2002

NKP og den nye valgloven


Uttalelse fra NKPs landsstyre:


Innskrenking av demokratiske rettigheter går parallelt med finanskapitalens angrep på arbeiderklassens tilkjempa sosiale ordninger i Vesten og resten av de kapitalistiske land.

Kapitalismens iboende kriser medfører enorme lidelser for de land og folk som utsettes for imperialistisk krigføring, og særlig etter 11. september har også undertrykkelse og overvåking av kommunister og andre som kjemper for omveltning av det kapitalistiske samfunnet, blitt intensivert. Det viktigste for NKP i år 2002 er kampen mot imperialistisk oljekrig, for solidaritet med de folk som rammes av Vestens kriger, mot privatisering og alle andre former for angrep på arbeidsfolk og overføring av makt fra folkevalgte forsamlinger til privatkapitalistiske foretak. Vårt arbeid på disse feltene vil bidra til å gjenoppbygge en sterk folkelig bevegelse i Norge som kan mobilisere mot denne politikken.

Den forverra situasjonen for arbeidsfolk, ungdom og andre grupper som ikke har fellesinteresse med kapitalkreftene, gjør NKPs politikk mer og mer aktuell. Økt tilslutning i de seinere åra fra en ny ungdomsgenerasjon viser at NKP gjenoppbygges.

Den nye valgloven som er vedtatt av Stortinget medfører vanskeligheter for de partier som har hatt begrenset velgertilslutning ved de seneste valg, og derfor må disse levere inn forslag til valglister med betydelige antall underskrifter fra stemmeberettigede. Til fylkestingsvalg kreves det minst 500 underskrifter og til kommunevalg underskrifter som tilsvarer 2 prosent av antall stemmeberettigede ved siste kommunevalg i kommunen, begrenset oppad til 300 underskrifter. Disse bestemmelsene er diskriminerende for partier som ikke hadde minst 500 stemmer i ett fylkestingsvalg i 1999, og samtidig en favorisering av de større etablerte partiene, som også er favorisert i tv og andre media under valgkampen. Dermed er valgloven blitt en ny faktor i et udemokratisk og urettferdig valgsystem som iverksettes ved valget i 2003.

For Norges Kommunistiske Parti virker den nye valgordning særlig urettferdig med tanke på de overgrep den norske staten har begått mot oss som et ledd i sin undertrykkelse av forkjempere for sosialismen og andre som ikke sto på Arbeiderpartiets og Høyres pro-kapitalistiske og pro-NATO linje. Etter at partiets ledelse og medlemmer gjennom krigen sto i første rekke og ga mange ofre i kampen for Norges frigjøring fra nazistene og quislingene, og etter freden sto fram som et parti med stor støtte i det norske folk, har partiet i årtier vært diskriminert og mistenkeliggjort ved hets og ulovlig politisk overvåking som et ledd av den kalde krigen. Dette har sammen med indre svakheter i partiet naturligvis medført store tilbakeslag for NKP ved valgene.

NKP vil på tross av vanskelighetene den nye valgloven medfører gjennomføre en målbevisst valgkamp - som et ledd i vår klassekamp - i flere fylker og kommuner.

Utskrift E-post

NKP til kamp mot terror- og krigsalliansen NATO

Uttalelse fra NKPs landsstyre:


NATO har siden starten vært et middel for de største imperialistiske statene til å utøve kontroll med befolkningen og ta ut profitt fra et område. Innad i NATO, som i alle andre fora hvor imperialister med forskjellige interesser er representert, kjempes en beinhard kamp om delinga av byttet hver gang et nytt offer skal nedlegges.

Rollen til Norges Kommunistiske Parti er å føre klassekamp og konsekvent stå på arbeidernes side nasjonalt og internasjonalt. Vi er en del av en internasjonal bevegelse som kjemper mot NATOs politikk og for at NATO oppløses, og registrerer derfor med glede at motstanden mot NATOs, og særlig USAs, imperialisme blir større i omfang og styrke også i Norge.

Foreløpig er det USA som, på grunn av sin overlegne militærkapasitet og økonomiske nakketak på verden, dominerer NATO og derfor innkasserer brorparten av det NATO allerede har og vil underlegge seg av råstofftilgang, nye marked og arbeidskraft. Krisa i USAs kapitalisme tvinger fram ny NATO- aggresjon, - man må smi før jernet blir lunkent og posisjonere seg før Europas militære- og politiske ambisjoner i resten av verden, gjennom egne politiske og militære strukturer, realiseres. NATO kan slik komme til å bryte sammen innenfra, men det vil avgjort være bedre om NATO stoppes av den framvoksende bevegelsen mot globalisering på kapitalens premisser og imperialistiske kriger.

