landets infrastruktur til imperialist-institusjonene NATO og EU og fortsettes intervensjons -og krigs-politikken. Regjeringen forsterker til og med sitt militære samarbeid med Israel mot folkene i regionen.

Etter enstemmig vedtak i EU-forsvarsministrenes råd aktiveres artikkel 42, avsnitt 7 i EUs Maastricht-traktat. Påskudd er Paris-attentatet. Bruk av klausulen i denne traktaten erkjenner NATOs grunnleggende rolle, dvs USAs hegemoni og ser for seg militær innsats for å eskalere intervensjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Det blottstiller rollen til dagens greske regjering.

Vårt folk må være på vakt også overfor utvikling av gresk-tyrkiske forbindelser: Den såkalte `belønningen` som Tyrkia krever av EU for å regulere flyktninge -og innvandringskrisen har også med utvikling i forhandlingene om Kypros-spørsmålet å gjøre og med en stadig tyrkisk streben etter å etablere former for `felles suverenitets-utøvelse` over øyene i Egeerhavet og utvidelse av de såkalte `grå sonene`.

Samtidig må vi være forberedt på følgene av politikken som drives av statene i regionene for `stengte grenser`, for mer enn noen gang før er det fare for at hundretusener flyktninger og innvandrere blir fanger i Hellas.

7) Nå må folkets kamp mot gresk deltakelse i imperialist-intervensjoner og kriger forsterkes. Våre væpnete styrker får ikke lov til å tjene imperialistiske planer. Alle USA-NATO-baser må stenges øyeblikkelig.

Ingen av landets infrastruktur-innretninger må brukes stom utgangspunkt for angrep på Syria eller andre land. Folket må være på vakt og ikke godta autoritære tiltak som viser til `kamp mot terrorisme`.

Paris-attentatene må ikke misbrukes til å godta tiltak mot flyktninger som fører til at de settes i fengsel i Hellas. Folket må isolere kriminelle, imperialistiske intervensjonister og de nærer hat og hets blant morderne i nazi-organisasjonen `Gyldent Daggry`.

Parolen `Verken jord eller vann til folkemorderne!` må bli virkelighet. Folkets kamp mot monopoler og kapitalisme, for løsrivelse fra imperialist-alliansene EU og NATO er mulig om vi sammen med arbeiderklassen og folket styrker viljen til folkemakt.

Politbyrået i KKEs sentralkomité, 20/11-2015.

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti mot privatisering av jernbanen

Regjeringens forslag til jernbanereform vil dele opp jernbanesektoren. Det skal lages et direktorat, et statsforetak, et verkstedselskap og persontrafikken skal ut på anbud. Konsekvensene av jernbanereformen blir økt byråkrati, privatisering, større kostnader og dårligere arbeidsmiljø og forutsigbarhet for personalet.Kundene vil få et dårligere tilbud. Å ha flere selskaper gir ikke flere jernbanespor. Problemene kundene måtte oppleve i dag blir ikke løst ved oppsplitting og privatisering.Løsningen er å sette Jernbaneverket og NSB sammen til et selskap igjen. Løsningen er å øke investeringene i jernbanesektoren, ikke å gi disse pengene til private aktører. Det eneste de private kan konkurrere på er de ansattes lønn, arbeidsvilkår og pensjon. Kundenes sikkerhet ofres ved å spare på områder som vedlikehold og HMS. De private sjefene er ikke interessert i jernbane - De er interessert i profitt. Høyre og FrP er profitørenes håndlangere.Storbritannia har servert arvesølvet til private kapitalinteresser. Høyre-statsministeren John Major delte i perioden 1992-97 statsbedriften British Rail opp i 100 private firma. Nå ligger den britiske jernbanen er nede for telling. De første årene etter privatiseringen tok de private jernbanefirmaene i Storbritannia over 15 milliarder kroner i profitt. Billettprisene har gått rett til værs og dødsulykker spores tilbake til private selskaper som har spart på sikkerhet og vedlikehold. I privatiserte Sverige vil 70 prosent ha monopolet tilbake. I vårt naboland ble det hardere arbeidspress, mindre punktlighet og dårligere tilbud i distriktene når oppdelingen og privatiseringen kom.Regjeringen kaller dette den største jernbanereformen på 100 år. Likevel legger de frem en stortingsmelding uten risikoanalyse og uverdig kort behandlingstid; En drøy måned er det fra 12. mai, når meldingen kom til Stortinget, til 15. juni, når saken skal ferdigbehandles i Stortinget.15. juni er det varslet politisk streik mellom 10:00 og 13:00. Norges Kommunistiske Parti støtter markeringen, men samtidig kan vi ikke undre oss over hvor langt regjeringen og arbeidsgiversiden skal få lov å presse arbeiderne i dette landet før LO innser at politiske markeringer ikke duger. Gi oss en generalstreik! Stans Norge til arbeiderne får tilbake kontrollen i norske havner, på norske skinner og i hele det norske arbeidslivet!

