2004

UTTALELSE I FORBINDELSE "ULTIMATUM" FRA ÅSNES KOMMUNISTISKE ARBEIDERLAG

Først nå, sent torsdag ettermiddag har vi etter purring fått en faks. av innholdet i brev fra Åsnes Kommunistiske Arbeiderlag, stilett til NKP v/Sentralstyret slik at vi kan ta stilling til saken. Brevet er datert 1. desember, med kopi til NKPs kontrollkomité, Alle distriktslag, avisene Friheten, Glåmdalen, Østlendingen og Hamar Arbeiderblad.

 

Tirsdag 7. desember fikk Kommunistpartiets leder Zafer Göset og redaktør Hans Petter Hansen i Friheten opprigninger fra Glåmdalen og Østlendingen hvor alvorlige beskyldninger ble referert. Zafer Göset forsøkte umiddelbart å få kontakt med Åsnes lag og Hedemark distrikt for å få en oppklaring på hva som foregikk. Han ringer distriktsleder Bjørn Frang som nekter å informere om noe som helst. Så forsøker sekretær Knut Olsen en ringerunde og får da landsstyrerepresentanten Olga Westby i tale. Hun forteller at kommunistene på Åsnes er oppbrakte over at vi i sentralstyre forsvarer Stalin. Bla. bygger dette på filmen om NKP i TV2. Sekretær Olsen kan forsikre at dette er svært langt fra sannheten og tenker at her er det storm i et vannglass og han er i grunn tilfreds med at partilaget så skarp ønsker å ta avstand fra slikt. Ganske beroliget ringer han på ny Bjørn Frang. Frang tar telefonen og utbasunerer at nå skal vi få se – les avisene i morgen, han nekter å si noe om hva det handler om og at Olsen må slutte å spille uskyldig – vent til i morgen du! Så ringer Olsen atter en gang leder på Åsnes Tore Karlstad som i mellomtiden har kommet hjem fra et møte på Flisa. Han er litt mer meddelsom og forteller også at det vil bli fakset et brev fra Åsneslaget til sentralstyret i løpet av dagen. Denne faksen dukker ikke opp.

 

Onsdag 8. kommer oppslagene i Glomdalen og Østlendingen og leder og nestleder i NKP blir opp ringt av div. media for kommentar. De finner det vanskelig å gi noen kommentar før de har mottatt brevet som skal være rettet til ledelsen, i tråd med alminnelig god organisasjonsskikk.

 

Det er med vanntro vi leser beskyldningene og virkelighetsbeskrivelsen i brevet og hvordan den forsøkes begrunnet i intervjuer i media. Norges Kommunistiske parti har nettopp avholdt et landsstyremøte 4. og 5. desember hvor det hadde vært naturlig at klagene på sentralstyret ble behandlet da uttalelsen eller ultimatumet alt var vedtatt på medlemsmøte onsdag 1. desember. Her møtte forøvrig ikke landsstyrerepresentanten fra Hedemark selv om avbud ikke var meldt. Beskyldningene om at avisa vår Friheten diskriminerer Åsnes og at stoff ikke slipper inn har vi hørt fra Bjørn Frang i flere år uten at vi finner særlig belegg for det. Hvis de siste dager begivenheter på fax og brev fronten er typisk, har vi kanskje forklaringen her. Annonse nektet inntatt 1. mai – ja riktig. Den ble ikke inntatt. Hovedtaler psykolog Knut Lindtner var blitt bekreftet ekskludert fra partiet med 2/3 flertall på NKPs 25 landsmøte tidligere på året. Sentralstyret kan anklages for unnfallenhet på dette punktet, etter som vi ikke har gjort stort mer i denne saken enn å la være å trykke annonsen, men vi er et parti som kanskje mer en andre i vårt land er preget av kjærringa mot strømmens ”klippe – klipp” fordi vi så avgjort er mennesker i opposisjon til hele samfunnssystemet, så overdreven bruk av administrative metoder slår meget uheldig ut.

