ELP ble grunnlagt i 2004 og holdt sin første kongress i Athen i 2005. Krefter med åpne pro-imperialistiske posisjoner har deltatt i ELP fra begynnelsen. Gjennom sine plattformer og praksis, har ledende krefter i ELP demonstrert at de hverken kan eller vil bryte med EU, og har oppfordret til at EU skal spille en økende rolle globalt.

ELP fremmer den desorienterende oppfatning at EU kan utvikle seg til et progressivt politisk rom. Det snakker vagt om «nødvendigheten av å omgjøre eksisterende redskaper til redskaper for samarbeid i folkets tjeneste» og for å «omgjøre euro-sonen gjennom en radikal forandring av arkitekturen til euroen og EU samarbeidet.»

Die Linke slettet nylig fra sitt manifest en beskrivelse av EU som «en ny-liberalistisk, militaristisk og hovedsakelig en udemokratisk makt». Og som en konsekvens av dette, istedenfor å identifisere EU som en mellomstatlig kapitalistisk union, ser ledende krefter i ELP EU potensielt som «en kraft for stabilitet og fred», på tross av alle beviser på det motsatte.

 

ELP har tilsluttet seg EUs institusjonelle struktur og forsvarer det meningsløse kravet om et «rettighetenes Europa». De har gått inn i en prosess med kompromisser, og avviser bestemt nødvendigheten av å bryte med EU. De har ikke erkjent at med komplekse fastsatte institusjonelle arrangementer som tjener monopolenes interesser, er ikke EU mulig å reformere. ELP har til og med nominert en kandidat til president i den Europeiske Kommisjonen, som er et anti-folkelig organ. ELP skjuler realitetene og forsøker å hindre en grunnleggende analyse av EUs karakter.

ELP har også lagt til rette for og engasjert seg i forvrengning av den kommunistiske bevegelsens og de sosialistiske landenes historie. ELP har adoptert posisjonene som presenterer arbeiderne for det falske perspektivet om at det finnes en mellomvei mellom kapitalisme og sosialisme. ELP forvrenger kapitalismens virkelige natur, og den kapitalistiske krisa.

EU tjener monopolenes interesser; forsterker bankene og andre seksjoner av kapitalen mot arbeiderne. Den samarbeider med USA og NATO mot folkene, gjennom intervensjoner og kriger, og følger monopolenes interesser.

Partier som ELP er integrert i denne strategien og skaper illusjoner omkring administrasjon av systemet. Sosialdemokratiet og opportunismen står imot klassekampen og den sosialistiske revolusjonen.

Partiene i ELPs kjerne støtter såkalte «venstre-regjeringer» som administrerer det kapitalistiske systemet, kapitalens interesser og hindrer radikalisering av arbeiderklassen.

Under slike forhold er det behov for en styrking av kommunistpartiene som kjemper besluttsomt mot den imperialistiske unionen, for sosialisme og opphevelse av utbyttingen.