NATO er under påtrykk fra USA i gang med å etablere en angrepsstyrke på 20 000 spesialsoldater som skal kunne settes inn overalt i verden hvor NATO definerer sine interesser truet. Hensikten er, ved siden av avskrekking, å kunne iverksette militæroperasjoner raskere over hele verden. De som tjener på dette er først og fremst USA og Europas militærindustri. Også i Norge er det allerede avsatt midler til nytt krigsmateriell i tråd med NATOs økte krigsbehov og den norske avdelingen av NATO-militæret vil i enda større grad måtte omlegges til profesjonell angrepsstyrke. At det allerede utøves mer politisk kontroll av den norske avdelingen av NATO- militæret fra Washington, London og Berlin enn fra Oslo, har blitt tydeliggjort gjennom Kristin Krohn Devolds håndtering av klasebomber og andre diverse problem. Denne utviklinga vil forsterkes så lenge Norge er underlagt NATO og NATOs interesser kommer slik i direkte motstrid med det overveldende flertallet av folk i Norge.

Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia er de 7 nye landa som NATO under Praha- toppmøtet besluttet å underlegge seg. Dette er alle land som etter nyordninga i Europa etter Den 2. Verdenskrig definerte seg sjøl som sosialistiske. De siste ti- femten åra har de opplevd dramatisk reduksjon i folks levestandard og en enorm økning i klasseskillene etter den reelt eksisterende sosialismens sammenbrudd. Imperialistisk logikk tilsier derfor at de folkelige, bevisste kreftene i disse landa må holdes nede av NATO og Vestens terrordefinisjoner for å fortsette kapitalens overherredømme.

I og med at kapitalkreftene kontrollerer de store og toneangivende mediene kan den vestlige opinionen, enklere enn resten av verdens folk, manipuleres med i henhold til imperialismens planer om å underlegge seg nye områder gjennom krig. Men også i Europa og i USA demonstrerer nå hundretusener mot imperialistiske krigsplaner, - det ser helt klart ut som om virkeligheten er i ferd med å gå opp for flere enn kommunistene. Verdens folk trenger fred, frihet og sosialisme. Det er på høy tid at kapitalismen, de imperialistiske krigene, fattigdommen, miljøødeleggelsene, ressurssløsinga, utbytting og undertrykkelse kastes på den historiske skraphaugen.
La oss begynne med NATO!

Nei til NATOs imperialistiske kriger!
Nei til militæropprustning i NATO og Norge!
Norge ut av NATO!

Utskrift E-post

85 år etter Oktoberrevolusjonen

Av Zafer Gözet, leder i NKP

Karl Marx har som stifter av den vitenskapelige sosialismen utviklet teorien om proletariatets diktatur, basert hovedsakelig på erfaringene fra Pariserkommunen som varte i 70 dager.

De praktiske forsøkene på å bygge sosialismen som startet med Oktoberrevolusjonen gir oss et erfaringsgrunnlag på over 85 år. Disse 85 åra er de mest konsentrerte og sterkeste framsteg menneskeheten har opplevd når det gjelder å endre verdensordningen. Denne kolossale praksisen danner et langt bredere grunnlag for utvikling av den vitenskapelige sosialismens teori enn Pariserkommunen som varte i 70 dager.

Arbeiderklassens revolusjonære praksis og teoretiske utvikling kan vi hovedsakelig inndele i to perioder. Den første perioden startet med erklæringen av Det kommunistiske partis manifest og strakk seg til slutten av Pariserkommunen i 1871. Den andre perioden startet med Oktoberrevolusjonen i 1917 og strakk seg helt fram til slutten av kontrarevolusjonen i Sovjetunionen.

De to periodene sammenfalt med de grunnleggende endringer i verdens økonomiske og politiske situasjoner og var et resultat av disse. I de 19. århundre var sentrum for revolusjonen den industrialiserte kapitalistiske verden, dvs. Europa, mens i det 20. århundre flyttet sentrum for revolusjon over til den undertrykte del av verden. Dette henger nøye sammen med den utvikling kapitalismen i Europa har hatt, nemlig til imperialisme.

At det revolusjonære opprøret som startet den 7. november i ny tidsregning (25. oktober etter den gamle tidsregningen som blir benyttet i denne sammenhengen) endte med seier, må også forklares med at det var et partiapparat (bolsjevikene) som var i stand til å lede opprøret og ikke minst ta over makta.

Det var ikke nok at de objektive forholda var til stede, men også de subjektive forholda måtte være der for å kunne lykkes i maktovertakelsen. Dette klarte arbeiderklassen og dens allierte i Russland, takket være et parti av ny type som var ledet av Lenin.

Denne meget viktige begivenheten i menneskehetens historie er i dag omtalt med noen få setninger i historiebøkene på skolen. Ellers hører vi ditt og datt om hvor diktatorisk dette regimet var.

For oss kommunister er ikke historielære bare et statisk tidspunkt som skal huskes, i tilfelle man deltar i en eller annen konkurranse på TV, men en veiviser for framtida analysert i nåtida. Det er først da Oktoberrevolusjonen, på lik linje med omveltninger igangsatt av de undertrykte gjennom hele historien, får sin avgjørende betydning.

