2003

Aksjonér mot regjeringas angrep på faglige rettigheter, pensjon og velferdsstat!

Budsjettforslaget fra den høyre-kristelige samarbeidsregjeringa viser tydelig at det er kapitalmaktas ønsker og krav som realiseres, og da blir arbeidsfolk, ungdom og pensjonister tapere.

Kommunistene vil derfor oppfordre til streik og bredest mulig motstand mot regjeringens budsjettforslag. Den arbeiderfiendtlige politikken kan tydeligst sees i følgende forslag:

 

 

  • Forslaget om økt bruk av midlertidige ansettelser.

     

  • Forslaget om å svekke sjukelønnsordninga.

     

  • Forslaget om å stramme inn i tidligpensjonen.

    Disse angrepene, hvis vedtatt, vil bety en svekkelse av mulighetene for kontraktfestet fast arbeid til tarifflønn, som en tilpassing til EUs østutvidelse med forventningen at billig arbeidskraft vil være villig til å ta midlertidig underbetalt arbeid.

    Angrepet på sjukelønnsordninga betyr et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv og fremmer derfor det motsatte: et råere arbeidsliv. Man angriper pensjonsrettighetene systematisk over hele EU, finanskapital- interessene gnir seg i hendene over utviklinga og står klare til å tilby pensjonsforsikringer.

    Ei rekke andre usosiale tiltak som f. eks. øking i egenandelene for legehjelp, konsultasjoner hos psykolog og fysioterapi, innføres. Kommunene får 1,75 milliarder mindre enn hva Stortinget vedtok under behandlingen av Kommuneproposisjonen. Nye momsregler i kommunene gjør det attraktivt for kommunene å kjøpe inn eksterne tjenester, m.a.o. nok ett intensiv for konkurranseutsetting og privatisering.

    Kommunistene støtter derfor forslaget fra miljøer i LO om å vedta aksjoner mot regjeringas budsjettforslag, lagt til tidspunktet for stortingsdebatten 26. november. Aksjonene må bli et ledd i en langsiktig kamp mot kapitalkreftenes og deres politiske medløperes angrep på faglige og sosiale basisrettigheter. Den nyliberalistiske utviklinga må brytes!

    NKP og NKUs sentralstyrer, ved Tarald B. Ellingsen

 

Utskrift E-post

Norsk utenrikspolitikk går hånd i hånd med statsterroristene

Sjøl om USA og Storbritannias angrep på Irak skjedde i strid med FN-pakten sto norske myndigheter fra dag en etter at angrepet på Irak var et faktum på aggressorens side.

Allerede i mai forberedte Kjell Magne Bondevik norsk deltagelse i okkupasjonen av Irak under sin rundreise til London, Washington og Paris. 150 norske okkupasjonssoldater blei sendt til Irak uten at saken engang var behandla av Stortinget, noe som utgjør et klart brudd på Grunnlovens § 25 som bl. a. sier:

”Den (Rigets Land- og Sømagt) maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke. Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.”

Men det norske storting er stort sett lydig overfor hovedalliert og storebror USA, så om saken hadde vært tatt opp der eller ikke behøver slett ikke bety så mye. I forhold til NATOs krig mot Jugoslavia gikk jo flertallet i samtlige stortingspartier, fra SV til Frp, inn for norsk krigsdeltagelse.

Det tok Bondevik 4 år før han offentlige innrømte at Norge den gang var i krig. Vil han noen gang innrømme at norske myndigheter i 2003 gjorde seg til medokkupanter i Irak? Det vil i tilfelle heller ikke bety så mye. Bondevik og resten av den høyredominerte ”Samarbeidsregjeringa” veit vi jo hvor står i konflikten mellom undertrykt og undertrykker.

I Midtøsten-konfliktene detter Norge permanent ned på feil side. Norge hadde lederrollen i FNs sanksjonskomité mot Irak fram til årsskiftet 02-03, og tilrettela gjennom arbeidet der for USA og Storbritannias angrepskrig. Norske myndigheter er gjennom NATO også allierte med Tyrkia, som fører en blodig undertrykkelse av kurderne. De historiske nære bånd til Israel hvor Norge bl. a. har bidratt til Israels atomvåpenprogram ved å levere tungtvann, er velkjent.

Krigsforbryteren Ariel Sharon blir invitert til Norge og forsøkt gjort til ”en sterk, men hyggelig bamse”, en som det går an å snakke med. Bondevik gikk med på å trappe ned kontakten med Arafat under sommerens møte med Sharon i Molde. Ett eksempel på akkurat det var Utenriksminister Jan Petersens nylige besøk i Israel hvor han møtte Ariel Sharon og lydig forholdt seg til betingelsene fra Israels sionistiske regjering: møter du oss kan du ikke få møte Arafat…

Israels bombeangrep mot et bebodd område like utenfor Damaskus, Syrias hovedstad, må naturligvis også sees i sammenheng med Irak-okkupasjonen og alliansen mellom USA-imperialismen og sionismen for kontroll over Midtøsten. For å få full kontroll må patriotiske regjeringer og sjølstendige land enten fullstendig ydmykes eller angripes militært.

Når det nå står 130 000 okkupasjonssoldater fra USA i Syrias naboland Irak og Israel har offentliggjort en plan for å deportere eller drepe Yassir Arafat, uten at engang Sikkerhetsrådet har kunnet fordømme det pga. USAs veto, sier det en del om styrkeforholdet og hvilke krefter som er på offensiven i den pågående nytegninga av Midtøsten. Det er klart at Israel ikke kunne utført sine aggressive handlinger mot araberne uten aktiv støtte fra USA.

