Løgnhistorier om NorWatch avslørt

Skrevet . Publisert i 2000

Adm. direktør i Tree Farms Odd Ivar Løvhaugen som tidligere i mai hadde framsatt påstander om at NorWatch hadde spandert øl på afrikanske innfødte for å få de meningene man ønsket om norske investorer som skoganalytiker Mads Asprem og Kjell Inge Røkke - begge medeiere i Tree Farms – har nå innrømmet at dette er løse rykter.

NorWatch er et prosjekt som drives i regi av Fremtiden i Våre Hender. En organisasjon som har miljøvern og solidaritet med tredje verden som grunntanke og som i motsetning til Bellona ikke mottar støtte fra næringslivet. NorWatch er et prosjekt for overvåkning av norsk industri i utlandet. Det velges ut prosjekter som norsk industri er involvert i flere steder i verden. Ved å oppsøke prosjektene og innhente informasjon fra flere kilder, lages det rapporter om selskapenes virksomhet og praksis.

Tree Farms er et slikt prosjekt med norske investorer bl.a. Kjell Inge Røkke som NorWatch har utarbeidet en rapport om. Da Kyotoavtalen åpnet for muligheten for salg av CO2 kvoter og opparbeiding av CO2 kvoter ved skogplanting, oppstod det et lukrativt marked for oppretting og salg av CO2 kvoter. Tree Farms har hatt som forretningside å kjøpe opp land i Øst Afrika for skogplanting for på denne måten å opparbeide seg CO2 kvoter som så kan selges til bl.a. Industrikraft Midt-Norge som ønsker å bygge et gasskraftverk på Skogn.

NorWatch-rapporten brukte med rette et ord som nykolonialisme for å betegne Ugandaprosjektet til Tree Farms. Der planting av hurtigvoksende eukalyptus på et 5000 hektar stort område, fører til at 8000 bønder og fiskere mister sine hjem og sitt livsgrunnlag. Området leies for 50 år med en leie på 26 kroner pr. hektar pr. år. Tree Farms leieareal vil ha bundet 500 tonn CO2 etter 25 år, med en kvotepris på 125 kroner gir det inntekt på 266 millioner kroner. Leien av arealet vil i løpet av samme periode utgjøre rund en prosent av dette beløpet.

NorWatch rapporten maktet å skremme Industrikraft Midt-Norge til å gå fra opsjonsavtalen selskapet hadde med Tree Farms i Uganda, men den setter ikke full stopp for Tree Farms virksomhet i Øst Afrika. Selskapet har også lignende prosjekter i Tanzania. Det som gjorde situasjonen i Uganda spesiell er at Tree Farms kjøpte jorden direkte av den Ugandiske stat som eier jorden. Dermed ble jorden som 8000 bønder og fiskere bor på solgt uten at de har hatt noe som helst kompensasjon eller innflytelse over beslutningen.

Derfor er dette bare en halv seier ettersom hele systemet med kjøp og salg av CO2 kvoter er råttent. Det er et system som i utgangspunktet kan se tilforlatelig ut, og som gir en økonomisk stimuli for skogreisning og bevaring av bestående skogarealer. Men praksis viser oss at dette systemet bare åpner for en ny dimensjon i det samme gamle utbyttersystemet med U-land som ensidige råvareprodusenter. Nå skal videre vekst i energibruk i det velfødde vesten på nytt gå på bekostning av u-lands muligheter til vekst. Kostnadene ved å gjøre store områder ubrukelige for andre formål ved skogplanting skal i sin helhet ramme de landene som ikke har deltatt i det forbruket som gjør dette nødvendig. Og selvsagt skal profitten i systemet nok en gang tilfalle griske investorer, og ikke u-lands befolkning.

Kjell Moen
Norges Kommunistiske Parti

Utskrift