 

Vi konstaterer at laget på Åsnes har gått veldig høyt ut i media før de har villet ta saken opp med partiet ledelse. Det kan se ut til at de allerede har bestemt seg for resultatet. Vi kan i alle fall ikke gi avbikt på noe vi aldri har stått for. Det sittende sentralstyre står helt og holdent på den internasjonale kommunistiske bevegelse antimonopolistiske strategi slik den også er nedfelt i vårt prinsipprogram. Situasjonen i dag tilsier sterkere enn noen gang siden 2. verdenskrig at man forstår og følger en strategi som etter hvert kan berøve de reaksjonære og antidemokratiske kreftene en hver folkelig støtte. Det og stemple urettmessig noen som stalinister med alt som assosieres med det, oppfatter vi som svært alvorlig når vi ser utviklingen i dag.

 

Oslo 10. desember 04

NKPs sentralstyre

Utskrift E-post

Send hele budsjettforslaget til historiens skraphaug sammen med forslagstillere!

Sjelden har vi sett et mer usosialt forslag til statsbudsjett enn det som regjeringen la frem onsdag 6. oktober. Mens de rike får skattelette, må blant annet de eldre og syke, og foreldre med barn i barnehagen betale gjennom blant annet økt moms og økte egenandeler. På toppen av listen av tapere på årets budsjett må man i tillegg til de tidligere nevnte grupper, trekke fram arbeiderklassen generelt og pendlerne spesielt. Egenandelstaket for medisiner økes fra 1.550 til 2.500 kroner og nedre grense for fradraget for arbeidsreiser heves fra 9.200 til 12.800 kroner. Pendlerne mister fradrag for merkostnader for kost og kostpenger fra arbeidsgiver blir skattepliktig.

Regjeringen legger opp til at taperne må i tillegg betale selv for å bli sløvet ned ved at  tv-lisensen øker. Ellers viser budsjettforslaget at regjeringen på mange områder har kommet Fremskrittspartiet i møte. Et av disse er støtten til aviser som ikke er dagsaviser eller lokalaviser. Nye kriterier skal ligge til grunn. Disse favoriserer kristne aviser som Korsets Seier og blant de som foreslås å få mindre er ikke uventet FRIHETEN, Ny Tid og den kvenske avisen Ruijan Kaiku. 

Budsjettets egentlige vinnere er kapitalkreftene og de med høy inntekt. De får, gjennom dette budsjettforslaget, senket toppskatt og formueskatt, økt bunnfradrag og fjerning av boligskatten. Mens de med høyest inntekt vil oppleve en synlig skattelette, vil resten av befolkningen måtte betale denne gjennom en økning i den flate skatten ved at momsen øker med 1 prosent og at man nå også skal innlemme kinobesøk i systemet.

Den største terrororganisasjonen NATO og EU-hæren kan sies å være en av hovedvinnerne av dette budsjettforslaget. Mens det foreslås betydelige kutt og nedbemanning i forsvaret her hjemme, økes andelen av internasjonale bidrag kraftig. Det betyr ikke annet enn aktiv krigsføring mot verdens undertrykte folk. Bivirkningene av dette blir igjen økte bevilgninger til politiet og etterretningsorganer.  

Regjeringen viser sin sannelig ansikt med dette budsjettsforslaget. EØS-avtalen som de ellers snakker så kjært om, sikrer at eiere eller aksjer fra andre EØS-land ikke må diskrimineres. Det er legitimt for denne regjeringen å diskriminere arbeidere, trygdemottakere, pensjonister, barn, unge og syke. Regjeringen argumenterer for såkalte skattelettelser bl.a. med at dette skal gjøre det lønnsomt å arbeide. Når den samme regjering raserer etablerte arbeidsplasser og det ikke finnes arbeid å gå til, blir heller ikke dette utsagnet annet enn å betrakte som borgerlig retorikk.