 

 

  Norges Kommunistiske Parti

Harald Reppesgaard                                                                                         Stig Ødegaard

Fung. Leder                                                                                                        1. sekretær

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Norges Kommunistiske Parti Helgesensgt. 21, 0553 Oslo
E-post: nkp@nkp.no

Utskrift E-post

NRK. Valgredaksjonen, politisk redaksjon, Kringkastingsrådet.

DELTAKELSE I NRKs VALGDEBATTER

 NRKs er en statskanal med rett for alle grupper å slippe til jfr. Kringkastingsloven. TV er det beste mediet for partiene for å kunne nå fram med sine budskap om politikk, ideologi og programmer. I) et demokrati må det være en selvfølge at alle slipper til slik at valgfriheten til velgerne blir reell og ikke en verbal floskel.

Vi har merket oss at det landsomfattende partiet Rødt sammen med bl.a. Norges Kommunistiske Parti ikke skal få delta i valgsendingene i NRK. Begrunnelsene er at partiene er «for små» og ikke er representert i Stortinget. Slike argumenter er i strid med Kringkastingsloven og snevrer inn ytringsfriheten til å gjelde de store, veletablerte og innflytelsesrike partiene i landet. Man bruker også argumentet om at det blir «for mange partier» i et debattpanel, som om det er avgjørende. De etablerte partiene på Stortinget har daglig i valgperiodene og ellers åpne kanaler til NRKs sendinger og noen klippekort for å få fram sine meninger. De mindre partiene, som NKP, blir sjelden tatt med i nyhetssendinger eller får sine syn fram på andre måter. I skolevalg og i valgkampen møter NKP tusenvis av skoleelever og studenter som ikke vet hva NKP står for politisk, ideologisk og historisk da etermedier og aviser ikke gir plass for partiets uttalelser eller tillitsvalgtes meninger. Når man ofte diskuterer kommunismen, er det forskere og ikke meningsbærere av NKPs politikk som deltar. Det er som å diskutere en bils egenskaper med en konstruktør, ikke en dreven sjåfør.

NKP mener at NRK radio og TV kan gi de mindre partiene egne sendetider med intervju og framlegg av partienes politikk og valgprogrammer. Det vil ikke skade vanlige menneskers interesse for politikk. Tvert om. Det er i tråd med NRKs egen lov og en styrke for norsk demokrati

Vi tør henvise til Kringkastingslovens § 2-8

«En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.»

Det er ikke tvil om at valg er «begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning» i vårt land. NKP mener at NRK bruker eneretten til at «en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene..».

Vi mener således at Rødt, NKP og andre mindre partier blir diskriminert i følge Kringkastingsloven og ber ledelsen om å omgjøre sitt vedtak om deltakelse i valgdebattene. I det minste å gi partiene egne innslag på annen måte i valgkampen.

 

Norges Kommunistiske Parti

Harald Reppesgaard                                                       Stig Ødegaard

Fung leder                                                                         1. sekretær

 

08.06 2015 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Norges Kommunistiske Parti Helgesensgt. 21, 0553 Oslo
nkp@nkp.no E-post: nkp@nkp.no

Utskrift E-post

Bevar lokalsykehusene og fødeavdelingene i distriktene

Helseminister Bent Høie (H) holdt onsdag formiddag sin årlige tale om hvordan norske sykehus skal styres. For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere, og det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus er for små.