Norske kommunister vil derfor arbeide for et fullstendig skifte i norsk Midtøsten-politikk og vil mobilisere for kravene:

 

 

  • Norske soldater ut av Irak og hjem til Norge!
  • Solidaritet med den palestinske motstandskampen mot Israels okkupasjon!
  • USA, Storbritannia og Israel må innklages for forbrytelser mot menneskeheten og for statsterrorisme!
  • Nei til NATO!
  • Nei til fortsatt norsk underordning under imperialismen og sionismen!

 

Utskrift E-post

Stans okkupasjonen av Irak: Respekten for FN-pakten skal gjenopprettes

Kommunistiske partier i Norden samlet til konferanse i Hästveda, Sverige den 19. - 21. september 2003 uttaler:
Med doktrinen om «forebyggende krig» fastsetter Bush-administrasjonen USAs rett til å føre krig mot et hvilket som helst land, som på enhver måte er i motsetning til USA-imperialismens økonomiske, politiske og militære interesser.

Det siste eksemplet på «forebyggende krig» er krigen mod Irak, etterfulgt av alvorlige krigstrusler mot Syria, Iran og Nord-Korea. Samtidig økes den israelske statsterrorisme mot det palestinske folk, akseptert og støttet av USA.

Det er i dag fullt ut dokumentert, at grunnlaget for krigen bygde på direkte løgn, såvel påstanden om Iraks besittelse av masseødeleggelsesvåpen som den irakiske ledelses forbindelser til Al Quida-terrorister.

Krigen mot Irak og den fortsatte okkupasjonen av landet er dermed alene diktert av USA-imperialismens interesser, aktivt støttet av noen få land, deriblant Storbritannia, Polen og Danmark.

Det er kommunistenes politikk, at den nåværende okkupasjonen av Irak omgående må opphøre. Det er det irakiske folks selvfølgelige rett selv at innsette et eget styre, uten utenlandsk innblanding.

Det er FN som skal garantere det irakiske folks muligheter for selv å stake ut fremtid og det er FN, som må stå i spissen for arbeidet med at gjenoppbygge Irak - mens de, som har ødelagt landet gjennom krig og okkupasjon, skal betale.

De nordiske lands regjeringer må ta klar avstand fra og omgående stoppe enhver aktiv deltagelse i okkupasjonen av Irak og i enhver form for medfinansiering av fortsatt imperialistiske okkupasjon og undertrykkelse av det irakiske folk.

USAs «forebyggende krig» er en alvorlig forbrytelse mot internasjonal lov og mot FN-pakten. Det er kommunistenes politikk, at respekten for FN-pakten må gjenopprettes som grunnlag for de internasjonale relasjoner mellom selvstendige stater. Alle stater skal anerkjenne FN-pakten og forpliktes til at overholde denne.

FNs Generalforsamling skal være det forum, som garanterer dette. Hvis ikke FN-pakten utgjør et slikt grunnlag, vil folkerett være erstattet av USA-imperialismens globale makt.

Uttalelsen er underskevet av:

Kommunistisk Arbeiderparti for fred og sosialisme, Finland - KTP
Kommunistisk Parti i Danmark - KPiD
Norges Kommunistiske Parti - NKP
Sveriges Kommunistiske Parti - SKP

Utskrift E-post

Felleserklæring fra det nordiske møtet mellom de kommunistiske partier

Kommunistiske partier i Norden samlet til konferanse i Hästveda, Sverige den 19. - 21. september 2003 uttaler:
Det svenske folks overbevisende nei til Euroen og ØMU markerte en distansering fra det sentraliserte, udemokratiske EU-prosjektet. Folket stemte for demokratiet og mot den nyliberalistiske politikk, som gjennomføres i EU.

At Sveriges folk stemte nei har uvurderlig betydning for hele Nordens fortsatte kamp mot monopolenes EU. Nå gjelder det å få avsluttet all videre snakk om Euroen og om forbehold, og rette kampen inn mot EU-grunnloven og dermed mot en europeiske forbundsstat. I Danmark, Finland og Sverige skal det nå føres kamp mot vedtak om EU-grunnloven.

Kapitalens fire friheter – friheten til å etablere seg eller ikke etablere seg, til fritt å kunne bevege seg innenfor unionen og til åt dirigere arbeidskraften dit, hvor den ønskes – opphøyes nå gjennom EU-grunnloven til forfatningsmessig status og gis forfatningsmessig beskyttelse.

Ingen tidligere forfatninger har inneholdt en slik bestemmelse. EU-grunnloven betyr videre en opprettelse av en europeisk forbundsstat. Vi avviser et samarbeid, som er diktert av kapitalens interesser og som ved overstatlige lover og beslutninger tilintetgjør vår nasjonale suverenitet. Den europeiske forbundsstaten vil bli styrt av kommisjonen, som er en regjering bestående av embetsmenn og ikke folkevalgte.

Kommissærene kan således heller ikke avsettes ved et valg. Denne regjering har dessuten i tillegg både lovgivende og utøvende makt. Ministerrådet vil som en hovedregel treffe beslutninger ved flertallsavgjørelser og ved kvalifisert flertall. Det betyr, at landenes befolkningstall inngår i flertallsberegningen. Det gir de store landa en fordel på bekostning av de små landa innenfor unionen.

EU-grunnloven trekker inn helt nye politiske områder under EUs myndighet, samtidig med at flere politiske områder enn tidligere blir lagt inn under bestemmelsene om flertallsavgjørelser. EUgrunnloven innebærer, at ytterligere politiske områder kan underlegges unionen.

