Ordensmakten som en stat i staten

Skrevet . Publisert i 2000

Markedssamfunnet skaper sine avvikere. I en tid hvor lønnsomheten er det viktigste kriteriet for alt samfunnsliv, offentlig som privat, er det selvfølgelig noen som faller utenfor. Flere ser ikke lenger hensikten med å innordne seg det "moderne" samfunnet hvor næringslivet setter premissene; direkte på det økonomiske og indirekte på det mellommenneskelige planet. Det er ikke avvikerne, de kriminelle, som har blitt ondere, men konkurransesamfunnet som har gitt oss alle hardere livsvilkår.

På 70- og 80-tallet ble det gjort en del kritisk samfunnsforsking som viste til kriminalitetens årsaker og som konkluderte med at forebyggende tiltak er det eneste som hjelper. Thomas Mathisen f.eks., slo grundig fast at fengselsvesenet ikke hadde annen funksjon enn å sperre avvikerne inne, og at konsekvensene for unge lovbrytere i fengsel var en nærmest systematisk tilpasning til et tyngre kriminelt miljø.

Mathisen tok selvsagt ikke feil. Likevel blir forskningsresultater av denne typen latterliggjort 20 år etter. "Snillisme" blir det kalt. Forebygging snakker man ikke lenger om, det lengste markeds-norge kan strekke seg i forebyggingsarbeid, er å få politiet inn som kontrollører i skolen. Det er klart det får ringvirkninger når et parti som i årevis har hatt internering av narkomane som kampsak vokser seg nest størst.

Vår lille men svært driftige justisminister ser ut til å glemt sin sosionombakgrunn. For et års tid siden dro Dørum på studietur til NYPD for å ta lærdom av New York- politiets arbeidsmetode overfor samfunnets utskudd - "nulltoleranse". Omtrent på samme tid reiste tusener av NY-beboere i en kraftig protest mot denne nulltoleransen og konsekvensene av dem: gateselgeren Amadou fikk kroppen maltraktert av 40 blykuler fordi han nektet å snu seg på NY-Gestapos ordre. Demonstrantene blokkerte hele NYPD. Det ser ikke ut til å ha gjort særlig inntrykk på Dørum.

Dørum og regjeringen går langt i sitt korstog mot de kriminelle og i overvåking av avvikere. Romavlytting, infiltrasjon, elektronisk sporing, hemmelig ransaking og bruk av anonyme vitner er noen av de kontroversielle politimetodene som "liberale" Dørum vil innføre. Med vår tilslutning til Schengen-samarbeidet gir overvåkingspolitiet frie tøyler, mens Echelon-systemet sørger for en overvåking som savner sidestykke i historien. All e-postkorrespondanse og alle telefonsamtaler kan - og blir - automatisk silt for tvilsomme navn og uttrykk. Resultatene havner i arkiv, på samme måte som navneregistre over nordmenn til venstre for DNA havna hos CIA under den kalde krigen.

Sånn sett er det ikke akkurat nytenkning som preger regjeringen Bombeviks kriminalpolitikk. Det kan man heller ikke si om Dørums forslag til ny organisering av politiet i Norge. I fjor sommer kom nemlig forslaget om å organisere politiet under et eget direktorat med en egen "politidirektør". De lydige markedsnikkerne på Stortinget har nå gitt sin tilslutning: "Mindre detaljstyring fra departementet", "modernisering og resultatorientering", "Mer politi for pengene" er argumentene. Resultatet vil bli en økt dreining mot en stat i staten, rettere sagt politistaten. Og dette er ikke nytt. Vi har hatt politidirektorat før. Den gang het "direktøren" Jonas Lie, torturist.

Hans Berger
Norges Kommunistiske Parti

Utskrift