Årets forslag til statsbudsjett favoriserer borgerskapet langt tydeligere og med den kommer også et nytt angrep på sykelønna. Med forslaget om at arbeidsgiverne skal betale en del av lønna under sykdom, vil langtidssyke og kronisk syke få det ennå vanskeligere på arbeidsmarkedet. Som i forslaget til endringer i sykelønna der regjeringen bryter inngåtte avtaler med partene i arbeidslivet, bryter de også med barnehageforliket og reformen utsettes. Dette betyr at maksimalprisen som skulle tre i kraft fra 1. august 2005 ikke blir iverksatt.

 Hele forslaget til statsbudsjett viser med klar tydelighet at det er kapitalkreftene som styrer regjeringen og er derfor usosialt. Det er nå på tide at et bredt spekter av folket med arbeidere i spissen slå seg sammen og sende den borgerlige regjeringen der den hører til, nemlig historiens skraphaug.

Oslo, 7. oktober 2004

Norges Kommunistiske Parti, sentralstyret

Utskrift E-post

Fordøm Israels invasjon av Gaza

Nok en gang ser vi at Israel invaderer de Palestinske selvstyreområdene. I invasjonens kjølevann blir bolighus revet og folk blir fordrevet. De minste protester fra innbyggerne blir møtt med våpenmakt og tallet på dødsofre øker fra dag til dag. Nok en gang er påskuddet bekjempelse av terror.

Sharon kaller denne invasjonen i Gaza for operasjon ”Angerens dager”, som skal henlede på at det var i flyktningleiren Jabalya i Gaza som den første intifadaen startet i 1987. Nå skal palestinerne angre for at de ikke aksepterer okkupasjon og undertrykkelse.

Raketter skytes mot barns lekeplasser og nok en gang står mødre tilbake med sine drepte barn og skriker ut sin vrede og sorg. De siste dagers israelske terror har ført til mer enn 60 drepte og flere hundre har mistet boligen sin.

Den israelske terroren mot palestinerne øker i omfang under Sharon og en fredlig løsning er skutt i senk av den israelske regjeringen. Imens sitter regjeringene i Europa og USA stilletiende og aksepterer overgrepene mot palestinerne, så også den norske.

Vi krever at Israel-vennen og Norges statsminister åpner øynene, og ser hva som skjer i Gaza. Den norske regjeringen må gi en klar og skarp protest mot overgrepene. Drap på barn og ødeleggelse av livsgrunnlaget til folk er ikke bekjempelse av terror, men terrorisme.

Oslo, 5. oktober 2004

Sentralstyret i Norges Kommunistiske Parti  

Utskrift E-post

Hilsen til Venezuelas folk!

Til Sentralkomiteen i Venezuelas Kommunistiske Parti

 Kamerater!

Sentralstyret i Norges Kommunistiske Parti sender dere våre varmeste kameratslige hilsener i forbindelse med det venezuelanske folkets store seier.

Med sitt klare nei ved folkeavstemningen den 16. august, til å avsette President Hugo Chavez Frias, viste Venezuelas folk en massiv støtte til den Bolivarianske revolusjonen.

Nok en gang satte Venezuelas folk en stopper for den reaksjonære opposisjonen og imperialistenes forsøk på å destabilisere landet. Resultatet av folkeavstemningen vil stå som et eksempel for alle verdens folk i deres kamp for nasjonal uavhengighet, suverenitet, sosial utvikling og demokrati.

Vi gir vår støtte og oppmuntring til Venezuelas folk, til fortsatt kamp for forsvar av den Bolevariske revolusjonen. En kamp som alle verdens folk solidarisk vil gi sin fulle støtte.

Kameratslig hilsen

Norges Kommunistiske Parti

 

Utskrift E-post

Europeisk Venstre dannet - på EUs premisser

Den 9. mai så et Europeisk Venstreparti dagens lys i Roma. At man valgte dagen EU ønsker å ha som sin ”nasjonaldag” var ikke tilfeldig, heller ikke sted var tilfeldig, det var i Roma EU så dagens lys gjennom Roma-traktaten.