Det finnes ikke et eneste samfunn i hele verden som ikke har opplevd konsekvenser av Oktoberrevolusjonen. De positive effektene, sett fra de undertryktes side, er fortsatt meget merkbare og høyaktuelle i dag. De siste årene har det ikke gått en eneste dag uten at arbeiderklassen har blitt fratatt rettigheter som er framkjempet i lys av Oktoberrevolusjonen.

Imperialismen er nok en gang i alvorlig krise som den prøver å løse ved å ekspandere. Dersom de undertrykte i verden ikke klarer å hindre det, kan vi risikere at imperialistene enda en gang foretar en omfordelingskamp seg imellom. Dette vil få katastrofale følger for menneskeheten.

Mye tyder på at imperialistene ikke vil lykkes denne gangen. Selv om borgerskapet gjør alt for å skjule denne tendensen, kan vi kommunister se lysere på framtida, fordi verdens undertrykte har begynt å reise seg mot den urett det kapitalistiske systemet medfører.

Det er sjelden i historien at denne motstanden mot imperialistene har kommet så tydelig til uttrykk. Vi merker oss at de objektive forholda i store deler av verden i dag er modne for en ny oktoberrevolusjon.

Vår oppgave er å sørge for at også de subjektive forholda er til stede, når det trengs.

Utskrift E-post

Angrepet på velferdsstaten

Uttalelse fra Finnmark NKP

La oss slå det fast med en gang: den fattigdommen vi i dag opplever i kommunene er et resultat av en "ønsket" politikk. Det startet med DNAs moderniseringsprosjekt og fortsetter med Høyre-regjeringas skattelette-pakke. Kommunene har på hele 90-tallet måttet stramme inn gjennom effektivisering, rasjonalisering og økte avgifter som kompensasjon for reduserte skatteinntekter. På de 10 siste åra har de kommunale avgiftene økt fra 15 til 35 mrd. kroner. Det er i det vesentlige kommunene som utgjør velferdsstaten. Det er her barnehagene og skolene ligger. Det er her eldre og syke får omsorg. Det er her folk bor og betaler skatter og avgifter.

Offentlig fattigdom og privat rikdom.
Det foregår i dag en omfattende omfordeling av ressurser fra offentlig til privat sektor og fra fattig til rik. Dette skjer særlig gjennom skattesystemet. Skatten på aksjeutbytte er fjernet av Høyre-regjeringa. Kapitalskatten på 28 % er den laveste i OECD-området. Bare ultraliberale økonomier som USA og England har lavere inntektskatt på høye inntekter enn Norge. Høyre-regjeringa har lovet skattelette på gigantiske 31 mrd. i løpet av valgperioden.

Samtidig har kommunene i perioden 1998-2003 hatt et samlet underskudd på nesten 41 mrd. (St.meld. nr.1(2002-2003),Nasjonalbudsjettet) Kommunenes Sentralforbund har beregnet at underskuddet i år ligger på 5.5 mrd. De offentlige utgifters andel av BNP ble redusert fra 52.1% i 1992 til 41.3% i 2001. Dette er en dramatisk nedbygging av velferdsstaten på bare 9 år. Det er heldigvis langt igjen til USAs andel på ca. 20 %, men Sverige ligger langt foran med ca. 60 %.

Kommunesektoren blir bevisst underfinansiert. Det skjer en bevisst omfordeling av ressursene fra offentlig til privat sektor helt i tråd med ønskene fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO, GATS-avtalen, dvs. avtalen om et fritt tjenestemarked) og de transnasjonale gigantkonserna som venter på å slippe til også på tjenestesektoren, som nå utgjør mer enn 70% av sysselsettinga. Her ligger altså et enormt marked med store muligheter for profitt. Konkurranseutsetting og privatisering.

Kommunalminister Solberg har sagt rett ut at kommunene må innskrenke tjenestetilbudet. Det vil for neste år bety betydelige oppsigelser og reduksjon i tjenestetilbudet på særlig skole-, omsorgs- og barnehagesektoren. Lønnsutgiftene utgjør 60 % av driftsbudsjettet. De ”overflødige” blir kastet ut i et arbeidsmarked som blir stadig mer brutalt. Vi nærmer oss nå 300000 arbeidsuføre og 100000 arbeidsløse.

WTO og EU/EØS presser på for økt konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Strategien til Høyre-regjeringa synes å være å tyne kommunene slik at de blir nødt til å selge ut eiendom. Neste skritt blir ” frivillige” sammenslåinger for å oppnå ”stordrifsfordeler”. Så følger mer privatisering og kjøp av tjenester fra private som får ekstra tilskudd på for eksempel skolesektoren. Dermed ligger feltet åpent for de transnasjonale konserna som kan gå inn og skaffe seg monopol på offentlige velferdsgoder.

