2009

Kommer NKP til å bli representert i radio og TV under valgkampen?

Det er blitt klart at regjeringen ikke kommer til å anke dommen, som nylig ble avsagt, fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) om det norske forbudet mot politisk reklame strider mot menneskerettighetene.


Men hvordan vil dette bli tolket i Norge? Justis- og kulturminister, Trond Giske, har allerede vært ute og uttalt seg i saken. Og det han sier tyder på at han er lite villig til å åpne fullt ut for slik reklame. Vi skal referere den gamle TV-plaka- ten og Giskes tillegg til den: Gammel plakat, punkt 1 b): ”NRK skal bidra til fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å være aktivt med i demokratiske prosesser.” Trond Giske vil ha et tillegg til denne plakaten: ”NRK skal ha en brei og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen.” Men dette holder ikke ifølge flere kommentatorer som har uttalt seg til avisene.

Kyrre Eggen er en av juristene som TV 2 hører på når den skal avgjøre om Trond Giskes utspill fører til noen forskjell. Han er advokaten som over- beviste Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at det norske forbudet mot tv-reklame må oppheves: Hva Giske måtte gi NRK av redaksjonelle instrukser er totalt irrelevant i forhold til dommen fra menneskerettighetsdomstolen. Den innebærer at totalforbudet mot tv-reklame må settes til side. Hvis noen som nå sender politisk tv-reklame, blir ilagt sanksjoner og går til sak, kommer de til å vinne, sier Eggen. Han mener at det ikke holder å gi små partier redaksjonell omtale. – Et minstekriterium er at partiene må være sikret direkte kommunikasjon med velgerne. Redaksjonell dekning sikrer ikke direkte kommunikasjon. Det er åpen- bart at det Giske gjør, ikke er tilstrekkelig til å sikre direkte kommunikasjon med velgerne og sikre at dommen blir fulgt, sier Eggen. Rune Indrøy fra TV 2 sier at dommen nå er rettskraftig, og at kanalen kommer til å ta en avgjørelse i løpet av kort tid. Han betegner Giskes løsning som forunderlig. - Dette gir grunn til å spørre om det er kulturministrer Trond Giske eller kringkastningssjef Hans-Tore Bjerkaas som er sjefre daktør i NRK. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Pressefor- bund, mener at Giskes uttalelser er lite gjennomtenkt. Han og generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening, mener Giske griper inn i NRKs redaksjonelle frihet og opp- trer stikk i strid med hva han tidligere har stått for. Hvilken stilling skal vi ta til dette? Det er klart at spørs målet om direkte kommunikasjon med velgerne, er det som er vesentlig for oss.

Reklame koster, og det har vi ikke råd til. Vi mener at dommen åpner for direkte kommunikasjon. Hva betyr det? Det må bety at vi blant annet sammen med andre partier blir innbudt til diskusjonsprogrammer i radio og på TV. Dersom NRK (og ikke Giske) ikke gir oss rett til det, gir det grunnlag for protest. Partiet kan nå ta kontakt med NRK for å finne ut hvordan de vil praktisere vår tilgang til mediet på grunnlag av dom- men i EMD. Det vil være av stor interesse for oss å få en slik vurdering fra NRK. På det nåværende tidspunkt er vi likevel redd for at man både blant de politiske partiene på Stortinget og i NRK fort- satt vil forsøke å tolke vedtaket i Strasbourg slik at det gir anledning til å sette stengsler for at for eksempel NKP skal få fri adgang til mediene. For eksempel kan listestilling i fylkene, som ved dette valget kan bli litt færre enn i halvparten av fylkene, kunne brukes mot oss. Men det kan vi ikke gi oss på. Dersom det skjærer seg på det, må vi bare stille lister i et par fylker til. Vi er nær tidspunktet for at listeforslagene skal innleveres, men vi må da i tilfelle anstrenge oss for å stille flere lister.

Utskrift E-post

UDEMOKRATISK ANGREP PÅ FRIHETEN - KOMMUNISTENES AVIS

Friheten ble grunnlagt illegalt i 1941 under de tyske nazistenes okkupasjon av Norge, etter at de rett etter invasjonen i 1940 hadde forbudt og stengt kommunistenes avis Arbeideren.

 

Nazistene klarte aldri å stoppe den illegale avisa Friheten – og den har kommet ut regelmessig i 68 år siden da, som dagsavis, en kort periode som månedsavis, nå som ukeavis. Friheten representerer en kulturell bredde, og har rike tradisjoner fra patriotisk kamp for norsk suverenitet og selvstendighet mot de nazistiske okkupantene, i kampen mot norsk medlemskap i EEC i 1972, mot EU i 1994. i dagens kamp mot Tjenestedirektivet og EØS, for en selvstendig norsk freds- og utenrikspolitikk uavhengig av USA, EU og Nato, med tilbaketrekking av norske styrker fra Afghanistan og reetablering av en sterk norsk kystvakt og forsvar av Norge.

Voktere av såkalt «korrekt kultur» i Norsk Kulturråd søker gjennom sitt vedtak torsdag 26. mars d.å. om å stanse pressestøtte til avisa ved å sparke beina økonomisk under de norske kommunistenes avis.

Friheten er den eneste kommunistiske avisa i Norge, den eneste norske avisa med et klart alternativ til dagens globale kriserammede markedsliberalistiske kapitalisme.

