Bærekraft og utvikling
I dag står menneskeheten overfor uendelige muligheter. Samvirke mellom millioner av håndens og åndens arbeidere skaper materielle og kulturelle produkter i overflod. Den teknisk-vitenskapelige revolusjon kan gi alle mennesker på jordkloden et trygt og behagelig liv.
Selv om mange mennesker i de høyest utviklete land i den industrialiserte verden i dag lever i materiell velstand, lever flertallet av jordens befolkning i fattigdom, og millioner av barn dor av sult hvert ar.
"Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi ? bare vi hadde kjærlighet nok" skrev Bjørnstjerne Bjørnson. Kommunisten Nordahl Grieg som falt i kampen mot de tyske naziokkupantene, skrev i diktet "Til Ungdommen" i 1936: ”Edelt er mennesket - jorden er rik. Finnes her nød og sult, skyldes det svik!”
Jordens ressurser sløses bort på en vanvittig militær opprustning og et luksusforbruk for de få, mens stadig flere rammes av sykdom og nød. Sviket er grenseløst.
"Slik må det være, fordi det alltid har vært slik," sier de selvtilfredse med makt og privilegier. Det ligger i menneskets natur å sørge for seg selv og å være egoistisk, sies det også.
Slik må det ikke fortsette å være, sier vi. Mennesket er født verken godt eller ond. Verken altruistisk eller egoistisk. Det er samfunnet vi vokser opp i som avgjør hvordan vi tenker, føler og handler. Vi må forandre samfunnssystemet først slik at menneskene kan utvikle positive og gode egenskaper. At de kan bli medspillere med andre, bli solidariske og arbeide for et fellesskap uten å utbytte hverandres arbeidskraft og å utnytte hverandres velvilje for egen vinning. Miljøet som er en livsbetingelse for alle må reddes mot hensynsløs utnyttelse i profitthensyn og mot utplyndring av ressursene til fordel for mektige økonomiske krefter. Økokatastrofen er et faktum i mange steder i verden med forurensning av luft, vann og jord. Arbeid og mat til alle må ikke forbli en ønskedrøm i den fattige del av verden.
Om vi mennesker våger å tenke og handle i nye baner, er det mulig å innfri de mest grunnleggende menneskerettighetene for alle.
Det krever at vi bevisst legger vekk alt gammelt tankegods og overtro og i stedet drar nytte av vitenskapelig innsikt og våre felles historiske erfaringer, at vi engasjerer oss for en frigjørende samfunnsendring, lokalt og globalt.
Sosialismen er forutsetning for en forsvarlig miljøpolitikk.
Fordi planlegging av all utvikling skjer i forhold til arbeiderklassens reelle behov og utbytting er avskaffet. Da rovdrift på naturressursene av profitthensyn ikke eksisterer under sosialismen, vil den kunne skape en miljøvennlig, økologisk form for industrialisme. Slik blir kampen for sosialisme en forutsetning for kampen for miljøet og ressursene.
Det sosialistiske industrisamfunnet må kjennetegnes av en stram økonomisering med naturressursene og de materielle godene.
Ressurssløsing skal erstattes med resirkulering og gjenvinning av produkter og avfall. Den sosialistiske økonomiens utvikling vil prioritere det felles, kollektive forbruket framfor det private, og investeringene vil foretas deretter. Økonomiens utvikling må for framtida knyttes til en rettferdig ressursfordeling mellom verdens folk. I en rettferdig verden må det settes tak på det materielle privatkonsumet. Ressursforbruket er derfor et klassespørsmål både innenfor de kapitalistiske nasjonene og mellom de rike og fattige delene av verden.
I et sosialistisk system blir drivkraften i samfunnet menneskelig utvikling i harmoni med naturen, solidaritet med mennesker og folk i hele verden. Et globalt ansvar for økologiske krav vil bestemme utviklingen. Dette vil være et viktig skritt på veien mot det klasseløse kommunistiske samfunnet.
