NKP ga allerede under samlingsforsøkene i Sosialistisk Valgforbund i 1972 - 1975 klart uttrykk for at Norge trenger det kommunistiske partiet som banebryter, ideologisk som politisk, for en revolusjonær utvikling. NKP kunne derfor ikke nedlegge partiet til fordel for et løst og uklart SV uten klare sosialistiske mål.
Vi hadde rett. SV ble aldri en erstatning for det kommunistiske partiet, men utviklet seg til en venstresosialdemokratisk avart av AP.
Den venstreside RV vil bygge et nytt parti på blir selvfølgelig uten NKPs deltakelse. Kjernen i RV-partiet blir som før det maoistiske AKP, som aldri har tatt oppgjør med sin egen sekterisme og splittelsesforsøk i norsk arbeiderklasse og fagbevegelse eller støtten til de mest reaksjonære og fascistiske bevegelser i verden (bl.a UNITA, Pol Pot, Taliban).
Vi kan ikke se at det nye RV vil bli noen kraft i den revolusjonære bevegelsen, selv om de kan få noe tilslutning fra Internasjonale Sosialister, anarkosyndikalister og studiegrupper. Disse har tidligere gitt støtte i valg til RV. Dette RV-partiet vil, som før, ikke ha noen forankring i den internasjonale kommunistiske bevegelsen.
Et parti som vil kalle seg revolusjonært uten å bygge på Marx og Lenins teorier om klassekamp, avskaffe privat eiendomsrett til produksjonsmidlene og uten klare strategier mot imperialismen har ikke framtidens rett.
Det nye RV-partiet vil nok bli aktiv i valgsammenheng og anstrenge seg for posisjoner i de parlamentariske organer, men neppe noe mer. Norge trenger NKP som det eneste kommunistiske partiet mer enn før.