Svekkelse av demokratiet.
Den tvangssituasjonen lokalpolitikere nå er kommet i, vil over tid kunne føre til en svekkelse av demokratiet. Det vil bli vanskelig å rekruttere politikere som er satt til å administrere den kommunale armoden. Vi må derfor spørre oss om vi skal fortsette å være lydige tjenere for statens nedskjæringspolitikk, eller om vi skal stå sammen med befolkninga for å forsvare velferdsstaten. I Fredrikstad har kommunestyret vurdert følgende tiltak:

1. Innskudd til Statens Pensjonskasse for lærerne stoppes.
2. Innbetaling av arbeidsgiveravgift holdes tilbake.
3. Inntil Husbanken øker utlåns- og innskuddsrammen til flyktningboliger slik kommunene er blitt forespeilet, og staten dekker alle andre relevante kostnader ved flyktningmottak, sier kommunen nei til mottak av flere flyktninger.
4. Dersom ikke staten dekker kostnadene ved investering og drift for flere nye barnehageplasser, sier kommunen nei til flere plasser. Økonomien tilsier ikke økning i de kommunale bevilgninger på dette området.
5. Kommunene stopper å sende styringsinformasjon til staten.(KOSTRA)
6. Kommunen nekter å ta imot statlige tilsyns- og kontrollinstanser.
7. Kommunen stopper behandling av statlige høringsuttalelser.

Dette er mulige tiltak som bør diskuteres i alle kommunestyrer.

For Finnmark NKP,
Jostein Hansen (leder)

Utskrift E-post

Nei til oljekrig i Sentral-Asia og Irak

Av Frank M. Næss og Tarald B. Ellingsen på vegne av sentralstyrene i NKP og NKU.

De militære forberedelsene fram mot den USA-initierte oljekrigen mot Irak går sin gang. Avanserte våpen skal fraktes og bl.a. nordisk skipsredere kan i disse dager glede seg over å ha inngått milliardkontrakter med Pentagon for å få mordredskapene fram til Midtøsten. Dette gjelder norsksvenske Wallenius-Wilhelmsen Lines og danske AP Møller.

Innbyggerne i Irak har derimot lite å se fram til, går det som amerikanerne vil blir de først utsatt for bombing og krigføring, deretter okkupasjon…

Som i Afghanistan hjalp CIA det undertrykkende regimet til makta og ga støtte til undertrykkelse av progressive folkelige krefter innenlands. I tillegg til at Sovjetunionen og Iran kunne bekjempes gjennom Mujaheddin, Taliban og Saddam Hussein.

Å gjøre opp med undertrykkinga og regimet i Irak er det irakiske folkets egen oppgave akkurat som det er amerikanernes ansvar å kvitte seg med sitt system og vår oppgave å forkaste kapitalismen her i Norge.

Norske soldater er som kjent utstasjonert i Kirgisistan og norske F16-jagerflygere kjemper på vegne av USA i Afghanistan til hjelp for USAs nødvendige omgruppering foran neste fase; krigen mot Irak.

Regjeringen i Norge vakler mellom USA og Storbritannia på den ene sida og Frankrike og Tyskland på den andre. Hvilke resolusjonstekst Norge kan tenkes å støtte i Sikkerhetsrådet, synes uklart, men betyr igjen lite. Allikevel: Norge er formelt og reelt i krig, men landets politiske ledelse synes ikke å være i stand til å forstå verken bakgrunnen for hvorfor eller rekkevidden av engasjementet.

Stormaktene posisjonerer seg med tanke på å få sin del av oljekaka når de som håpefulle seierherrer skal dele den på ny.

EU-maktene Tyskland og Frankrike, og Russlands foreløpige nei til krigen kan vanskelig stoppe USAs krigsbehov, noe også disse landa forstår, og må derfor snarere sees som forpostering i forhold til den forventede nyoppdelinga av regionens store naturressurser.

Målet for all imperialisme er jo nettopp å legge under seg nye områder og å utvide markedet. Krigen blir av Bush-administrasjonen framstilt å være et ledd i den internasjonale terrorbekjempelsen iverksatt av USA etter 11. september i fjor, men sjøl i kapitalens medier er det nå få og kun forstokkede reaksjonære individer som vil forsvare USA foruten Israels hensikter i Midtøsten.

Men flere og flere forstår at det hele i virkeligheten handler om å få tak i Iraks oljeressurser, ytterligere militær befestning av imperialismen i Midtøsten, i tillegg til et ønske fra kapitalmakta i Vesten om å avlede folks oppmerksomhet vekk fra hjemlige problemer.

Over hele verden, sjøl i Washington, London og Oslo, blir demonstrasjonene mot denne nye fasen i USA- imperialismens pågående krigføring større og større. I USA og Storbritannia bidrar nok den økonomiske krisa og klasseforskjellene til å gjøre de faktiske sammenhengene bak krigshissernes retorikk enklere å forstå for folk flest.