Dermed er også EF-domstolens kompetanseområde vesentlig utvidet. Som en konsekvens av dette, endres navnet til Domstolen, og det blir her sivil-, straffeog arbeidsrettslige spørsmål vil ende. Det finnes ingen ankemulighet i EU-rettssystemet!

EUs såkalte sysselsetningspolitikk, føres helt og holdent på kapitalens betingelser. EU-grunnloven betyr, at vi vil komme til å se enda hardere anslag mot den nordiske modellen. Retten til kollektive forhandlinger og dermed hele fagbevegelsen angripes, slik vi den seneste tiden har sett med EUs havnedirektiv.

EU-tilhengerne forsøker å selge EU-staten til oss som en motkraft til den aggressive, militaristiske USA-imperialismen. Men EU er også imperialistisk. Det ses for eksempel på WTO-møtene og overfor Afrika. Det påstås, at EU ikke er militaristisk, men EU har opprettet sin egen hær, som skal kunne operere overalt på kloden.

Det påstås, at EUs verdier er bedre end USAs, at EU er et mer utviklet demokrati. Sanheten om EU-forbundsstaten er, at den bygger på helt igjennom udemokratiske institusjoner.

Vi har lært av historien, at fra konkurrerende, imperialistiske stormakter kommer ikke fred og harmoni, men konflikt og krig. Vi nordiske kommunistiske partier vil fortsette vårt samarbeid i kampen mot EU, orientere hverandre og støtte, hvor vi kan. Vi vil dessuten arbeide for felles nordiske møter og konferanser blant faglige tillitsvalgte, som er EU-motstandere.

Vi vil støtte den folkelige motstanden mot EU-grunnloven i de øvrige EU-landa og støtte deres kamp for at bli hørt gjennom en folkeavstemning.

Vi vil arbeide for mobilisering av befolkningene i Finland og i Sverige for kravet om folkeavstemninger om EU-grunnloven. I Danmark vil vi arbeide for et nei ved den kommende folkeavstemning.

I Norge vil vi arbeide for, at Norge ikke blir medlem av EU. Norges EØS-avtale rammer norsk handlefrihet lokalt og sentralt, og avtalen bør derfor sies opp øyeblikkelig. Et nei til EU-grunnloven innebærer et:

 

 

  • JA til egne forfatninger i våre fire nordiske land.
  • JA til det nordiske samarbeid som modell for et samarbeid mellom suverene stater på grunnlag av demokratiske beslutninger i parlamentene.
  • JA til de nordiske skattefinansierte kollektive rettigheter.

    I de nordiske land har nei-bevegelsene hele tiden klart å fastholde en demokratisk rett til folkeavstemninger. Ikke alle folkeavstemninger er vunnet av EU-motstanderne, men avstemningene har vist hvor stor EU-motstanden er i våre land. Og det har ført til, at Norge har holdt seg utenfor den europeiske union, at Danmark har stemt nei til Maastricht-traktaten og stemt nei til Euroen, og at Sverige nå også har stemt nei til ØMU. Kun Finland er fullt ut med i ØMU, men den finske motstanden mot EU-prosjektet vokser.

    Med økt styrke går de nordiske folk inn i kampen mot EU-grunnloven!

    Underskrevet av:
    Kommunistisk Parti i Danmark - KPiD
    Finlands Kommunistiske Arbeiderparti for fred og sosialisme - KTP
    Norges Kommunistiske Parti - NKP
    Sveriges Kommunistiske Parti - SKP

 

Utskrift E-post

Stem for en fremtid å tro på

Media og de store politiske partiene forsøker å få velgerne til å tro at lokaldemokratiet fungerer normalt og uavhengig av de store globale spørsmålene. De stikker hodene sine i sanden og diskuterer som om alt var såre vel og velgernes innflytelse reell. For eksempel blir EØS/EU-spørsmålet forsøkt gjort til ikke-sak ved lokalvalgene.

Men vi vet at EØS/EU-spørsmålet er et hovedspørsmål. Og det griper direkte inn i mulighetene for en lokal politikk til folks beste. Det gjelder EØS-bestemmelsene om offentlige innkjøp og anbud, distriktspolitikk, gradert arbeidsgiveravgift, helse- og miljøkrav, konsesjonslover, krav om full konkurranse på post og kommunikasjon og konkurranseutsetting av andre offentlige tjenester. Alt disse overnasjonale bestemmelsene reduserer mulighetene for reell lokal politisk styring. EØS-avtalen forsterker presset i retning av å kutte i de offentlige tilbudene.

Den såkalte energikrisen vi hadde i vinter er et klart eksempel på hva som kan skje når vi følger kravene fra kapitalen om fri flyt av kapital og tjenester. Den nye energiloven som åpnet for «friere konkurranse» skulle, etter sigende, føre til lavere strømpriser. Vi vet alle hva som skjedde. For å profittmaksimere økte krafteksporten. Resultatet er at vi må betale mye mer for strømmen. Slik forvaltes vårt arvesølv: Spekulanter får økt profitt, mens velferden for folk flest.

Arbeidsløsheten øker, men de store partienes løsning er at vi må «spare» oss ut av denne krisen. Kommuneøkonomien utgjør en stadig mindre del av vår nasjonaløkonomi. Det er dette som fører til et stadig dårligere tjenestetilbud fra det offentlige - ikke «mangel på konkurranse» slik de store politiske partiene hevder.