Kapitalismen er på kollisjonskurs med en bærekraftig økologisk utvikling og sosial rettferdighet.
Kapitalistisk frihandel som bygger på monopolselskapenes fulle kontroll, vil ikke føre til en jevn og rettferdig utvikling for alle parter. Det eneste holdbare alternativet er en global planøkonomi. I dag ser vi hvordan prisene på råvarer svinger alt etter det frie markedets forgodtbefinnende, etter nedturer og oppturer i aksjene, som først og fremst rammer de fattige lands økonomier; Man kan ikke planlegge livet for milliarder av mennesker på lang sikte, i høyden bare fra måned til måned. Eksistensen blir utrygg og uholdbar. Økte råstoffer betyr dyrere mat og energi for de underpriviligerte, men økte profitter for aksjeeierne. Store råvaremonopoler spekulerer i knapphet på ressursene som er livsnødvendige for alle mennesker. I flere land kontrollerer private kapitalinteresser også vannressursene.
NKPs miljø- og ressurspolitikk
Norge må føre en miljøpolitikk som sikrer en økologisk bærekraftig bruk av landets naturrikdommer, som trygger folkets helse og treffer effektive tiltak mot den internasjonale monopolkapitalens hensynsløse utnyttelse av naturressursene. Miljøskader betales av foretak som forårsaker dem.
Viktige punkter i NKPs øko- og ressurspolitikk:
Staten må stå for leting, utvinning og fordeling av gass og olje. Statoil og Hydro må ut av børs og bli helheide statlige bedrifter. Norsk storkapital og multinasjonale selskaper gis ikke adgang til å drive rovdrift på vårt lands energiressurser.
Selvforsyning av mat økes, blant annet ved at større områder av vårt land blir utnyttet til matproduksjon. Til det trengs levedyktige lokalsamfunn med balansert næringsliv. Ved en slik satsing, kan matvareimporten reduseres kraftig.
Fisken må utnyttes slik at den gir et optimalt tilskudd av mat. Kystbefolkningen skal ha rett til å fiske i fjordene og få levert fisken i lokale fiskemottak. Trålfiske må reduseres og tilpasses bestandsmålene og fiskeressursene. Fiskeoppdrett flyttes fra havbruk til kummer på land på grunn av forurensing og trussel mot villfisken i hav, fjorder og i elvene.
Energiforbruket holdes lavest mulig ved at samfunnet fordeler kraften på en jevnere måte med lik pris på kraft uansett hvor man bor i landet. Vi går inn for bevisstgjøring og tiltak som kan redusere kraftforbruket. Toprissystem på strøm er et steg i riktig retning (En pris for bolig og næringsstrøm. En høyere for fritidsboliger) Vi er imot atomkraftverk så lenge lagringsmulighetene for avfallet er utrygge. Det må satses på bølgekraft og vindkraft. Det siste må utbygges med omtanke i forhold til naturinngrep.
Utviding av ferdigvareproduksjonen fremmes framfor produksjonen av råvarer.
Resirkulasjon av avfall gjennomføres i størst mulig utstrekning.
De siste miljøteknologiske nyvinningene må anvendes i bedriftene. Lover vedtas som forbyr utdeling av utbytte før så vel det indre som det ytre miljø er tilfredsstillende. Småbedrifter med dårlig økonomi må få statlig støtte til miljøtiltak. Miljølovene må respekteres, og bedrifter som bryter disse lover, idømmes straffer som svir. Eventuelt fengselsstraff for ansvarlige personer.
For å kunne gjennomføre en økologisk og samfunnsmessig forsvarlig produksjon, må storbedriftene og bank- og forsikringsselskapene overføres i samfunnets eie. Da har en styring og kapital til å kunne gjennomføre landsomfattende planer for miljøvennlig produksjon og sikre naturressursene. Kampen mot rovdrift og miljø-ødeleggelser er også en del av strategien for sosialismen.