Barn på Kola og voksne banditter
Dagsrevyens reportasjer om barn på Kola som ikke har det godt, og som kan få det verre, fikk meg til å gå i bokhylla og hente ned ei bok fra 1979 av amerikanerne Bart McDowell og Dean Conger, den første tekstforfatter, den andre fotograf. Boka er deres inntrykk etter en reise på kryss og tvers i det daværende Sovjetunionen. Jenta på bildet som ledsager denne teksten, prydet forsida av boka. Hun står foran ei boligblokk i Murmansk og ser ut som et barn skal se ut: Glad, sunn og godt kledd.
TV-reportasjene fikk meg til å tenke på dette bildet. 4-åringen er for meg et symbol på den bevisste satsinga under det sosialistiske regimet med barnehager, skoler, kulturhus og barns velferd generelt. Neppe noen av de som har vettet i behold, vil bestride dette. Kontrastene til dagens forhold på Kola er uhyrlige.
Boris Jeltsin ble valgt til president i Russland i 1991. Russerne ble lovet demokrati, økonomiske reformer og vestlig levestandard. Det var ikke måte på hvor jevt alt skulle bli nå når kommunistene var satt på dør.
Jevt ble det for noen, men ikke for de fleste. Noen få er blitt krøsuser, ikke fordi de har vært arbeidssomme og dyktige, men fordi Jeltsin har solgt dem tidligere offentlig eiendom for en slikk og ingenting. I dag kalles disse gjerne for oligarkene. Andre er blitt middelklasse, av stort sett samme grunn. Slik har Jeltsin skaffet seg en trang sosial basis for sin økonomiske politikk bestående av folk som gjerne kaster medmennesker ut i elendighet i sin streven etter rikdom for seg selv. Folk flest må se langt etter den levestandard de hadde før, for ikke å snakke om den de ble forespeilet.
Det nye demokratiet ble belyst i et BBC-program om Jeltsin. Ved siste presidentvalg så det ut til at han ikke ville bli valgt. Siden han var oligarkenes mann, satte de inn sine resurser på hans side. Som eiere av de dominerende massemedia, satte de i gang en manipulering av folkeoponionen og greidde å berge Jeltsin. Pengemakta trengte Jeltsin, og Jeltsin trengte pengemakta. Det er demokrati til å spy av.
De økonomiske reformene ble treffende belyst av en kommentator i det amerikanske TV-selskapet CNN forleden. De har resultert i ødeleggelse av flere industriarbeidsplasser enn det nazi-Tysklands armeer klarte under sitt felttog inn i Sovjetunionen. Stort mer er det ikke å si om den saken. Kanskje bortsett fra at ordet reform er noe misvisende.
Boris Jeltsin er en galeonsfigur. Uten støtte fra Det internasjonale pengefondet og lederne i G7-landene, anført av Clinton og Kohl, kort sagt av kapitalismens maktmenn i vest, hadde ikke han vært president i dag. De har konsekvent presset på for at «reformene» må føres videre hvis fortsatt økonomisk hjelp skal gis. Denne hjelpa synes ikke å ha ført til annet enn et forgjeldet Russland.
I Kongressen er det for tida en storm mot Clinton for at han skal ha hatt sex med Monica Lewinsky, eller rettere for at han har løyet om det. Men det er et øredøvende fravær av kritikk mot de politikere og den politikk som har et betydelig ansvar for at millioner russere lever i nød, i stedet for et liv i velstand som de ble forespeilet. Ikke alle løgner vekker like mye oppstuss.
Dersom det hadde fantes en rettferdig gud, og dersom det hadde fantes et helvete, er jeg ikke i tvil om hvem som - i Russland som i vest - hadde fortjent å stekes der.
I påvente av at den saken avklares, la oss være med på å hindre at barn på Kola får oppleve et menneskeskapt helvete.
La oss gi så det monner under innsamlingene.
Hammerfest den 26.09.98
Kåre Wahl