Å legge ned kirurgisk akuttberedskap på halvparten av norske sykehus er den største sentraliseringsreformen vi har sett i nyere tid, blir den største sentraliseringsreform etter krigen. Det betyr at halvparten av akuttilbud forsvinner i Distrikts-Norge. Det har igjen følger for rekruttering av fagfolk.

Alle forslag fra den rødgrønne regjeringen og fra denne regjeringen har møtt massive protester fra lokalbefolkningen. Vi ser gang på gan at de lokale sykehusene med akuttfunksjon og fødeavdelinger har sin store betydning ved rasulykker, brann og andre katastrofer. Ved akutte tilfelle kan pasientene i første omgang stabiliseres ved førstehjelp og kyndig akutthjelp for så å transporteres til støtte sykehus med større kompetanse dersom det treng. Dette gjelder også vanskelige fødsler. Lokalbefolkningens trygghet for liv og helse undergraves gjennom slike planer som helseministeren vil fremme. Det er åpenbart at hensynet til at Norge har en langstrakt og vanskelig natur med klima- og værforhold som kan gjøre det umulig å transportere akutt pasienter over 500-600 km, eller i beste fall få dem til sykehus etter 5-6 timers reise.

Mer en andre vil sykehusstrukturen i Nord-Norge raseres med sykehus bare i Tromsø og Harstad og Bodø.

Løfter om bedre helsetilbud og at ekspertisen blir bedre ved en slik politikk er meningsløs. Vi ser sentraliseringspolitikken innen helsevesenet, som i alt annet, kun basert på et billigere helsevesen og som styres etter det profittbaserte « New Public Management», som drives innen næringslivet, fungerer ikke som styrings modell i helsevesenet.

 

Sekreteriatet

Runa Evensen Leder

Stig Ødegård 1. sekretær.

Utskrift E-post

TIL KAMP FOR PRESSE- OG YTRINGSFRIHET. 12/1-2015

"Je Suis Charlie"

Tolv medarbeidere har blitt drept som følge av væpnet angrep fra islamske terrorister mot det anerkjente franske satiriske magasinet Charlie Hebdo.

Denne massakren er et skammelig angrep mot presse, kunst, frihet, brorskap, fred og menneskeheten.

De ansvarlige for dette overgrepet er ikke bare religiøse fanatikere som begår mord i religionens tjeneste. Imperialistiske regjeringer har styrket den svarteste reaksjonen og rasisme over hele verden ved og utnyttet sekteriske og religiøse forskjeller og blandet seg kynisk inn i politiske maktkamper i andre stater. Dette har forårsaket uhyggelige blodbad og massakre blant sivilbefolkningen i mange regioner rundt om i verden. Spesielt i Midtøsten. Terrororganisasjoner kjent som Al Qaida, Al Nusra, Boko Haram og ISIL er barbariske bander som tidligere er understøttet økonomisk og materielt av Vesten. I dag fører de en skånselsløs kamp mot vestlige verdier, bl.a. mot pressen. Satiremagasinet «Charlie Hebron « med redaktøren og tegnere er de siste ofrene for dette barbariet.

Vi fordømmer angrepet og massakren mot Charlie Hebdo. Vi ønsker å formidle våre følelser av solidaritet til folket i Frankrike og arbeiderne i Charlie Hebron.

Kommunistene i Norge vil arbeide mot enhver religiøs og reaksjonær politikk og for sekulære samfunn i verden

Mer enn andre slåss kommunistene for ytrings- og pressefriheten i Norge under Nazi-okkupasjonen. Alle NKPs illegale aviser og distribusjonen av disse skjedde over hele landet til tross for sensur og diktat. Mange medlemmer og sympatisører måtte bøte med livet for ytringsfriheten i den tiden.

NKP oppfordrer til kamp for full presse- og ytringsfrihet men samtidig minner om at det skal vises respekt for andre ideologier, religioner, etnisitet og kulturer. Pressefrihet er ikke det samme som fritt fram for hatefulle og sjikanøse ytringer. NKP oppfordrer til ikke å fordømme alle muslimer eller at man trakasserer og ødelegger deres hellige steder. Nå gjelder det å tenke med hodet mer enn med hjertet slik at ikke hat og splittelse mellom folkene får utvikle seg.