Kommunistene i Norge vil med våre krefter delta i kampen mot alle imperialismens krigsplaner, mot norsk krigsdeltagelse i Afghanistan og mot de norske styresmaktenes unnfallenhet og passive støtte overfor USA og EU- imperialismens framstøt i Midtøsten og mot Irak.

Nei til oljekrig i Sentral-Asia og Irak!

Utskrift E-post

Stopp hovedterroristen USA

Uttalelse fra NKPs sentralstyre

Hovedterroristen USA med sin allierte Storbritannia planlegger åpent å angripe Irak nok en gang.


Påskuddet for USA er denne gang at Irak skal ha produsert masseødeleggelsesvåpen etter 1998. Irak på sin side har sagt at landet er villig til å ta imot FNs nye våpeninspektører. I sakens anledning uttalte Iraks utenriksminister Naja Sabri følgende: «Dersom produksjon av masseødeleggelsesvåpen var den virkelige bekymring for utenverdenen, da burde man kreve regimeskifte også i Israel, og for den saks skyld også i Washington». Desinformasjon som politisk middel igangsatt av hovedterroristenes hovedbase, Pentagon, tas i bruk som aldri før. Vi ser tydelig at Pentagon forsyner mediene, særlig i Vesten, med stort sett falske nyheter om situasjonen i Midtøsten. Det har skjedd mye siden Golfkrigen. Land som tidligere uten å nøle har deltatt i aktiv krigsføring i tjeneste for USA, motsetter seg nå hovedterroristen. Det er derfor ikke tilfeldig at selv land som Saudi-Arabia blir å betrakte som fiende.

Kapitalismen er nok en gang i krise. Opptrapping av flyraidene mot Irak skjer parallelt med en av de store børsrasene verden over. Vi vet at kapitalismen har overvunnet krisene ved å ekspandere seg gjennom aktiv krigsføring. En mulig krig igangsatt av USA og Storbritannia i Irak vil få katastrofale følger verden over. Sosialdemokraten Blair påstår at de om noen uker vil presentere bevis for at Irak har masseødeleggelsesvåpen. Dette er et ledd i propagandaføringen. Dersom de hadde det minste bevis, ville de ikke ventet et sekund. Avslørende nok er det hovedterroristene som har kontroll over masseødeleggelsesvåpen. Menneskeheten har vært vitne til at det er kun imperialistene som har tatt i bruk og som kommer til å ta i bruk masseødeleggelsesvåpen. For ikke lenge siden lekket Pentagon bevisst informasjon om at de vurderer seriøst å bruke atomvåpen i en eventuell krig mot Irak som en «forebyggende aksjon».

Iraks befolkning har hatt enorme lidelser som følge av sanksjonene og de ulovlige flyraidene. Terroristene trapper opp flyraidene ytterligere i disse dager. Dette vil ikke ramme bare Irak, men hele verden. Først og fremst land i Midtøsten, men også de aller fleste land har forutsett konsekvensene av en terrorkrig igangsatt av USA og Storbritannia og sier derfor åpenbart nei til den planlagte krigen fra USAs side.

Norges Kommunistiske Parti motsetter seg krigføring mot Irak og roper et varsko mot en aktiv deltakelse også i denne krigen fra Norges side. Stortingsrepresentantene har som hovedoppgave å tjene folkets interesser, ikke USA-imperialismen. Dette er en planlagt krig som vil ramme folk flest hardt også i Norge. Vi har ikke råd til å la være å engasjere oss mot den skitne krigen som planlegges av selve hovedterroristen for sine imperialistiske interessers skyld. Før det blir for sent må vi stoppe krig mot Irak. Dette er alles ansvar.

Zafer Gözet,
leder

 

Utskrift E-post

Imperialismen møter motstand

NKPs nestleder Tarald B. Ellingsen holdt følgende innlegg for NKP på den internasjonale konferansen av kommunist- og arbeiderpartier i Athen.



Kjære kamerater,

først vil vi takke KKE (Hellas' KP) på vegne av NKP. KKE har nok en gang tatt initiativet til og stilt seg til rådighet for at kommunist- og arbeiderpartier fra hele verden kan møtes for å utveksle erfaringer og diskutere den viktigste utviklingen som foregår for øyeblikket.

Felles forståelse er grunnlaget for felles handling, og vi kommunister har mye å tjene på å dyktiggjøre oss i vårt arbeid. Vi mener at under imperialismens epoke og spesielt nå under USAimperialismens hegemoni, står terrorismen på dagsordenen. Den er ikke, slik det ofte fremstilles i media, et helt nytt fenomen som oppsto i USA den 11. september i fjor.

Dersom vi definerer terrorisme som overlagte drap på uskyldige ofre, da er dagens markedsliberalistiske verdenssystem, styrt av sine monopoler, som årlig dreper 10-talls millioner barn, nettopp dette: Inkarnasjonen av terrorisme. Vi har også atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, USA-imperialismens kriger mot Korea, Vietnam og mange flere. Som nå senest mot Irak, Jugoslavia og Afghanistan, viser oss med all tydelighet hvem som systematisk bruker terrormetoder i sin krigføring.

