Et nytt Erna Solberg sitat:

 «Jeg tror det er få som opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge». Sitatet er hentet fra DN.

Mulig hun oppfatter det slik, i det sjiktet hun omgås og representerer; det må være de «få», som hun snakker om. For hos de mange i arbeiderklassen er ulikhetene dagligdagse og ansees som det største samfunnsproblemet.

Men hjernevaskingen til Erna og co har virket, og derfor «sover» folk flest. Ulikhetene er blitt rettferdiggjort, de er godkjent og vedtatt av statsministerens likesinnede. «Vi har det godt i Norge», og «vi kunne hatt det så mye verre», sammenlignet med alle andre, hører og leser vi. Og der har vi skjevheten i «alle andre».

Mange har slått seg til ro med at de tilhører «middelklassen», selv om det sier seg selv, også for de som regner i tre klasser, at ikke alle kan være i midten, for da er det noen over, og noen under. De under har det verre enn «oss», og kjenner på de større ulikhetene.

NKP regner i to klasser; borgerskapet og arbeiderklassen, og vi kjemper for at ulikheter opphører. Likevel har de såkalt uskolerte, også i våre rekker uttalt «vi har det jo så godt i Norge». Når de så i neste setning sier at de ikke kan bli med på aksjoner, møter, leirer med mer fordi, de ikke har penger til verken buss eller mat, og det fjorten dager før lønnsutbetaling, og på tross av at de er i arbeid, faller sannheten på plass. Ulikhetene er der. Forfall blir det også, fordi de er midlertidig ansatt og må si «ja» hver gang arbeidsgiver tilbyr en vakt. Ingenting kan avtales. Usikkerheten er stor. Forskjellene er der, for dem som har fast jobb, arbeidstid og lønn, og de som ikke har den sikkerheten. Hvem har bestemt dette? Jo, statsministerens politikk.

Min sønn begynte i sin første sommerjobb denne uken, etter endt grunnskoleutdanning. 16 år og lykkelig over endelig å kunne tjene egne penger. Moren er også glad. Alle monner drar. Av 51 elever var de tre heldige som fikk sommerjobb, selv om de fleste søkte. Det gjelder å ha pågangsmot, være på rett plass til rett tid, ha gode karakterer og kontakter, lite fravær, se bra ut og ha en stor porsjon flaks.

Han tjener 119, 30,- kroner i timen. Lærlingen, som har vært i firmaet i to år, som lærer fra seg arbeidsoppgave til han, tjener 99,- kroner i timen. De som er fast ansatt i firmaet tjener 350,- kroner timen. Lik lønn for likt arbeid? «Små» ulikheter og skjeve fordelinger, som likevel kjennes, og snakkes om på arbeidsplassen første dag i arbeidslivet. Og likevel går firmaet med overskudd.

Listen over ulikheter, forskjeller og skjevheter som statsministeren ikke regner som det største samfunnsproblemet, er for lang og temaene for mange til å nevnes her. Derfor er kun noen eksempler nevnt. Bør Erna få anledning til å regjere og bidra til økte forskjeller i fire nye år? Vi sier NEI! Stem NKP, de som kan.