Sekreteriatet NKP

Postadresse: Postboks 9288 Grønland, 0134 Oslo Kontoradresse: Helgesensgate 21, 0553 OSLO Organisasjonsleder: +47 911 00 079 E-post: nkp@nkp.no

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti har gått gjennom endringer som foreslås

Endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid

 

Overtid

Departementet foreslår at grensen for overtid som arbeidsgiver kan pålegge den enkelte økes fra 10 til 15 timer per syv dager, og fra 25 til 30 timer per fire uker sammenhengende. I virksomhet som er bundet av tariffavtale foreslås det at man ved avtale med tillitsvalgt kan øke overtida fra 15 timer til 20 timer per syv dager, og fra 40 til 50 timer per fire sammenhengende uker. Arbeidstilsynet kan i dag tillate 20 timer overtid per syv dager. Departementet foreslår at grensen økes til 25 timer.

NKP viser til at risikoen for ulykker og feilhandlinger øker med lengden av arbeidsdagen. Arbeidstid utover 8 timer gir en økt risiko på rundt 50 prosent og over 12 timer på rundt 100 prosent, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2008).

I høringsnotatet sier departementet at det ved studier som ser på lange arbeidsdager gir sterke holdepunkter for at dette er negativt for balansen mellom arbeid og privatliv. Videre heter det at arbeidstidsordninger som ligger utenfor normalarbeidsdagen kan føre til sosial marginalisering.

Forslaget fra departementet vil føre til at maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker flyttes i favør arbeidsgiver fordi den enkelte arbeidstaker kan pålegges mer ukentlig og månedlig overtid enn det som er tilfelle i dag. Tillitsvalgte i virksomheter kan føle press for å avtale økt bruk av ukentlig og månedlig overtid. Det er stor grad av enighet at det er viktig å arbeide for et inkluderende arbeidsliv.

Økt adgang til overtid, slik det fremkommer i departementets forslag, vil øke muligheten for et lagdelt arbeidsliv. Det vil bli enda viktigere for virksomhetene å ansette de med best helse.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Arbeidsmiljøloven åpner for at det kan avtales ordninger slik at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode. Loven gir i dag tillatelse til å inngå individuell avtale om maks. 9 timer alminnelig arbeidstid per dag. Departementet foreslår at denne grensen økes til 10 timer.

Dersom virksomheten ikke er bundet av tariffavtale må det søkes Arbeidstilsynet om tillatelse til gjennomsnittsberegning dersom det skal arbeides mer enn 9 timer alminnelig arbeidstid per dag.

I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan det lokalt avtales med tillitsvalgte 10 timer alminnelig arbeidstid per dag. Departementet foreslår at denne grensen økes til 12 timer.

 

Ved tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (fagforening med over 10 000 medlemmer) er det ingen faste grenser.

NKP viser tiI høringsnotatet hvor det heter at «det er fremhevet som et problem at fagforeninger på sentralt nivå kan si nei til arbeidstidsordninger som er ønsket både av arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt.» Vi finner dette argumentet syltynt siden departementet i samme notat viser til en undersøkelse fra Fafo som konkluderer med at «de sentrale organisasjonene sjelden avslår lokale avtaleforslag.» Det heter videre i notatet at «Det lave antallet avslag forteller ikke hvor mange søknader som ikke fremmes fordi partene lokalt regner med å få avslag.» At departementet kan fremme et slikt argument må betegnes som argumentasjon på et lavmål.

I høringsnotatet vektlegges arbeidsgiverorganisasjoners argumentasjon om at fleksibiliteten må økes, og det ses på som en ulempe at virksomheter må være bundet av tariffavtale for å avtale lokale ordninger. Det kan etter departementets syn løses ved at det gis økt adgang til å søke dispensasjon hos Arbeidstilsynet.

NKP mener at forslaget om økte grenser for overtid og forslag til endring av gjennomsnittsberegning av arbeidstida er et angrep på det organiserte arbeidslivet. Fagbevegelsens makt søkes redusert. NKP er overbevist om at fagbevegelsen har best kompetanse når det gjelder å ta stilling til arbeidstidsavtaler. Det er fortsatt slik at den som har skoen på vet best hvor den trykker.

Søndagsarbeid

Arbeidsmiljøloven § 10-10 omhandler s

 

øndagsarbeid

(1) Det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søn- og helgedagsarbeid.