Så spørsmålet vi kommunister må stille oss er: Hvordan skal vi bekjempe imperialismen med sin terror og overvinne kapitalismen?

Vi kan selvfølgelig ikke undervurdere og overse det faktum at noen bygninger i USA ble angrepet den 11. september av en godt organisert styrke – nei så absolutt ikke.

Det som skjedde den 11. september har utvidet alle allerede eksisterende konflikter, som finner sted under det kapitalistiske verdenssystemet. Men først og fremst har man brukt hendelsen som et argument for å overføre resurser fra arbeiderklassen til det militær industrielle kompleks, spesielt i USA har dette skjedd. Det er også blitt brukt som et påskudd til å sette sosialistiske og progressive land under press. Det er en konstant krigsfare og den økes ved at vi får stadig flere problemer å håndtere. I vest er det oss revolusjonære og bevegelser som bekjemper den imperialistiske globaliseringen, som er målet for de såkalte anti-terror lovene, som i virkeligheten kun er et redskap for å kriminalisere motstanden mot deres profittjagende politikk, som skjer på bekostning av majoriteten av folket.

Imperialistenes største problem er den økende motstanden de møter. Motstand fra arbeidere som er sagt opp, eller opplever at deres arbeidsvilkår og lønninger er under konstant press og blir dårligere og dårligere. Motstanden fra ungdom som ikke kan se noen fremtid i et system som bare tilgodeser de som alt har nok. Motstand fra det faktum at en rekke vitenskapsmenn og forskere som ikke er kontrollert av monopolene, legger frem klare bevis på at den nåværende utviklingen inneholder en rekke negative faktorer. Disse er i dag i hovedsak negative for arbeiderklassen og de undertrykte, men på sikt vil de også virke negativt for resten av menneskeheten, ja for alt liv.

I Norge er vi, foreløpig, heldigvis formelt utenfor den Europeiske Unionen. Men som det ledende imperialistiske instrumentet i den europeiske regionen påvirkes også vi i høy grad. Antiterror lovene som det nå legges grunnlaget for å innføre i Norge, kommer mer eller mindre direkte fra EU.

Som kommunistpartiene i vår nordiske region nylig slo fast: ”….det er gjennom EU, den imperialistiske globalisering påtvinges Europa. Prinsippene EU bygger på har vært en modell for NAFTA og senere for FTAA….vi forplikter oss til å kjempe for at Norge skal forbli utenfor EU og samtidig oppheve sin EØS avtale samt at Danmark, Finland og Sverige meldes ut av EU.”

Vi mener det er nødvendig å kjempe mot opprettelsen av EU Charteret, med all den negative utviklingen som vil komme med den imperialistiske rivaliseringen mellom de tre hovedsentrene for monopolkapitalen: USA, EU og Japan.

Norges Kommunistiske Parti gir derfor sin hele og fulle støtte til en regional koordinering og felles regional strategi mot imperialismen og mener det er nødvendig å videreutvikle metodene og redskapene våre. Dette kan kanskje også være et bidrag til å oppnå en større grad av felles handling og koordinering også på verdens nivå.

Nå, i en situasjon der imperialistene har intensivert sine angrep og i en mer ideologisk form, må også vår kamp bli mer ideologisk. Vi mener at de politiske og ideologiske formene for klassekamp må gis en høyere prioritet. Det krever at vi kommunister forbereder og utvikler våre ideologiske analyser til bedre å kunne nå inn i den anti-imperialistiske bevegelsen.

Dersom vi kommunister i felleskap kan samhandle og produsere godt teoretisk materiale, kan vi lettere nå dette målet. Imperialismen i dag er mer voldelig og går til angrep på rettigheter vi har tatt for nesten å være selvfølgelige, for eksempel: retten til å demonstrere, retten til å organisere møter, partier og organisasjoner.

Et ferskt eksempel på at dette ikke lenger er tilfelle kan tas fra Oslo, der Verdensbanken skal avholde sitt årlige ABCDE-møte. Under dette møtet, mandag 24. juni, har forskjellige progressive krefter planlagt demonstrasjoner mot Verdensbankens politikk. Derfor har man stengt av den indre byen, parkerings mulighetene er svært begrenset og kollektivtransporten er stanset. Grunnen som brukes av de norske myndighetene er – å hindre terrorisme.

I løpet av de tre siste årene har Norge vært involvert i to imperialistiske kriger, mot Jugoslavia og mot Afghanistan. NATOs krig ble formelt ledet av Javier Solana, som generalsekretær for NATO. Nå er han utenrikssekretær for EU. USA- og EU-imperialismen hadde mer eller mindre felles interesser i å bryte ned hindrene for deres ekspansjon, men når det kommer til hvem som skal ha kontroll med resurser, arbeidskraft og markeder er deres interesser motstridende.