Internasjonalt sparer vi imdlertid ikke på kruttet. Skattepenger har direkte og indirekte blitt brukt til deltakelse i nyimperialistiske kriger mot de fattige folkene i Beograd, Kabul og Baghdad. Makteliten har forsøket å fremstille disse krigene som kamp mot terrorisme. Men som det har vist seg, ikke minst i årets krig mot Irak, er disse påstandene grunnløshet. Det kampen dreies seg om, nå som før, er ønsket om å få kontroll over råstoffer og tilgang på markeder og billig arbeidskraft.

Vi må ikke la politikken styres av kapitalens grådighet. Derfor bør du stemme kommunistisk i år. Det vil styrke kampen for et samfunn basert på solidaritet, rettferdig fordeling og et bedre miljø.

Stem for en fremtid å tro på - stem Norges Kommunistiske Parti.

Per Lothar Lindtner 1. kandidat i Hordaland for Norges Kommunistiske Parti

NKPs valgbrosjyre kan du lese her (.pdf)

Utskrift E-post

Valgprogrammet i 2017

På jorda er naturen og menneskene avhengige av hverandre. Vi utgjør en helhet som blir truet av kapitalismens jakt etter profitt. Da er det vår plikt og vårt ansvar å sørge for at vi, i lokal og global målestokk, har det bra med hverandre. Det betyr at vi vil ha slutt på all krig, undertrykkelse og utbytting.

Vi vil fremme menneskelig likeverd og solidaritet. Vi arbeider for et økologisk bærekraftig samfunn. Vi er motstandere av krig og krigstrusler, som følge av den globaliserte kapitalismen. Spesielt motsetter vi oss alle forsøk på verdensherredømme fra USAs side. Vi står på bygdesamfunnets, utkantenes og minoritetenes side. Nei til EU. Ut av EØS. Vi støtter en generell handelsavtale. Nei til NATO.

Fiskeri og havbruk
Vi bygger på NKPs fiskeripolitiske program, som støtter kystfiskerens hevdvunne rettigheter. For Tranøy kommune vil det si:

Det bør være fiskemottak i Vangsvik, på Rødsand og i Skrolsvik, drift i Gjøvik, og gjenoppbygging i Frovåg.

Kystfisket er det primære. Der det er interessekollisjon mellom kystfisket og oppdrettsnæringa, må oppdrettsanleggene vike. Vi er positive til småskalabruk, som driver på havets egne premisser (blåskjelloppdrett, kråkeboller med mer).

Miljøbasert næringsutvikling
NKP krever offentlig eie av all produksjon og distribusjon av energi.

Landbruks- og utmarksnæring
Innføring av Fjelloven på Senja.. Dersom grunneierlagene ønsker å samarbeide, vil ressursene i utmarka og fjellet bli brukt bedre og mer. Det vil bli næringsutvikling, og grunnlag for arbeidsplasser. NKP vil styrke næringsgrunnlaget for reindrifta, og fremme samarbeidet om konfliktløsninger på dette området. Vi motsetter oss sentraliseringa innenfor videreforedlingsleddet i jordbruket.

Meieri, slakteri, egg-, grønnsaksog potetdistribusjon, må drives i bygdene. Da vil vi kjøpe mat som er produsert lokalt, og vi slipper den miljøfiendtlige og kostbare transporten.

Regionale sammenhenger
NKP mener at det interkommunale samarbeidet på Senja må videreutvikles. Kommunene kan samarbeide om administrasjon. Helhetlig forvaltning på Senja vil styrkes. Informasjonsteknologien vil være et hjelpemiddel.

Eldresenter og barnehager skal drives i alle bygder. Grunnskolen i kommunen fungerer godt, med unntak av Skrolsvik og Rødsand skole, som er nedlagt. Vi i NKP ønsker en gjenoppretting av disse skolene framfor en ytterligere sentralisering.

Ildsjeler og pådrivere innenfor kultur og idrett, må lønnes av kommunen. Videre må skolene fortsette samarbeidet med bygdelag, idrett og kultur.

 

NKP-lista i Tranøy:

      1. Kato Sigvald Bjørkli

 

      2. Zohra Maarri Olsen

 

      3. Ingrid Karlsen

 

      4. Finn Sparre Karlsen

 

      5. Roger Karlsen

 

      6. Roger Olsen

 

      7. Håvard Ottemo

 

    8. Kent-Are Olsen

 


NKP i Troms til valg: Stopp «kryss-kjøring» av matvarer - nei til WTO

Vi ser akkurat nå dramatiske klimaendringer over hele verden, ikke minst i Europa - ekstrem flom, tørke og vind. Årsaka er åpenbart det høge forbruket av fossile brennstoffer, og de utslipp av drivhusgasser som følger med dette.

Bruken av fossile brennstoffer før-er dermed til enorme kostnader som ikke avspeiles i prisen på drivstoff. Derfor tjener kapitaleierne gode penger på å frakte mat verden rundt. Blant annet fraktes frossen fisk til Kina, og bearbeidete fiskevarer tilbake til Europa.

Etter NKPs syn må dette misbruket av fossile brennstoffer reduseres eller helst stoppes gjennom internasjonale avtaler. Slik det nå er, presser WTO på for å øke denne krysskjøringa av matvarer, i stedet for å begrense den. Vi oppfordrer den norske befolkning til å velge lokalt produserte matvarer. Og vi krever at norske styresmakter konsekvent går imot linja til WTO i FNs organer og under andre internasjonale forhandlinger. Det vil gagne klimautviklinga, og samtidig tjene kystfolkets og jordbruksbefolkningens interesser.

Gjenopprett fiskeriallmenningen!
Fellesmøtet for Senja Kommunistlag og Troms NKP på Bøvær nylig støtter fullt ut arbeidet for å gjenopprette fiskeriallmenningen. Vi mener at de reguleringene som nå skjer, og især forsøka på å privatisere fiskerirettighetene, representerer et regelrett tjueri av kystbefolkningas historiske rettigheter.