 

Høyre-/Frp-regjeringen ønsker å forandre på dette ved å tillate søndagsåpne butikker. En av grunnene for dette er et «mer åpent samfunn» av hensyn til forbrukerne. Men hva mener så forbrukerne? Ifølge en undersøkelse offentliggjort i Dagbladet siste halvår 2013 er det et massivt flertall mot søndagsåpne butikker i befolkningen!

Handel og Kontor, HK, er sterkt imot søndagsåpne butikker. NHO Handel er på linje med HK i denne saken. Coop og Norges-gruppen ønsker heller ikke søndagsåpne butikker, og argumenterer med at handel på alle dager vil føre til økte kostnader og dermed høyere matpriser. Da det ble gjort tilsvarende endringer i Danmark i 2012, førte det til at mange mindre butikker måtte legge ned, noe som sannsynlig vil skje i Norge også.

Vi stiller seg bak motstanden mot økt adgang til søndagsarbeid. Departementets forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om søndagsarbeid vil føre til økning i søndagsarbeid i mange bransjer. Det må være rom for å ha dager som er annerledes, dager med tid til familie, venner, fritidsaktiviteter og kultur.

Midlertidig ansettelse og inn-/utleie fra bemanningsforetak

Arbeidsmiljøloven fastslår at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Departementet foreslår i sitt høringsnotat en generell adgang til midlertidig ansettelse for en tidsbegrenset periode. Begrunnelsen for dette er at det skal bli lettere for flere å prøve seg i arbeid, samtidig som risikoen for «feilansettelser» reduseres.

Vi vil peke på at arbeidsmiljøloven åpner for inntil 6 måneders prøvetid. Det er etter vår vurdering tilstrekkelig til å kunne vurdere om den ansatte passer til jobben. Økt bruk av midlertidige ansatte har flere betenkelige sider. Det er en risiko for at de midlertidige ansatte får de mest ubekvemme og risikofylte arbeidsoperasjonene. Det er mindre mulighet for kurs og opplæring. Dessuten vil midlertidige ansatte ha større grad av utrygghet, også økonomisk. Det å kunne få innvilget banklån kan bli problematisk. Og ikke minst vil det kunne svekke det organiserte arbeidslivet.

NKP peker også på hva departementet skriver om utleid arbeidskraft: «De utleide er en sårbar arbeidstakergruppe, fordi arbeidet er oppdragsbasert og det kan være liten forutsigbarhet for arbeid og inntekt.» Departementet viser til studier fra ulike land som tyder på at midlertidig ansatte har høyere forekomst av psykiske plager enn fast ansatte. Videre skriver departementet at det er en klar overvekt av studier som finner en forhøyet risiko for arbeidsskader blant midlertidig ansatte.

Ut fra dette kan vi ikke finne argumenter som forsvarer departementets forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser i paragraf 14.9 og 14.12.

 

Aldersgrenser

Det er svært få land som har høyere andel av eldre sysselsatte enn Norge. Andelen eldre sysselsatte i Norge ligger svært høyt over gjennomsnittet for OECD. I forhold til gjennomsnittet i EU er andelen sysselsatte eldre betydelig høyere.

Folketrygdens grense for alderspensjon er 67 år. Arbeidsmiljøloven åpner adgang for å stå i lønnet arbeid frem til fylte 70 år.

Departementet har kommet med forslag på endring av 70 årsgrensen. NKP ser ingen grunner til å støtte dette forslaget.

Endringer i straffebestemmelsene

NKP støtter departementets forslag for å øke strafferammene for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Vi støtter derimot ikke departementets forslag for å fjerne straffeansvaret for mindre alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.

Konklusjon

Med unntak for forslaget om å øke strafferammene for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, stiller NKP seg negativ til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. NKP anbefaler derfor at de øvrige forslagene trekkes. Vi ser forslagene som et verktøy til å endre nåværende maktforhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i sistnevntes favør. For NKP betyr utrykkene «behovet for oppmykning, eller modernisering av arbeidsmiljøloven» en forverring for arbeidstakerne.

 

Sekreteriatet

Runa Evensen leder

Stig Ødegård 1. sekretær

Utskrift E-post

HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN

Landbruks- og matdepartementet har sendt ut forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikt på høring. Norges Kommunistiske Parti(NKP) vil med dette gi sitt høringssvar.

