Høsten 2010 var direktivet på høring. I sitt høringssvar konkluderte NKP slik: «For å sikre at norske regler skal overleve, og at vi i Norge skal kunne ha et anstendig arbeidsliv i fremtiden basert på faste ansettelser, er det derfor Norges Kommunistiske Parti sitt syn at reservasjonsretten som ligger nedfelt i EØS-avtalen må benyttes i denne saken». Som kjent ble det ikke flertall i Stortinget for å benytte reservasjonsretten. Arbeiderpartiet allierte seg med høyresida og fikk dermed stortingsflertall for å implementere direktivet i norsk lov.

ESA, organet som overvåker etterlevelsen av EØS-avtalen, har tidligere i år opprettet sak for å undersøke om innstramningen i regelverket for innleie, som trådte i kraft tidligere i år, er i strid med EØS-avtalen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble varslet om dette i et brev fra ESA 10. februar i år. I svarbrevet datert 5. mai, argumenterer departementet med at de nye innleiereglene ikke bryter med EØS-retten. I midten av juli konkluderte ESA med bakgrunn i departementets svarbrev at de nye innleiereglene er i strid med vikardirektivet. Dermed går saken videre. Om det da ikke blir enighet mellom ESA og departementet, vil saken ende i Efta-domstolen.

Det er ikke bare ESA som bestrider gyldigheten av endringene i regelverket for innleid arbeidskraft fra bemanningsbransjen. Endringene i regelverket førte til at 30 bemanningsforetak gikk til rettssak for å stoppe innstramningene. Foretakene mente de nye reglene var i strid med vikardirektivet – og dermed EØS-avtalen. Den siste dagen i juni i år avsa Oslo tingrett sin kjennelse. Bemanningsselskapene tapte på alle punkter.

Før EØS-avtalen ble vedtatt hevdet daværende statsminister Gro Harlem Brundtland at avtalen ikke kom til å påvirke norske arbeidsrettslige spørsmål. I debatten om EØS-avtalen høsten 1992 sa daværende stortingsrepresentant Jens Stoltenberg (Ap) «Også i denne EØS-debatten har motstanderne av EØS-avtalen påstått at avtalen vil undergrave norske velferdsordninger og norske lønns- og arbeidsbetingelser. Det er ikke riktig. (…) vi kan sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alt arbeid som utføres i Norge, uavhengig av hvilket land arbeidstakerne kommer fra».

Vi kan trygt slå fast at dette ikke stemmer med virkelighetens verden. Vi viser blant annet til svekkelsen av Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, en forskrift som bygger på ILO-konvensjon 94 som trådte i kraft 20.09.1952 og i Norge 12.02.1997. ILO-konvensjon 137, om havnearbeidernes fortrinnsrett til arbeid, er også satt til side. ESAs krav mot Norge i verftsaken førte til at deler av tariffavtalen ble satt til side. Og vi viser til omfanget av sosial dumping. Dette er gode grunner for at EØS-avtalen må sies opp.