Det nye partiet ønsker å være en kritisk stemme innenfor EU-systemet og i de første samtalene om dannelsen av et Europeisk Venstreparti deltok de aller fleste kommunist-, arbeider- og venstrepartier i Europa. Men som tiden har gått, har de aller fleste partiene trukket seg.

Tilbake står 13 partier, der de fleste er små venstre-sosialdemokratiske partier. Unntakene er blant annet PDS i Tyskland, Forente Venstre i Spania, kommunistpartiene i Frankrike og Slovakia og de italienske kommunistene i Rifondazione. Den samlede medlemsstokken ble allikevel stor nok til å bli registrert som et EU-parti og til at de faller inn under de partiene som vil motta direkte økonomisk støtte fra EU.

Må godta et føderalt Europa

Grunnen til at de aller fleste kommunistpartiene, og partier som Vänsterpartiet i Sverige og Sosialistpartiet i Nederland har trukket seg er det nye partiets aksept av å underordne seg EUs reguleringer under artikkel 191 i EUs grunnlov. Her legges til grunn innenfor hvilke rammer partiet må akseptere å fungere.

Alle EU-partier skal være en faktor i arbeidet med å videreutvikle EU til en føderasjon, gjennom et felles program og å stemme som blokk i EU-parlamentet. Dette betyr at alle nasjonale spørsmål vil måtte underordnes det felles programmet. De vil heller ikke kunne stille sine representanter fritt i spørsmål som dreier seg om nasjonal suverenitet.

Av dette følger naturlig nok at man vil drive en felles valgkamp før valget til EU-parlamentet. Dette er spørsmål som ytterligere undergraver de demokratiske institusjonene og medlemsstatenes suverenitet. Dermed svekkes mulighetene for folket i det enkelte medlemsland for å kjempe mot den stadige monopoliseringen så vel nasjonalt som internasjonalt.

Splitter

Dannelsen av det Europeiske Venstrepartiet har vært med på å skape uro i en rekke venstrepartier. Så også i en del kommunistpartier. Hele prosessen har dermed vært med på å slå en kile inn i motstanden mot den føderative utviklingen av EU. Partier er på bristepunktet og en reell fare for splittelse er til stede i flere av disse.

Et av disse partiene er det italienske kommunistpartiet Rifondazione. Det var for øvrig lederen av dette partiet, Fausto Bertinotto, som enstemmig ble valgt til det nye Europeiske Venstrepartiets første leder. Det er et tankekors at han har større støtte i EU-partiet enn han har i sitt eget parti.

Ved en avstemning i Rifonazione i februar, fikk dannelsen av et Europeisk Venstreparti kun støtte fra 55 prosent av partiets medlemmer. Denne avstemningen fant sted før en rekke partier trakk seg fra prosjektet og at motstanden mot det nye partiet med dette økte. Flere av partiets medlemmer demonstrerte derfor mot partidannelsen utenfor møtelokalene.

Blant annet hang de opp en stor parole, med teksten ”Berti - not in my name” (Berti - ikke i mitt navn), et slagord hentet fra fredsbevegelsen mot Irak-krigen. Nå når det Europeiske Venstrepartiet er en realitet må vi håpe at det ikke bare blir en ny sandpåstrøer i EU systemet, men lever opp til sin egen definisjon, som et EU-kritisk parti som vil kjempe for større sosial rettferdighet, for en fred og mot den økende nyliberalismen.

Ideologisk definerer ikke partiet seg som marxistisk, men trekker i stedet frem sosial rettferdighet, økologi og feminisme som rettesnorer for politikken. Partiet kan bli en viktig samarbeidspartner for kommunister og andre progressive innenfor EU.

Sentralstyret i NKP

Utskrift E-post

Kapitalismens krise og kommunistenes rolle

Verdens mektigste imperialiststat, USA, og dens allierte – deriblant Norge – har de siste åra angrepet Jugoslavia, Afghanistan og Irak for å utbre eget herredømme. Påskuddet har vært å stoppe ”etnisk rensing”, kamp mot terrorisme og masseødeleggelsesvåpen.