Konsesjonslovens formål og virkeområde

Gjeldende konsesjonslov har til formål «..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet..».

Bakgrunnen for høringsforslaget

I følge høringsnotatet ønsker regjeringen at «den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves.» Det hevdes at reglene kan være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer, noe som kan føre til at rekrutteringen til næringen svekkes. Det trekkes også fram at boplikten kan være prisdempende.

I notatet pekes det på behovet for å produsere mer mat i globalt perspektiv. Det vises også til økt behov for avvirkning av skog til forskjellige trebruks- og energiformål. Videre heter det i notatet at «det er viktig å stimulere til investeringer knyttet til drift og andre tiltak som kan bedre driften på landbrukseiendommer.»

Departementet mener også at en fjerning av odelsloven og boplikten vil legge til rette for at den som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruket sitt.

Arbeidet for å verne om produksjonsarealene er viktig mener departementet, og vil derfor utarbeide en nasjonal jordvernstrategi. Departementet har den oppfatning at konsesjonsloven har begrenset betydning for jordvernet, og at det derfor ikke er et argument for å opprettholde loven.

Vurdering

I Norge er storkapitalen i liten grad inne i landbruket. Situasjonen er slik at det er heltidsbønder eller deltidsbønder som er ryggraden i norsk landbruk. Familielandbruket er godt tilpasset til norsk landskap og virkelighet.

Gjennom mange år har det vært argumentert med at store bruk vil bedre lønnsomheten i næringen. I et intervju med Nationen i februar 2010 sa banksjef Oddvar Vigdenes i Hegra Sparebank at samdrift og stordrift ikke gir bedre lønnsomhet. Stordrift gir tvert imot nye faste kostnader som mer enn spiser opp de økte inntektene. Videre sa banksjefen at det i Nord-Trøndelag var slik at økonomien ble dårligere når et bruk utvidet til mer enn 20-30 melkedyr.

NKP viser til at da boligpolitikken på åttitallet ble markedstilpasset, så har det ført til en kraftig vekst i boligprisene. Det er all grunn til å tro at dersom konsesjonsloven og boplikten fjernes, så vil prisen på landbrukseiendommer stige betraktelig. En sterk prisstigning på landbrukseiendommer, vil gjøre det svært vanskelig, ja kanskje helt umulig for den selveide bonden å kunne leve av å dyrke jorda. Vi vil derfor kunne få et landbruk i Norge som er eid av storkapital, og drevet av ansatte og innleide med lave lønninger. Odelsloven er også et hinder for at utenlandsk storkapital kan kjøpe opp norsk jord.

Vi har hatt en utvikling gjennom mange år mot færre og større enheter. På 2000-tallet har store arealer, over 500 000 dekar, gått ut av produksjon eller blitt omdisponert. Norge importerer store mengder korn og kraftforråvare som beslaglegger godt over 2 millioner dekar jord i utlandet. I 2000 var det i Norge 2 dekar fulldyrket jord per innbygger. I 2010 var dette arealet sunket til 1,75 dekar per innbygger. Nå er det enda lavere.

Forbruket av soya har økt kraftig i Norge de senere årene. Soyabønnene er produsert i Brasil, men males opp til mel i Norge. Likevel blir mesteparten av soyamelet i statistikken sett på som norsk. Derfor blir den norske selvforsyningsgraden høyere enn det den i realiteten er. Vi har nå en faktisk selvforsyningsgrad under 40 prosent.

I notatet heter det at jordvern er viktig, og at departementet vil utarbeide en nasjonal jordvernstrategi. NKP viser til at regjeringen har gitt grønt lys for nedbygging av store områder av den beste matjorda i Norge. NKP peker her på områder utenfor Trondheim og i Vestby.

Et hvert land har et ansvar for å sørge for produksjon av mat til egen befolkning. I Norge reduseres jordbruksarealet faretruende. Samtidig legges det beslag på store arealer i utlandet. Dette må sees i sammenheng.

Fjerning av odelsloven og boplikten vil ikke styrke norsk landbruk. Norges Kommunistiske Parti fraråder at odelsloven og boplikten blir opphevet.

 

Sekreteriatet

Runa Evensen Leder

Stig Ødegård 1. sekretær

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!