Bevar lokalsykehusene og fødeavdelingene i distriktene

Skrevet . Publisert i 2015

Helseminister Bent Høie (H) holdt onsdag formiddag sin årlige tale om hvordan norske sykehus skal styres. For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere, og det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus er for små.

Å legge ned kirurgisk akuttberedskap på halvparten av norske sykehus er den største sentraliseringsreformen vi har sett i nyere tid, blir den største sentraliseringsreform etter krigen. Det betyr at halvparten av akuttilbud forsvinner i Distrikts-Norge. Det har igjen følger for rekruttering av fagfolk.

Alle forslag fra den rødgrønne regjeringen og fra denne regjeringen har møtt massive protester fra lokalbefolkningen. Vi ser gang på gan at de lokale sykehusene med akuttfunksjon og fødeavdelinger har sin store betydning ved rasulykker, brann og andre katastrofer. Ved akutte tilfelle kan pasientene i første omgang stabiliseres ved førstehjelp og kyndig akutthjelp for så å transporteres til støtte sykehus med større kompetanse dersom det treng. Dette gjelder også vanskelige fødsler. Lokalbefolkningens trygghet for liv og helse undergraves gjennom slike planer som helseministeren vil fremme. Det er åpenbart at hensynet til at Norge har en langstrakt og vanskelig natur med klima- og værforhold som kan gjøre det umulig å transportere akutt pasienter over 500-600 km, eller i beste fall få dem til sykehus etter 5-6 timers reise.

Mer en andre vil sykehusstrukturen i Nord-Norge raseres med sykehus bare i Tromsø og Harstad og Bodø.

Løfter om bedre helsetilbud og at ekspertisen blir bedre ved en slik politikk er meningsløs. Vi ser sentraliseringspolitikken innen helsevesenet, som i alt annet, kun basert på et billigere helsevesen og som styres etter det profittbaserte « New Public Management», som drives innen næringslivet, fungerer ikke som styrings modell i helsevesenet.

 

Sekreteriatet

Runa Evensen Leder

Stig Ødegård 1. sekretær.

Utskrift