Øk skatten for spekulantene – senk renta!

”Tålmodige lot de seg myrde, og tekket mens mordet ble gjort” skrev arbeiderdikteren Rudolf Nilsen bittert i trettiåra om arbeiderklassen som lot seg drive inn i kriger. Om vi bytter ut ordene myrde med robbe, og mordet med robbinga , har vi dagens situasjon i et nøtteskall. Dessverre må statsminister Stoltenberg ta hovedansvaret for at robbinga av offentlig sektor fortsetter og fører til lidelser for de svakeste, mens luksusforbruket og formuesopphopningene øker hos de rikeste,- og klasseforskjellene dermed bare øker og øker.

Om vi nå skulle godta at vi ikke kan bruke oljepengene for å redde liv i helsekøer, fordi landet har for stort inflasjonsdrivende forbruk, er allikevel det å øke renta den dårligste og mest urettferdige løsninga. Renteøkning rammer de med boliglån og annen gjeld, mens den gir økt kjøpekraft for dem som har penger på bok og sitter godt i det.

Pengeflyttinga i revidert nasjonalbudsjett er et usselt spill, der U-landshjelp til verdens fattigste og sykehusutstyr for å redusere lidelser i Norge – og som ikke er inflasjonsdrivende styrkes, mens det gis enda mer i skattelette på kapital, trass at Norge allerede har nær verdens laveste kapital- og formuesbeskatning.

Mens skoler og omsorgen forfaller, fråtser kapitalspekulantene i biler og millionbåter og driver inflasjonen i været ved vanvittige overbud på fritidseiendommer.. Å bli harm og peke på denne uretten, kan ikke Carl I. Hagen og andre velfriserte karrierepolitikere bare avfeie med å si at det er utslag av den særnorske misunnelsen. I stedet bør Stoltenberg følge rådet fra Norges Kommunistiske Parti om å øke skattene på lettjente spekulasjonsinntekter for å trekke inn de rikes inflasjonsdrivende kjøpekraft, til fordel for skole og omsorg.

Hele 54 milliarder kroner ble i 1997 avsatt til skattefritt aksjeutbytte. Den gang det var arbeidere som ledet Arbeiderpartiet, talte partiet det jamne folkets sak. Nå ser det ut som om drømmen om ”raske penger” har paralysert de nye generasjoner, at det satses på aksjer og håpes på bingo. I mellomtida de mange seg stilltiende og ”tålmodig seg frarobbe” sin egen og andre sosiale sikkerhet.

Det er skammelig at alt for mange eldre og unge nå har angst for nuet og framtida, i vårt rike land der tradisjonelle verdier viker plass for griskhet og likegyldighet overfor de underprivilegerte, mens børskursene fyller opp i tomme hoder.

Åge Fjeld
Norges Kommunistiske Parti