APs politikk, arbeiderklassens problem

Etter APs lavmål på meningsmålingene har desperasjonen økt hos partiets broilere, som krevet Jaglands hode på et fat. Jagland er ikke den store folketaleren med det eminente ordvalget, og det virker sjølsagt negativt fordi så mange velgere er blitt oppdratt til å bli overflatiske.

Historia viser imidlertid at det har vært mange store politikere, med langt dårligere talegaver enn Thorbjørn Jagland. Hovedproblemet for den norske arbeiderklassen idag, er den sterkt stigende kløfta mellom de rike og fattige, forfallet i skole og helsevesen, forflatninga av kulturen, vold og rusmisbruk og at så mange unge forsøker å ta livet sitt.

Denne utviklinga begynte allerede under Gro og Jaglands regjeringstid, da Arbeiderpartiet begynte å legge seg paddeflate for kapitalkreftenes vurderinger. Slik ligger de ofte vil høyre for Senterpartiet, og aksepterer privatiseringer av samfunnsresurser. Slik ligger de også til høyre for sitt franske søsterparti under Jospin. I motsetning til milliardæren Soros, ser ikke DNA de store farer for menneskeheten som kapitalglobaliseringa medfører.

Bare ytterst få innen partiet er i tvil om kapitalismens fortreffelighet, og til disse hører ikke Jens Stoltenberg. Kursen mot høyre med fordelene til de rikeste, vil fortsette om ikke velgerne søker til venstre for Arbeiderpartiet. Slik er spørsmålet om Jagland eller Stoltenberg lite interessant.

Åge Fjeld
Norges Kommunistiske Parti