Dette har fått fredsbevegelsen i verden til igjen å komme på offensiven. Det skjer samtidig med utvikling av økende systemkritikk og motstand mot globalisering på nyliberalismens premisser.

Monopolselskapenes behov for økt profitt virker som en økonomisk lovmessighet under kapitalismen, og det ligger i bunnen for politikken til de systemtro partiene og politikerne i de kapitalistiske landa.

Globaliseringen på kapitalens premisser framstilles som objektiv og ufravikelig. Slik bygges opp et ideologisk utgangspunkt for angrep på arbeiderklassens tilkjempete rettigheter gjennom generasjoner:

Lønn, arbeidstid, pensjon og andre velferdsordninger. Men dette intensiverte angrepet fører naturlig nok til økt motstand og en gryende forståelse i folket om at kapitalismen må erstattes med et annet og bedre samfunnssystem, det sosialistiske. Det vi ser overalt i verden i dag, ble beskrevet allerede i ”Det kommunistiske partis manifest” av 1848. Ved kritisk gjennomgang av de historiske erfaringene kan kommunistene med fornyet kraft peke på veien og metodene for avvikling av kapitalismen og bygging av sosialismen.

Kapitalen forsøker å konsolidere sitt nåværende overtak på arbeidsfolk gjennom ulike former for psykologiske angrep. Systematisk skapes et falskt bilde av den økonomiske, politiske og sosiale utviklingsretningen. Nyliberalismen framstilles som den eneste farbare veien. Også gjennom media etableres et tapersyndrom blant arbeidsfolk og ungdom. Samtidig forsterkes individualismen. Uhemmet egodyrking settes opp mot de kollektive verdiene. Overalt spres illusjonen om at vi er våre egne lykkesmeder og at livsbetingelsene våre bare kan forklares utfra personlig dyktighet. Det er bare kapitalens markedsmakt som teller. Den fundamentalistiske troen på dette systemet tar ikke med klassetilhørighet eller andre faktorer når en proklamerer menneskerettigheter for alle.

De imperialistiske sentrene USA, Europaunionen og Japan står i konstant motsetning til hverandre om ressurstilgang, marked, militærstrategiske posisjoner og hegemoniet i den kapitalistiske verden, men de står sammen om å holde de undertrykte landa og arbeiderklassen i verden nede. USA og Europaunionen koordinerer f. eks. sin nyliberalistiske offensiv i Verdens Handelsorganisasjon, GATS-forhandlingene, Det internasjonale Pengefondet med mer, på bekostning av fattige land og folk.

USA bruker gjeldsproblemene og militær styrke for å fremme sin imperialisme i Latin-Amerika gjennom bl.a. FTAA-forhandlingene, Plan Colombia, Plan Andes, Pueblo Panama med mer. Europaunionen, dominert av imperialistlandene Tyskland, Frankrike og Storbritannia, bruker på samme måte sine maktmidler til å fremme sin imperialisme over hele verden, særlig i gamle kolonier i Asia og Afrika. Overalt hvor dette skjer svekkes arbeiderklassen, også i de imperialistiske sentrene selv.

Derfor fremmer kommunistene de motsatte holdningene:

 

 

  • Arbeiderklassen må forsvare og videreutvikle kampen for de kollektive fellesgodene. Kampen for solidaritet og internasjonalisme må styrkes.

     

  • Kampen mot krig og for solidaritet med imperialismens ofre, må forbindes mer bevisst med kampen mot nyliberalismen og for de sosiale menneskerettene, også nedfelt i FN-charteret.

     

  • Den videre veien for arbeiderklassen og menneskeheten går gjennom erstatning av kapitalismen og videreutvikling av det sosialistiske samfunnet i et kommunistisk perspektiv.

    Til dette trengs et sterkere kommunistparti!

    Vedtatt på NKPs landsmøte 2004.

 

Utskrift E-post

Aktiv solidaritet med Cuba

Bush-administrasjonen kan bl. a. takke den eksilcubanske Miami-mafiaen for seieren i presidentvalget. Derfor fikk folk fra dette miljøet sentrale poster i Bush-administrasjonen.