Det er ikke på grunn av at det imperialistiske Europa har ”edlere motiver” overfor verden, men ambisjoner om større innflytelse og markeder, som gjør at de har inntatt andre holdninger enn USA-imperialismen til konfliktene i Palestina, Colombia, ”Ondskapens akse” og andre områder USA-imperialismen prioriterer.

Folk verden over er lei av kriger og usikkerhet. Vi har en lang vei å gå, men vi må vite hva som er vårt mål. Tiden er inne for at vi kommunister skal stå sammen og handle i fellesskap. Tiden er inne til å få imperialistene til å skjelve.

Utskrift E-post

NKPs merknader til næringsplan for Vadsø kommune:

Stiller distrikts-
problemene i rett lys

I bystyremøte 25. april i år ble næringsplan for Vadsø kommune fram til år 2005 behandlet. I planen var det satt opp en rekke målsettinger om næringsutvikling som forutsetter statlig medvirkning.

Fra NKPs gruppe ble det lagt fram følgende merknad til næringsplanen, som ble foreslått, og enstemmig vedtatt å legge ved bystyrets protokoll etter at merknadene var blitt gjenstand for debatt bystyret:

1. Sikring av arbeidsplasser mot sentralisering
Planen tar ikke tilstrekkelig hensyn til de problemer som har preget den negative utvikling i de senere år når det gjelder næringsutviklinga og arbeidsplassene i distriktene.

Det har også hatt sin virkning i Vardø. Det gjelder den sentralisering som er en følge av økt profitt- og markedstilpassing, og som nå omfatter både privat og i økende grad offentlig virksomhet. Hvis denne utvikling skal fortsette vil det være mer enn tvilsomt om målsettinga om 150 nye arbeidsplasser innen år 2005 kan realiseres.

Som eksempel på slik sentralisering vises til nedlegging av UNIWESTs engroshandel, Nord-Norges Salgslags avdeling, DOMSTEINs nedlegging av filetproduksjon og nedfrysing av ubearbeidet fisk bort fra Vadsø. Til sammen har disse tre nedlagte bedriftene tappet Vadsø for 150 arbeidsplasser. Også i offentlig administrasjon skjer det en tilsvarende utvikling.

Under Utvikling av havbruk og fiskerinæring sies det bl.a. at sentralisering er en global trend som ikke kan tilbakeføres til enkelte aktører. Dette er en kapitulasjon for markedsøkonomiens virkning for distriktene, som må motvirkes ved politisk styring. Hvis arbeidsplassene skal sikres må det ved tildeling av distriktsmidler stilles klare betingelser som hindrer slik utflagging fra distriktene.

2. Hensyn til andre kommuner:
I planen er det fokusert på Vadsø som fylkeshovedstad og regionsenter. Det må være en forutsetning at kommunen ikke satser på en prioritering som tilsidesetter andre kommuner i området, og fører til en intern sentralisering i Finnmark. Særlig har mange kystkommuner i løpet av de siste par tiår hatt en alvorlig tilbakegang og avfolking. Dette stiller krav til at Vadsø som fylkeshovedstad tar hensyn til disse kommuner både når det gjelder prioritering av infrastruktur, fordeling av regionale aktiviteter og andre nødvendige tiltak. Det må gjelde både i regionsammenheng og i interkommunalt samarbeid.

Vadsø 13. mai 2002, Vadsø NKP
Edvard Schanche

Utskrift E-post

Vi fordømmer USAs krig

Agder og Telemark distrikt av Norges Kommunistiske Parti fordømmer USAs «krig mot terrorisme», fordi den bare fører til mer terror, og er terrorisme i seg selv.

Kommunistene støtter på ingen måte terrorister som Osama bin Laden, eller fundamentalistiske regimer som Taliban. Men vi fordømmer like mye krigen, som først og fremst rammer uskyldige sivile. Dessuten husker vi den gangen da fundamentalistiske bevegelser i Afghanistan og Saudiarabia ble støttet og trent av CIA, som nyttige redskaper mot sosialismen!

USA og Vesten har aldri nølt med å støtte terrorister eller bedrive statsterrorisme. Saddam Husseins krigsmaskin ble skapt av USA, den gangen han var et nyttig redskap i krigen mot Iran, som kostet millioner av mennesker livet. USA finansierer også Israels okkupasjonsstyrker.

Den skjerpede internasjonale situasjonen etter 11/9-01, samler ikke «sivilisasjonen» (les Vesten) til felles krig mot ondskap, men skjerper snarere alle eksisterende motsetninger, og særlig de viktigste: mellom kapital og arbeid.

USAs krav om å borde norske og andre lands skip må sees i dette bildet.Det samme med USA, EU og Norges nye terrorlovgivning som har til hensikt å kriminalisere oss kommunister og resten av den virkelige opposisjonen mot kapitalismen.

Tilkjempede demokratiske rettigheter tilsidesettes. Den kapitalistiske politistaten begynner å komme til overflaten. Israel, Nato og Vesten er de verste terroristene i dag.