Vi er svært glade for at noen LO-forbund og mange organisasjoner og enkeltpersoner har gitt økonomisk støtte til ei rettssak om fiskeriallmenningen. Troms NKP har også gitt sitt bidrag til dette.

Vi er overrasket over at verken SV eller SP ser ut til å støtte denne saka fullt ut. Det hjelper ikke å pynte på dagens fiskeri-regime med noen distriktsvise kvoter og litt skjerping av leveringsplikta. Først når allmenningsretten er slått fast, kan sterkere regulering av de store båtene settes i verk. Denne må bl. a. inneholde disse elementene:

1. Gjeninnføring av allmenningsretten.
2. Skjerping av bestemmelsene i lov om eierskap til fiskebåter.
3. Stopp i kvoteoverføringer gjennom salg av båter. Kvoter som ikke lengere følger en fiskeriaktiv eier, skal falle tilbake til allmenningsfellesskapet.
4. Dersom det er behov for å iverksette fangstbegrensninger, skal disse skje ved hjelp av uomsettelige mannskvoter. Slik kan vi begrense investeringene i økt fangstkapasitet.
5. Gjeninnføring av fiskeriallmenningen må gå hånd i hånd med en stabilisering og styrking av både eksisterende foredlingsbedrifter og mindre, lokale mottak som er underlagt disse.

Bosettinga er dessuten avhengig av at også andre næringer fungerer. Det gjelder især det kystnære jordbruket. Vi skal huske at hver primær-arbeidsplass i jordbruk og fiske skaper 3,5 arbeidsplasser i tilknytta næringer.

Både jordbruket og småskala-fisket trues i dag av EØS, WTO og et eventuelt framtidig EU-medlemskap. Derfor er motstand mot disse overnasjonale kapitalkreftene avgjørende viktig for å stabilisere og sikre bosettinga på den norske kysten.

Torstein Engelskjøn og Hartvig Sætra, Troms NKP

Senja som ett, felles næringsområde Les mer her
NKPs valgbrosjyre kan du lese her (.pdf)

 

Utskrift E-post

Valgkampseminar på Kommunisthytta

Fredag 8. til søndag 10. august samlet 22 NKP- og NKUere seg til valgkampseminar på Kommunisthytta i Kristiansand. Heldige som vi var med strålende vær og nydelig natur, ble seminaret vellykket både sosialt og politisk. Området egnet seg også veldig fint for bading.

Kommunisthytta er bygd av NKPere i 1946 og ble tidlig et sameie mellom flere kommunistdominerte fagforeninger.

Den ligger på kommunal eiendom og kan leies for en billig penge av privatpersoner og til diverse seminarer for NKPere, RVere og andre. Hytta ligger ute på en øy, ca. 10 minutters båttur fra Kristiansand. Selve stedet er svært koselig, og på veggen henger det minnetavler over 7 kommunister fra Kristiansand og omegn som falt i motstandskamp under krigen.

De tidligste ankom allerede fredag ettermiddag. På tross av en litt løs praktisk organisering og diverse problemer med transporten klarte de å innlosjere seg og fikk, etter hva jeg hørte, en trivelig kveld med fest og felespill.

Det politiske programmet startet lørdag klokken 12, da NKP hadde fått tildelt standtillatelse i Markens (gågata i Kristiansand). Med røde flagg og tusenvis av løpesedler og aviser ”rocket” vi virkelig Kristiansand, som neppe har opplevd å ha så mange kommunister samlet på flere tiår! Sjøl om de fleste av responsene var negative, var det også en del som ønsket oss god valgkamp, og vi ble garantert lagt merke til i bybildet.

Så returnerte vi til hytta der vi badet og ble servert lapskaus. Det ble muligens litt sent før vi kom i gang, men etter hvert fikk vi et foredrag av Tarald om agitasjon og hvorfor NKP stiller til valg, etterfulgt av en kameratslig diskusjon der alle som ønsket det kom med innspill. Det ble debattert rundt våre tre hovedsaker; kamp mot privatisering, kamp mot EU-tilpasning og anti-imperialisme. Det synes klart at det er få andre enn NKP som tar disse problemene på alvor. Kvelden ble avsluttet med uformelle diskusjoner og diverse hygge. Sjøl hadde jeg gleden av å lære et morsomt sjakklignende spill fra middelalderen som jeg dessverre ikke husker navnet på. Siden vi var over tyve deltakere fra fjern og nær (noen kom helt fra Trondheim og Finnmark!) var det ikke sengeplasser nok til alle, så en del av oss overnattet i medbrakte telt.

Søndag morgen startet programmet litt senere enn planlagt, fordi noen hadde vært oppe litt lenger enn helsemessig forsvarlig, og vi dessuten ventet en ekstra deltaker fra Trysil.

Vegard Aamodt holdt et innlegg om hvordan vi best kan legge fram sakene våre i skolevalg og ellers, og også her ble foredraget hele tiden avbrutt av innspill fra salen, noe han tydeligvis satte pris på. Det ble pekt på nødvendigheten av å framheve løgnene de andre partiene kommer med, og ikke minst at kapitalismen anser menneskene som en vare, ikke som individer. Det ble videre diskutert rundt balansegangen mellom å framheve sosialismen som det eneste dugelige alternativet og å fremme forslag som faktisk lar seg løse innenfor dagens samfunn. Det ble videre konkludert med at de objektive forholdene nå ligger bedre til rette enn noen gang for sosialismen, og at alternativet nå virkelig er ”sosialisme eller barbari”, for å sitere Rosa Luxemburg.