Eksilmafiaen i Miami organiserte demonstrasjoner til støtte for USAs militære angrep på Irak. Parolen var «Irak nå, Cuba neste!». Bush skylder altså terroristene i Miami mye, og vil være avhengig av deres tjenester - også i fortsettelsen - skal han vinne neste valg.

Cuba utsettes i denne situasjonen for alvorlige provokasjoner med hensikt å bane vei for at USA kan angripe militært. USA har, bl.a. gjennom samarbeidet med de reaksjonære regjeringssjefene Aznar i Spania og Berlusconi i Italia, oppnådd støtte fra EU i korstoget mot det sosialistiske Cuba. USA presser medlemmer i menneskerettighetskommisjonen i Genève politisk og økonomisk, for at Cuba skal få manipulerte vedtak mot seg for brudd på menneskerettighetene.

Hensikten med dette er å legitimere farlige provokasjoner fra USA som opptakt til nye folkerettsstridige angrep på Cuba; innstramminger i blokaden, sabotasje og et mulig militært angrep.

Den revolusjonære regjeringens sosiale og solidariske politikk på Cuba er et godt eksempel på hva et fattig lang med en forent arbeiderklasse kan oppnå, ved å bestemme i eget land. Eksemplet Cuba tenner fortsatt en håpets brann i Latin-Amerika og i land etter land i Asia og Afrika. Det drives en uhemmet hetskampanje mot Cuba, av de prokapitalistiske kreftene i politiske forsamlinger og medier, også i Europa. I Norge har Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, Jon Lilletun, ledet an i Stortinget og Dagbladet.

Det kongelige norske Utenriksdepartementet har gjennom ambassaden i Mexico i flere år forsynt en kontrarevolusjonær gruppe på Cuba med midler for å undergrave regjeringen, i NORADs «Bistandsaktuelt» spres det videre løgner fra en organisasjon som kaller seg «Journalister uten grenser». Betalte cubanske agenter som er dømt for forræderi framstilles her som fengslede journalister, selv om dette tidligere er avvist og dokumentert som løgn. Hensikten er å få Cubas venner i LO, fagforeningene og folk på den politiske venstresida til å tvile, og slik gjøre det lettere for USA å iverksette sine planer, uten å være engstelig for reaksjoner fra Norge.

Til alle medlemmer av LO, norsk fagbevegelse, venstrepartier, solidariske anti-imperialister og rettferdssøkende:

- Vis aktiv solidaritet med Cuba!
- Still krav til regjeringa slik at Norge ikke deltar i Bush-administrasjonens opptrapping av aggresjonene mot Cuba!

Vedtatt på NKPs landsmøte 2004.

Utskrift E-post

Bryt de diplomatiske forbindelsene - boikott Israel!

NKPs 25. landsmøte reagerer kraftig mot Israels kriminelle apartheid-mur som det siste i rekken av tiltak for å undertrykke palestinerne og okkupere deres land.

Norges regjering og Storting burde istedet for fortsatt å la seg lure av offisielle israelske utspill om forhandlings- og forsoningsvilje, bryte de diplomatiske forbindelsene med det offisielle Israel, knytte an til israelsk og palestinsk fredsbevegelse, og oppgradere kontakten med Palestinas institusjoner og valgte ledere.

NKP oppfordrer folk og regjering i Norge til å fordømme Israels okkupasjon av Palestina og solidarisere seg med de kjempende palestinerne, ved å:

- Boikott israelske produkter!
- Bryt de diplomatiske forbindelsene med Israel!

Vedtatt på NKPs landsmøte 2004.

Utskrift E-post

Solidaritet med koreanernes kamp

Solidaritet med koreanernes kamp for gjenforening, fordøm USAs angrepspolitikk mot Den demokratiske Folkerepublikken Korea!

USA intensiverer i dag sin angrepspolitikk mot DFR Korea, slik at spenningen på den koreanske halvøya øker ytterligere og kampen for sosialisme som føres av det koreanske folket sammen med Koreas Arbeiderparti, blir utsatt for store utfordringer.

