Stoltenberg og Øyvind og Bukken
Da unge Jens etter sin debut som statsminister kom med verbale utfall mot grådighetskulturen i næringslivet, fikk nok noen blåøyde et lite håp. Skulle den høyrekursen som Gro hadde innledet, og som hadde ført til økende klasseforskjeller og offentlig fattigdom, endelig endres?
Sjøl seriøse norske sosialister fikk kortvarig hakeslepp. Var den sjarmerende broileren som de anså som disippel av høyresossene Blair og Schrøder, i virkeligheten en fordekt Fidel Castro? Sjøl om Jens Stoltenbergs utfall ikke var vulgære, som partikameraten Yngve Haagensen har for vane, har de begge bekreftet det gamle ordtaket Hunder som gjør biter ikke, og når de har fått oppmerksomhet ved å gjø, begynner de ofte å logre.
Dessverre viser det seg at de visjoner som norske og internasjonale folkebevegelser har hatt om sin frigjøring ved hjelp av samfunnseie og samfunnsstyring av naturressurser og finansinstitusjoner, ikke bare har falt på steingrunn i Stoltenbergs unge administrasjonsråd, - men at de som Øyvind ikke med bukken, ikke klarte å motstå de søte smørkringletaburettene, og som motytelse ofret bank- og olje-bukkene. Men mens Øyvind bare bytta bort sin egen bukk, ville AP-teamet sette overstyr hele nasjonens felles arvesølv i sin privatiseringsdeal.
Bondevik-regjeringa hadde mot til å motsette seg spekulantenes press, og nå har Arbeiderpartiets grasrot reagert. De krevde at i en sak som bryter så fundamentalt med tidligere prinsipper, og gjelder hundreder av milliarder, må behandles på et landsmøte, og Stoltenberg måtte bøye av.
Nå må fagbevegelsen, venstresida og de progressive i de borgerlige partiene støtte grasrota i Arbeiderpartiet, og reise folkets krav om å holde fast ved at eierskap og styringa og inntektene fra statsdominerte banker, kraftverk og olja skal komme vårt helsevesen og velferd, og ikke internasjonal spekulanter til gode.
Dette må også prinsipielle EU-tilhengere være med på. En internasjonal nødvergefront mot multikonsernene er i emning. Har ikke Arbeiderpartiet vilje eller kompetanse til alene å verge landet mot de globale spekulantene, bør de snarest danne en ny regjering sammen med venstresida og sentrumspartiene.
Åge Fjeld
Norges Kommunistiske Parti