Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Om å reise tilbake til fremtiden – på rett

I dag 21.10.2015 er datoen nevnt i den kjente film trilogien «Tilbake til fremtiden» fra 80-tallet. Ved å reise inn i fremtiden, eller tilbake i tiden, kan nåtiden endres i filmene. Filmene er heldigvis bare fiksjon, men av og til skulle jeg ønske det var mulig å reise i tid for å endre historien; til det beste for arbeiderklassen i nåtidens virkelighet!

Mens presidentkandidaten i USA, John Kerry, ser på den nordiske modellen som den beste for arbeiderklassen i dag, kjenner vi i Norden på kroppen at den nordiske modellen avvikles. John Kerry ønsker den nordiske modellen for arbeiderne i USA, mens Hillary Clinton kommenterer at USA ikke kan sammenlignes med hverken Norge eller Danmark, og noen nordisk modell vil hun ikke ha.

Jeg mener at vilkårene for arbeiderne i Norge og i Norden, nærmer seg mer det arbeiderne lever under i USA, enn håpet til «sosialisten» John Kerry om at den nordiske modell lever i beste velgående for arbeiderklassen her.

De borgerlige får aldri nok penger og profitt, selv om de fortvilt prøver. De sikrer seg selv gjennom for eksempel skattelette for de aller aller rikeste, og ved at dem som arver dem slett ikke behøver å betale skatt for arven. Slik sikres pengene i familiene, og formuene kan vokse.

De borgerlige lever i en annen virkelighet enn oss arbeidere. De får det til å høres ut som et valg om vi blir arbeidsledige eller syke. Derfor innfører de «velmenende» tiltak, for å «hjelpe oss» til å bli motivert til å arbeide på tross av sykdom og arbeidsledighet, slik at vi velger bort å bli syk og arbeidsløs. For arbeidsledighet og sykdom skal ikke betale seg. Vi må heller velge annerledes i følge de borgerlige.

Alle framkjempete rettigheter forsvinner en etter en for arbeiderklassen, og for alle de svakest stilte i samfunnet forøvrig. I sommer trådte den moderne arbeidsmiljøloven i kraft. Den betyr blant annet mer midlertidige ansettelser, lengre arbeidsuker, uforutsett arbeidstid og høyere pensjonsalder. En forringelse for arbeiderklassen med andre ord. Det er en usikker fremtid vi går i møte med dårlig råd, mer slit og pensjonister kommer vi aldri til å bli.

Det er dyrt og være fattig, og man skal tidlig krøkes. Mange av studentene ved videregående skoler mistet retten til stipend i høst. Dette er fordi en ny regel ble innført i Lånekassen i sommer. Regelen består i at grunnstipendet blir behovsprøvd mot inntekten til begge forsørgerne, også selv om de ikke bor sammen. I stedet tilbys studentene 100 000 kroner i lån, der 40 000 av disse kan ettergis som stipend dersom eksamener bestås. Dermed sitter studentene igjen med et lån på 60 000,- kroner i året fra de er 16 år. Dermed skapes et liv som gjeldsslaver tidligere. Utsiktene for å komme inn på boligmarkedet begrenses ytterligere.

Her er flere eksempler på nedbrytning av rettigheter. Barnetrygd og sosialstøtten står stille, selv om prisene ellers i samfunnet har steget. Skattefordelen særfradrag for enslige forsørgere fases ut, og barnetillegget for uføretrygdede standardiseres og er ikke lenger behovsprøvd. Ordningen med skattebegrensing og særfradrag for uføre opphørte 01. 01. 2015. Retten til ferietillegg av sykepenger til arbeidsledige opphørte samtidig. Det samme gjorde opptjening av ferietillegg til dagpenger. De borgerlige har en annen agenda for fremtiden enn å sikre alle et verdig liv.

Arbeidsledigheten øker i rekordfart i mor Norge. Og flere skal det bli i tiden fremover. Nye meldinger om permitteringer hører vi om ukentlig. Ved utgangen av september sto 79 600 uten arbeid, en økning på 5500 fra året før. Men ingen tar ordentlig grep. I statsbudsjettet ble 2.5 millioner kroner øremerket arbeidstiltak for bygg, anlegg og industri. De borgerlige har en annen agenda for fremtiden enn å skape arbeidsplasser.

Et lyspunkt i en ellers mørk tilværelse er at det er stor sannsynlighet for at der er noen av de uheldige som mister jobben, som har stemt borgerlig ved valgene, og dermed blir rammet av egen politikk og får øynene opp for at «For folk flest» ikke betyr dem, når alt kommer til alt.

Med utgangspunkt i fortidens tenkere Marx og Lenin, og andre som har videreutviklet deres ideer, kan mye gjøres for at fremtiden skal bli bedre. Et eksempel her er 6-timers arbeidsdag og lik lønn, og dermed mer fritid og mindre slitasje for kroppen. Og la oss innføre «yt etter evne og få etter behov», så alle kan ta del i vår felles velferd.

 

Runas Røde Råd, Friheten nr 24 / Runa Evensen

Oppdatert: 31. januar 2016