De siste av oss var ikke tilbake på Kristiansands fastland før klokken ni på kvelden, og jeg tror alle som en av deltakerne var enige om at det var en strålende og inspirerende helg som egner seg til gjentakelse neste år. En spesiell takk må rettes til Arthur Andreassen og Ole Langeland fra Vest-Agder NKP som tok seg av det praktiske arbeidet og til sentralstyrene i NKP og NKU som hadde forberedt et fint politisk opplegg der alle fikk komme til orde.

Aslak Storaker

Møt NKPs førstekandidat til fylkestingsvalget i Vest-Agder, Arthur Andreassen, her
NKPs valgbrosjyre kan du lese her (.pdf)

Utskrift E-post

Oslokommunistene mot Privatisering og EU-tilpasning

Som en følge av privatkapitalens og de fleste politikernes ønske om EU-medlemskap føres en aktiv markedstilpasning, med økt konkurranseutsetting og anbudsrunder på tilkjempa offentlige velferdsgoder. Dette er en tilpasning til EUs indre frie marked.


I denne prosessen fjernes bevisst offentlige kontrollmekanismer som kan bremse markedskreftene, og lokaldemokratiet svekkes. Kommunestyrer og byråd skal ufarliggjøres for å sikre kapitalistene enda friere tøyler.

Derfor angår dette også kommunevalget. Kommunestyrenes hovedanliggende er, som for andre politiske organer i Norge, å tilrettelegge for kapitalen som jo har den reelle politiske styringen. Pivatisering og konkurranseutsetting handler om å omgjøre offentlig økonomi til profitt for private. Det er jo bare det noen kan tjene penger på, det er interessant å privatisere.

Underprising i anbudsprosessene fører til økt press på den enkelte arbeidstakers arbeidsforhold og økte helseplager i samfunnet generelt.

Kollektivtransport, helse og utdanning er områder som nå skal konkurranseutsettes. Her skal det først strammes inn og kuttes i overføringene, deretter åpnes det for private løsninger.

I stedet for at det offentlige er sitt ansvar bevisst, gjøres tilbudene så dårlige som mulig, for deretter å legges ut på anbud til høystbydende. Prisen for dette er det Oslos befolkning som skal betale, gjennom et dårligere kollektivtilbud og en omsorgspolitikk basert på inntjening og profitt.

Miljøvennlig transport, helse- og omsorgstjenester, barnehager og skoler – i et samfunn der menneskene står i fokus, ville dette selvsagt vært det offentliges ansvar. Det er det ikke i Norge i dag, og det må vi sammen gjøre noe med! - Boliger for å spekulere eller som menneskerett?

Boligsituasjonen i Oslo er et brutalt kapittel om kyniske markedskrefter som har frie tøyler! Dersom man ikke er så heldig at man vinner i Lotto eller arver en leilighet, må vanlige folk stifte dyp gjeld for i det hele tatt å finne seg et sted å bo. Svært mange har ikke råd til å kjøpe, og må derfor ut på et stramt leiemarked. Stadig flere opplever derfor å måtte flytte oftere, gjerne flere ganger i året. At slike tilstander skaper både stress og utrygghet i en ellers hektisk hverdag, sier seg sjøl. Dette rammer særlig unge mennesker i etableringsfasen. De har gjerne få eller ingen oppsparte midler, og er ofte tynget ned av studiegjeld.

Hvorfor er det da så vanskelig å få dagens politikere til å gjøre noe med dette? Fordi dagens politikere støtter opp om kapitalen og markedskreftenes frie spill. Og derfor blir det hensynet til disse som går foran. I markedsliberalismens navn tillater man derfor at enkelte kan sko seg på andres nød, gjennom at de fritt kan spekulere i boligmangel. Gårdeiernes og bankenes rett til profitt har blitt viktigere enn vanlige folks rett til tak over hodet, Norge bryter dermed en grunnleggende menneskerettighet!

Retten til et sted å bo må gjeninnføres! Salget av kommunale boliger må stoppes, og leieprisene må reguleres. Vi trenger en sosial boligbygging - ikke luksusleiligheter eller spekulasjonsobjekter for bolighaiene. Kommunistene i Oslo støtter folk flest i kampen for dette.

Fokus på sosialismen
Som Norges hovedstad og største by, er Oslo vårt klareste eksempel på kapitalisme i praksis:
her finner du både de aller rikeste og de aller fattigste i Norge. Forskjellene mellom disse gruppene er enorme, og stadig øker de. Samtidig er dette byen hvor det er aller dyrest å bo for folk flest, nemlig vanlige arbeidsfolk. Et trangt og presset boligmarked bidrar sterkt til dette. I tillegg er skole og helsestell ofre for store nedskjæringer med privatisering som siste konsekvens.

Oslo er hovedstad i det som blir kalt verdens beste land å bo i. Hører offentlig fattigdom, forurensning, enorme levekostnader og utbytting hjemme i verdens rikeste land?

Ja, under kapitalismen gjør det nettopp det! Dette er et system som baserer seg på å utbytte arbeiderklassen – stjele til seg verdiene av det arbeidet vi gjør – og overføre rikdommene til de som sitter på toppen, de som allerede har mer enn de klarer å bruke. De borgerlige politikerne støtter villig opp om dette, og overfører våre felles goder til markedskreftenes frie disposisjon. Privatisering, liberalisering, markedstilpasning.

