En 5. ferieuke!

På ny har debatten om en 5. ferieuke blitt satt på dagsordenen, selvfølgelig med fagbevegelsen og næringslivet på hver sin side. Til sammenligning har man både i Finland og Danmark 6 uker ferie i året, uten at dette har gått ut over landenes konkurranseevner internasjonalt, som er næringslivets viktigste argument for å forhindre dette.

Didrik Schnitler argumenterer i "Redaksjon 21", NRK mandag 31/1, ut fra at man i Norge har kortere arbeidsdager enn i Danmark og Finland og at dette veier opp for kortere ferie, sett ut fra effektiv arbeidstid i løpet av et år. Han argumenterer videre for at vi i Norge her har gjort et valg mellom kortere arbeidsdager og mer ferie, "vi kan ikke få i både pose og sekk" er hans kommentar.

Det vi i virkeligheten har med å gjøre her er et grunnleggende menneskesyn som setter menneskets produktivitet og kapitalen i høysetet, istedenfor hensynet til mennesket som et individ med klare velferdsmessige behov.

Debatten var sist oppe i 1982, opinionen var klart for en slik endring, men det endte med at saken rant ut i sanden, og som et plaster på såret fikk vi "Gro-dagen". Den teknologiske utviklingen, som de siste år har akselerert kraftig, har også i langt større grad gjort det mulig å gjøre seg uavhengig av en konstant høy bemanning av arbeidsplassen. Med tanke på de stressfaktorer samfunnet i dag i tillegg preges av, og de helsemessige skader det medfører, burde forståelsen for økt avkobling fra arbeidslivet være av allmenn oppfatning.

Argumentet om at Norges konkurransedyktighet blir utsatt vitner kun om liten forståelse for menneskers behov for rekreasjon og avveksling for å kunne fungere i arbeidslivet. Næringslivets argumenter handler kun om hensynet til kapital med et ensidig syn på mennesket som en verdiskaper i økonomisk forstand.

Vi sier ja til kravet om en 5. ferieuke fordi vi ser på menneskene som individer med klare sosiale og velferdsmessige behov, som har en langt større verdi enn det som kan måles i penger, vi sier nei til en utvikling som vil føre til en stadig større markedsstyrt verden som binder menneskene til hensynet til profitt og kapital.

Ingar M. Gundersen
Oslo & Akershus NKP