Bombinga av Afghanistan har kostet tusenvis av menneskeliv i et allerede krigsherjet og utsultet land. De nye makthaverne er heller ikke demokratisk valgte humanister, slik de ofte blir framstilt i media. De er lokale krigere som er skyld i borgerkrig, plyndring og drap, ikke et hår bedre enn Taliban. Hovedforskjellen er at Nordalliansen er villig til å selge ut landets naturressurser for en billig penge.

USA har ingen moralske krav for sine støttespillere. Vesten støtter alle som er villige til å hjelpe dem å skaffe profitt, om de heter Pol Pot, Pinochet eller bin Laden. USAs nye krig er ikke mot terrorisme, men for profitt. Tragedien 11/9-01 er utnyttet på den mest kyniske måte. En utvidet krig mot Irak eller andre arabiske land vil bare bringe mer lidelse, og vil neppe bedre kårene til massene, men utelukkende til vestlige kapitalister.

Norge har, for første gang på mange hudre år, deltatt i to angrepskriger i løpet av tre år. Vi krever at Norge øyeblikkelig bryter samarbeidet med angrepsmakten USA og at våre styrker trekkes tilbake fra Afghanistan og Kirgisistan. Det er ikke Irak, Syria eller Nord-Korea som truer verdensfreden i dag - det er imperialistmakten USA.

Årsmøtet i Agder og Telemark NKP
Stein R. Bjerkely, leder

Utskrift E-post

Nordens kommunister - felles kamp mot EU

For å styrke samarbeidet mellom kommunistene i Norden, møttes representanter fra Kommunistisk Parti i Danmark, Det finske kommunistiske Arbeiderpartiet (KTP), Sveriges Kommunistiske Parti og Norges Kommunistiske Parti til konferanse om EU ved Halden i Norge, 9.-12. mai 2002.

Nordens kommunistiske partier konstaterer i en felleserklæring at det er gjennom EU at den imperialistiske globalisering påtvinges Europa. Prinsippene EU bygger på har vært en modell for NAFTA og senere for FTAA, MAI og WTOs såkalte frihandel. EU er:

 

 

  • den ene av den internasjonale monopolkapitalens tre imperialistiske sentra - USA, Japan og EU.

     

  • den europeiske monopolkapitalens redskap for å skape en verdensmakt, like sterk som de to andre sentra.

     

  • Det overnasjonale redskap for monopolkapitalens diktatur over det europeiske folk og den europeiske arbeiderklasse.
    Nordens Kommunistiske partier er enige om at folkets motstand mot EU er nødvendig:

     

  • på det nasjonale plan, fordi at forsvar av nasjonal suverenitet er vesentlig i klassekampen.

     

  • internasjonalt, for å forene kampen for å ødelegge imperialismens redskap på det europeiske kontinent.

    Vi konstaterer at partiene har et felles syn på EU og EUs konsekvenser, og forplikter oss til å kjempe for at Norge skal forbli utenfor EU og samtidig oppheve sin EØS-avtale, samt at Danmark, Finland og Sverige meldes ut av EU.

    EUs krav til privatisering og ødeleggelse av folkets og arbeiderklassens kollektive sosiale rettigheter vil vi kommunister bekjempe gjennom:

     

  • mobilisering av arbeiderklassen og folket mot ØMUs økonomiske politikk. Ved at Danmark og Sverige holdes utenfor EURO-staten og at Finland frigjør seg fra den samme. Videre at Nordens samtlige regjeringer slutter med å føre ØMUs nyliberalistiske politikk. Nordens kommunistiske partier vil bekjempe:

     

  • EUs nye forfatning, det såkalte Charter, som skal vedtas i 2004. Det vil bety en imperialistisk supermakt, dominert av den europeiske monopolkapitalen. Vi vil kreve at det avholdes folkeavstemning i Danmark, Finland og Sverige, og samtidig appellere til folkene i de øvrige medlemsland å kreve folkeavstemninger i sine respektive land om EUs Charter.

     

  • EUs militarisering og de imperialistiske kriger, også når de føres sammen med NATO.

     

  • EUs undertrykkelse av den folkelige opposisjon som følger av de såkalte terrorlovene og ved hjelp av EUs politisamarbeide.

     

  • EUs fremmedfientlige politikk, med stengte grenser i form av Schengen-samarbeidet. Nordens kommunistiske partier konstaterer at EU som den imperialistiske makt den er:

     

  • søker å utvide sine grenser, for å ytterligere øke sin tilgang til naturressurser, billig arbeidskraft og nye markeder. Derfor vil vi styrke samarbeide med de kommunistiske og arbeiderpartier og støtte de folkelige bevegelsene i EU-søkerlandene i deres kamp mot medlemskap i EU.

    Halden, 12. mai 2002
    Kommunistisk Parti i Danmark
    Det finske kommunistiske Arbeiderpartiet - KTP
    Sveriges Kommunistiske Parti
    Norges Kommunistiske Parti

 

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!