Nikkedukkene for høyrekreftene kan kalle det hva de vil. Vi kaller det tjuveri og svik! Tro ikke på dem når de kommer med fete løfter. De overbyr hverandre med valgflesk, det er kun snakk om minimale forskjeller, desimaler i budsjettene.

Vi ønsker et helt nytt system som erstatter den råtnende kapitalismen: sosialismen, det eneste alternativet som ivaretar folkets interesser, ikke markedets. Kampen for sosialismen vil kreve mye tid og krefter, men det underslår ikke det faktum at vi per i dag lever under et utilstrekkelig system som er på kollisjonskurs med folks behov over hele kloden. NKP stiller til valg mot makta. Vi trenger vanlige folks støtte for å legge tyngde bak våre krav.

«Samma faen»
Å gi din stemme til Lae eller Gerhardsen er ”samma faen” – de står kun for ulike variasjoner av den samme usosiale politikken som har tjent pengefolka på bekostning av alle oss andre i årevis!

Folkemakt mot pengemakt! Stem på NKP under høstens valg, og bli med i kampen for en bedre verden - la oss begynne med Oslo!

Møt NKPs førstekandidat til kommunevalget i Oslo, Vegard Aamodt, her
NKPs valgbrosjyre kan du lese her (.pdf)

Utskrift E-post

Folkemakt mot pengemakt! NKP åpner valgkampen 2003 i Alta

I en tid hvor regjeringen legger opp til ytterligere privatisering av offentlige eiendommer og selskap, på statlig-, fylkes- og kommunalt plan, trengs et parti som tar opp klasseperspektivet i forhold til hvem som tjener og taper på denne omformingen av Norge.

«Velferdsstaten» og de kollektive ordningene som var grunnlaget for den, er i dag under kraftig press og forsøkes avviklet av høyresida, på grunn av kapitalismens krise og behov for økte profitter. Gjennom EU-tilpasningspolitikken til de styrende i Norge, økes farten i nedbygginga av velferdsordningene.

Det blir tydeligere og tydeligere at kapitalismen ikke er i stand til å løse de grunnleggende problemene menneskeheten står overfor med fattigdom, sult, utbytting, arbeidsløshet og håpløshet for det store flertallet. Kapitalismen skaper i stedet stadig nye problemer, øker forskjellene og kanaliserer penger og makt til de få på bekostning av flertallet.

Imperialistisk rivalisering og kamp om ressursene setter hele verdens framtid i fare. Enorme ressurser blir nå brukt til å utvikle nye masseødeleggelsesvåpen og stjernekrigsprogram. USA, som det per i dag sterkeste imperialistsenteret, overkjører både verdens-opinionen, FN og internasjonal lov og rett for å gjennomføre sine røvertokter under dekke av «krig mot terror».

EU har satt seg som mål å ta opp kampen med USA for å være ledende imperialistsupermakt. Konfliktene mellom de imperialistiske imperialistiske sentraene USA, EU og Japan øker konstant krigsfaren, den eneste fellesinteressen mellom imperialister er å holde arbeiderklassen og folkeflertallet nede ved å tvangsbinde oss opp i det kapitalistiske produksjonssystemet.

NKP vil derfor sette sosialismen på dagsordenen ved valget i 2003, som det eneste virkelige alternativet for å løse våre felles problemer. Arbeiderklassen trenger et klassekampparti og at internasjonal solidaritet settes foran snevre kapitalinteresser. I år feirer NKP at det er 80 siden stiftelsen. Det vil vi gjøre ved å forsterke kampen mot privatisering, EU-tilpasning og militarisme. For arbeiderklassen, ungdom og folkeflertallet mot kapitalkreftene og deres hensynsløse imperialistiske system.
Folkemakt mot pengemakt!

Tarald B. Ellingsen, Sentralstyret og 1. kandidat i Buskerud Olga Olaussen, Finnmark NKP og 1. kandidat i Alta

Utskrift E-post

Uttalelse fra konferansen i anledning feiringen av 80 års kamp siden etableringen av NKP

Vi, de deltakende på den internasjonale konferansen som feirer 80-årsjubileet til Norges Kommunistiske Parti (NKP), vil benytte denne anledningen til å understreke viktigheten av og rollen til de kommunistiske partier i arbeiderklassens kamp, for våre rettigheter i denne epoken med økte angrep fra finanskapitalen og borgerskapet på både
nasjonalt og internasjonalt nivå.

Den pågående prosessen av privatisering, forverring av arbeidskår, nedkutting av velferd og sosiale rettigheter for flertallet av folket i den utviklede kapitalistiske verden – under dekke av globalisering – sammen med økt militarisering i de imperialistiske sentrene – ikke engang forsøkt dekket som defensive virkemidler, men med åpne aggressive imperialistiske ambisjoner, er veldig klare tegn på kapitalismens store krise.

De imperialistiske krigene mot Jugoslavia, Afghanistan og Irak i nyere tid, under begrunnelsen av å bekjempe terrorisme og masseødeleggelsesvåpen, gav Vesten – særlig USA – fotfeste i disse landene gjennom okkupasjon.

Disse regionene er vitale for produksjonen og transporten av olje, og dette er den eneste årsaken til at imperialistiske regimer, som Bush-administrasjonen, satte i gang slike kriger.

Vi kommunister mener at den nåværende okkupasjonen av Irak er et brudd på irakernes selvfølgelige rett til å innsette et eget irakisk styre. De irakiske kommunistenes rolle i bekjempelsen av både diktaturet til Saddam Hussein og den USA-ledede krigen og okkupasjonen gir kommunister en unik respekt og troverdighet i deres spesielle rolle i det irakiske folkets kamp. Vi uttrykker vår solidaritet med det irakiske folket i dets kamp for frigjøring fra USAs okkupasjonsregime. Som kommunistiske partier på denne konferansen krever vi at imperialistene må forlate Irak umiddelbart.