NKP går inn for full støtte til kampen som Koreas Arbeiderparti fører for landets suverenitet, fredelig gjenforening av Korea uten imperialistisk innblanding, og utvikling. USAs aggresjons- og krigspolitikk mot DFR Korea pågår under påskudd av å skulle få slutt på «terrorisme», mens det er USAs utpressingstaktikk, blokade og brutte avtaler som er den virkelige terroren.

Vedtatt på NKPs landsmøte 2004.

Utskrift E-post

Stopp angrepet på folkepensjonen, tariffestet AFP og tjenestepensjoner

Sentralstyret i Norges Kommunistiske Parti ser ut fra samfunnsutviklingen og landets økonomiske situasjon ingen grunn til å svekke Folkepensjonen for oppvoksende slekter.

Norge har gjennom Folketrygdens 30 første år hatt råd til en tredobling av pensjonsutbetalingen, uten å bruke av Folketrygdfondets oppsparte midler. Hvorfor skulle landet med sin svært gunstige økonomiske situasjon da ikke ha råd til å fordoble utbetalingene til pensjon på 50 år, dersom det blir nødvendig. Norge disponerer i dag over et Petroleums- og Folketrygdfond på til sammen ufattelige ett tusen milliarder kroner. Ingen skal fortelle oss, at dette ikke er en svært god buffer for eventuelle nødvendige økninger i pensjonsutbetalingene i framtida. I tillegg kan vi øke noe, ikke mye, på skatt og innbetalingene til Folketrygden om nødvendig, for å sikre en pensjon å leve av for kommende slekter.

Det at vi får flere pensjonister framover i forhold til dem som er i arbeidslivet kan ikke være noe stort problem, da produktiviteten pr. ansatt i de viktigste bransjer har økt enormt. Skattemessig vil pensjonistene i åra framover betale tilbake ca. 30% i skatt til samfunnet for hver pensjonskrone de får utbetalt.

Vi gjennomlever en markedsliberalistisk samfunnsutvikling; et brutalisert arbeidsliv med stadig større krav, press og omskiftninger, utstøting fra arbeidslivet og stor arbeidsløshet, dårligere ledighetstrygd, store etablerings- og bokostnader, angrep på arbeidstakernes rettigheter etter Arbeidsmiljøloven m.m.

Norske arbeidstakere klarer med dagens arbeidsvilkår ikke å stå i arbeid lenger enn til 60 år i snitt. Hvis ønsket er å forbedre Folkepensjonen for arbeidstakerne, så må vi senke allmenn pensjonsalder til 60 år, som også er mer i tråd med hva som er vanlig i andre land, og vedta en utbetaling til alle på 66% av lønna etter 30 års opptjening. Da ville pensjonen blitt mer rettferdig for alle. De som sier at dette ikke er mulig, snakker ikke sant. Dette er mulig, men krever andre prioriteringer; arbeiderklassens prioriteringer.

Da må finansoligarkene og spekulantene ut, og arbeiderklassens politikere og samfunnsplanleggere må overta makten, og styre til beste for arbeiderklassen og folkeflertallet.

Pensjonskommisjonens eneste funksjon er å gi det norske folket inntrykk av at vi ikke har noe valg. Pensjonen for framtidige slekter skal kuttes kraftig,” for å få råd til pensjonene” i framtida. Dette er organisert folkeforføring, hvor alle toneangivende media villig spiller med.

For å få satt en stopper for denne folkeforføringen må fagbevegelsen ta klar stilling, og samfunnsansvar. Fagbevegelsen må opptre enhetlig, ansvarlig, og gå klart imot Pensjonskommisjonens folkeforføring, uten å godta avsporinger på saken, med argumenter om å sikre Ap valgseieren gjennom ”Prosjekt 2005” mv.

Uten fagbevegelsens ansvarlige, klargjørende og enhetlige motstand mot Pensjonskommisjonens innstilling, ligger forholdene til rette for en velregissert folkeforføring og rasering av Folketrygden!

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!