En mur bygges

Kommuneforbundets avis Arena har startet opp med en ny serie "Det nye Norge". Og i en leder forklares hvorfor. "Før skulle vi bygge landet. Nå bygger vi en mur mellom de som har og de som ikke har."

Etter å ha vist til at muren bygges gjennom politiske valg og prioriteringer som gir stadig større spillerom for pengemakta, hvor man tjener mer på å sitte med aksjer enn å jobbe i dagens Norge, heter det under overskriften "Karusellen går": - I dag samles maktens kvinner og menn i styrerommene i de største bedriftene, i overnasjonale organer og usynlige nettverk som ligger langt utenfor folkelig kontroll. Dette er maktkonstellasjoner der kreftene virkelig får spille sitt frie spill, der arbeidsplasser legges ned, der fusjoner planlegges, lønnsomme bedrifter defineres. Det er ikke lenger nok at en bedrift går med overskudd.

At lederartiklen ikke tar for hardt i, og hvem dette går ut over, framgår ikke minst av det materiale forsker ved Norsk Institutt for by- og regionsforskning, Ivar Brevik, leger fram i samme nummer av Arena. Her slår han fast at 15-20 prosent av befolkningen i Norge i dag har en levestandard som ligger til dels langt under det vanlige folk har. Det er å ha så lite penger at de ikke kan dra på ferie, ikke ha bil, ikke ha råd til å la barna delta i en rekke sosiale aktiviteter - fordi de nesten alltid koster penger. Om de norske velferdsordningene, sier han at de etterhvert har begynt å fungere som et renovasjonsvesen for næringslivet, hvor behovet for å effektivisere, for å svare for investors krav til avkastning, skaper et behov for utstøtning av en god del mennesker.

At forskjellen mellom fattig og rik her i landet har økt dramatisk framgår også av de tall som forskere ved Statens institutt for forbruksforskning nettopp har offentliggjort. De viser at fra 1986 til 1997 har de rikeste familiene hatt en inntektsøkning på 34 prosent, mens de med lavest inntekt bare har hatt en økning på mellom 1 og 5 prosent...

Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense. Men SIFO tar utgangspunkt i at alle som tjener mindre enn halvparten av gjennomsnittslønna på 151 660 kroner i året, vil ligge under en slik grense. Mest utsatt for fattigdoms- og gjeldsproblemer er enslige forsørgere. Av landets 124 000 enslig forsørgere, lever hele 44 500 bare av overgangsstønader - hvilket betyr at om lag 50 000 norske barn lever under den uoffisielle fattigdomsgrensen.

Slik er altså tilstanden i vårt oljerike land ved inngangen til det enogtyvende århundre. I en slik situasjon er det at "Solheimere" av alle slag tar til orde for en avideologisering av partiene. Dette etter oppskrift fra det superkapitalistiske USA - der hele 40 millioner lever under den offisielle fattigdomsgrensen. En helt annen holdning inntar Arena som oppfordrer til at "motkreftene" i tida framover blir deretter. Det er en oppfordring vi helt og holdent slutter oss til. For: For norsk arbeiderbevegelse og samfunnet som helhet, står mye, svært mye, på spill!

Arne Jørgensen
Tidl. redaktør av NKPs ukeavis Friheten