Med minnet om den heroiske kampen og seieren for kommunistene, sammen med andre demokratiske og progressive krefter, over nazismen og fascismen under Den 2. Verdenskrig, betalt med vårt eget blod, er det nå naturlig å vise til den fascistiske utviklingen i USA som representerer en lignende trussel og byrde for menneskeheten.

Nå er det andre land som åpenlyst blir truet og aggressivt angrepet av USA- imperialismen. USAs nye militærdoktrine, med såkalte «preventive angrep» som virkemiddel til å avsette regjeringer og innsette marionetter og lover til fordel for USAbaserte, multinasjonale selskaper, representerer en alvorlig forbrytelse mot internasjonal lov og FN.

Cuba, med sin vellykkede oppbygning av sosialisme under ekstremt vanskelige forhold, særlig grunnet den aggressive imperialistiske naboen i nord som nå også støttes av EU i sine angrep og beskyldninger mot Cuba, samt ekstraordinære internasjonale bidrag og hjelp med leger, medisiner og ulike spesialister til folk i utviklingsland, representerer et eksempel på hva som er mulig når folk frigjør seg, overtar produksjonsmidlene, begynner å produsere for seg selv og sine behov istedenfor for profitt til kapitalister. Nå som solidaritet med det cubanske folket og revolusjonen er viktigere enn noen gang før, siden Cuba er et av de land som er mest truet av imperialismen, vil vi understreke at det cubanske eksemplet er mer enn kun en inspirasjon. Det er et håp, et lys i en ellers mørk verden. Alle reelle progressive krefter bør erkjenne dette og styrke solidariteten og samarbeidet med Cuba.

Den nåværende israelske okkupasjonen av Palestina, med daglige drap på sivile og undertrykkelse av palestinernes politiske kraft og organisasjoner, representerer en stor hindring for den fredelige utviklings som folk lengter etter i Midtøsten og overalt ellers. Vi kommunister fordømmer den sionistiske okkupasjonen av Palestina og understreker behovet for solidaritet og støtte fra alle som ikke aksepterer at rasisme åpenlyst brukes som påskudd for Israels drap og okkupasjon.

De nordiske land må trekke seg ut fra den imperialistiske krigsfronten ved å bygge ned sin våpenindustri som i dag utstyrer imperialismens krigsmaskin.

De siste femten års såkalte «globaliseringsprosess» har betydd implementering av nyliberal politikk. Arbeiderklassen og andre undertrykte er de som betaler for denne utviklinga, i tillegg til miljøet.

Vi kommunister har alltid vært den globale bevegelsen som tar opp og framfører de allmenne interessene til arbeiderklassen og de undertrykte massene. Vår strategi - å gjennomføre en revolusjon, styrte de kapitalistiske utbytterne, bygge sosialisme og begynne utviklingen mot kommunismen - blir mer relevant nå enn noen gang tidligere i vår tidsalder, når imperialismen selv koordinerer sine krefter mot arbeiderklassen på det internasjonale plan gjennom institusjoner som WTO, IMF, NATO, EU, NAFTA, FTAA osv.

Vi kommunister ser det slik at det er gjennom EU at imperialismen gjennomfører globaliseringsprosessen i Europa. Prinsippene som EU var bygget på, er blitt en modell for NAFTA, MAI og senere FTAA, i tilegg til WTOs frihandelsprinsipper. EU er ett av de tre imperialistiske sentrene i verden, sammen med USA og Japan. Den er redskapet for den europeiske monopolkapitalen i dens streben etter å skape en verdensmakt som kan rivalisere med de andre imperialistiske sentraene.

Den er redskapet for monopolkapitalens diktatur over de europeiske folkene og den europeiske arbeiderklassen, på tvers av landegrensene. Vi vil derfor fokusere vår kamp mot EU på disse punktene:

 

 

  • EUs nye charter, som planlegges vedtatt i 2004.
  • Militariseringen av EU og imperialistiske kriger.
  • EUs undertrykkelse av folkelig opposisjon gjennom antiterrorlover og gjennom samarbeid mellom politi, etterretning og andre undertrykkende institusjoner.
  • EUs innvandringspolitikk som diskriminerer folk fra utviklingsland gjennom stengte grenser som følge av Schengen-avtalen.

    Våre kommunistpartier vil styrke vårt samarbeid på hvert eneste saksområde, ettersom våre mål er de samme: frigjøringen av arbeiderklassen og oppbyggingen av sosialisme. Mange venstre- og sosialdemokratiske partier har akseptert kapitalismen, tar del i regjeringer som fører imperialistisk krig, og står sammen med nasjonale kapitalister så vel som multinasjonale selskaper mot arbeidsfolks interesser. Disse partiene kan ikke sees som mulige redskaper for arbeiderklassen, undertrykte eller noen andre som vil forandre dagens urettferdige verden.

    Vi står støtt på Marx, Engels og Lenins ideologiske fundament, og vi vil aldri underkaste oss for andre interesser enn arbeiderklassens og de undertryktes.

    Kommunistisk Parti i Danmark,
    Danmarks Kommunistiske Parti,
    Finlands Kommunistiske Parti,
    Finlands Kommunistiske Arbeiderparti,
    Iraks Kommunistiske Parti,
    Sveriges Kommunistiske Parti
    og Norges Kommunistiske Parti.

 

Utskrift E-post

  • 1
  • 2

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!