Friheten er et korrektiv til dagens borgerlige ideologi og fortvilte borgerlige politiske løsninger som setter alt inn på å redde kapitalismen som system, som gjør storfinansen og storkapitalen stadig rikere, på bekostning av arbeiderklassen som skaper verdiene, og som blir stadig fattigere i et av verdens rikeste land.

Selv om avisa Friheten er liten, gis ut på dugnad og søkes holdt i skyggen, så forstår vi at kommunistenes klare holdninger kan virke irriterende, endog truende for borgerlige og sosialdemokratiske politikere i en kapitalistisk krise som brer om seg, og som blir stadig dypere, med problemer som ikke lar seg løse av mer EU-tilpasset markedsliberalistisk politikk. Den kapitalistiske krisa har satt hele EU og Euro-samarbeidet under press.

Friheten har siden vedtak i Stortinget 1995, mottatt pressestøtte på linje med andre småaviser.

Fram til 2007 ble tildelingene vedtatt av Stortinget ut fra objektive kriterier om å sikre mediemangfoldet, under behandlingen av den såkalte «ymse-posten» i statsbudsjettet. Medietilsynet håndterte ordningen, som i 2007 ble vedtatt overført til Norsk Kulturråd.

Kulturrådet har i 2 år fulgt ordningens intensjon om å bevare mediemangfoldet. Helt uten offentlig debatt endrer Norsk Kulturrådet på egen hånd forutsetningene for ordningen fullstendig, og vedtar helt nye retningslinjer med virkning fra 2009. Støtten skal nå gå til aviser «med hovedvekt på kultur- og kommentarstoff og aviser som er redigert ut fra et etnisk minoritets-perspektiv,» og «skjønnsmessige» kvalitetsvurderinger skal avgjøre om avisa får støtte.

Nulles den tradisjonsrike avisa Friheten, så fjernes Norges eneste kommunistiske avis, og mediemangfoldet blir betydelig snevrere!

På lederplass i Klassekampen torsdag 26. mars d.å. hevder Bjørgulf Braanen, at i en pressestøtteordning som er etablert for å ivareta mediemangfoldet, skal ikke avisene vurderes ut fra politiske og kulturelle verdier, men gis støtte ut fra nøytrale eller rent tekniske kriterier. Hvis Norsk Kulturrådet ikke er villige til dette, sier han, bør Medietilsynet igjen overta ordningen, og avisene som Kulturrådet ønsker å presse ut i kulda deriblant Friheten, Korsets Seier og Norge I DAG, må sikres de samme vilkår som i dag.

Aftenposten kaller på lederplass lørdag 28. mars d.å. Kulturrådets avgjørelse om å frata bl.a. Friheten statsstøtte for «Maktovergrep», og skriver: «Avgjørelsen er fattet på et grunnlag som sterkt minner om ren synsing. » Når Kulturrådets leder Vigdis Moe Skarstein hevder at deres vurderinger ikke har noe med smak å gjøre, sier Aftenpostens leder: «Selvfølgelig har det med smak å gjøre, og Kulturrådets smak bærer maktens umisskjennelige preg. ... I lengden er det uholdbart at denne type statsstøtte skal bygge på så mye synsing som det vi til nå har fått demonstrert. Under dekke av tåketale om utøvelse av såkalt «kulturfaglig skjønn» rammes aviser som fagkomiteen rett og slett misliker. I sum er resultatet blitt et statlig maktovergrep. »

Vi har registrert at mange erfarne pressefolk deler både Klassekampens og Aftenpostens lederes syn på regelendringene og vedtakene i Kulturrådet.

Da må vi klage over vedtaket! Men under § 6 Klageadgang i de nye retningslinjene som Kulturrådet nettopp har vedtatt står det: «Det er kun anledning til å klage på saksbehandlingsfeil og ikke på det faglige skjønn. Norsk Kulturråd er unntatt fra klagerett ved kgl.res. av 20.11.87.

Det er ganske spesielt, og politisk uholdbart at Friheten blir fratatt sin statsstøtte ut fra nye og ikke offentlig debatterte regler, uten at noen, ei heller vi som blir berørt har hatt mulighet for å delta i en debatt om dette, ei heller har kjent til hvilke vurderinger som vektlegges, med mulighet for å vurdere eventuelle endringer for å falle innenfor ordningen. Og det er heller ingen reell klageadgang. Vi håper den udemokratiske munnkurven Kulturrådet ønsker å sette på norske kommunister skaper reaksjoner ut over ovennevnte, og at mange vil støtte de norske kommunistenes rett til å beholde pressestøtten til den tradisjonsrike arbeiderukeavisa Friheten!

Norges Kommunistiske Parti
Sekretariatet,
nestleder Svend Haakon Jacobsen.

Utskrift E-post

Norges Kommunistiske Parti

 Bokmål -  Nynorsk -  Engelsk

Besøksadresse  Helgesensgate 21, Oslo
Kontaktskjema finner du her Distriktene finner du her
Postadresse Kiledalen 21, 4619 Mosby

Organisasjonsnr: 985 002 967 - Telefon: 994 51 476 (leder) - Kontonr: 7878 05 37247

ARBEIDERMAKT
MOT KAPITALMAKT!