Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter
29. til 31 januar 2016 ble Trondheimskonferansen - ”Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter” - i regi av LO i Trondheim avholdt. Konferansen samlet 578 tillitsvalgte fra hele landet. Trondheimskonferansen ble avholdt for første gang i 1989, med 8 fagforeninger som arrangør. Året før ble konferansen «Opprør mot økt arbeidsløshet og kampen for en fri og uavhengig fagbevegelse» arrangert i Kristiansand. Det skapte et felleskap på tvers av forbundsgrenser, og var fødselshjelper for en omreisende konferanse, som ville samle opposisjonelle deltagere fra fagbevegelsen. Siden 1993 har Trondheimskonferansen blitt avholdt fast i Trondheim. I sine tidlige år sies det at potensielle deltagere ble truet med eksklusjon fra toppene i LO. Det var først i 2010 at LOs ledelse var representert under hele konferansen, med daværende nestleder Gerd Kristiansen. I dag er dette den største LO-konferansen etter LO-kongressen.
Trondheimskonferansen samler deltakere fra over 150 distrikter/fagforeninger/klubber innen LO i offentlig og privat sektor. LOs lokalorganisasjoner er representert og LO forbund deltar med sentrale tillitsvalgte. I tillegg deltar flere fagforeninger utenfor LO og andre organisasjoner, her i blant Norges Kommunistiske Parti. Hvorfor er Trondheimskonferansen viktig?
Trondheimskonferansen forteller oss om hvem vi er, hva som har vært og hva som blir viktig fremover. Deltagerne som kommer til Trondheim – mange vender tilbake år etter år – er noen av landets mest engasjert og kunnskapsrike tillitsvalgte; De deltar med sine erfaringer, analyser og vurderinger. Konferansen er et viktig verktøy for Norges Kommunistiske Parti og vår rolle som arbeiderklassens parti; For vårt felles mål, at arbeiderklassen i spissen for folkeflertallet innfører sosialismen i Norge.
I denne utgaven av Avisa Friheten har vi et naturlig fokus på Trondheimskonferansen; Vi har blant annet gjengitt flere av uttalelsene gjort i plenum. Det er viktig å spre disse uttalelsene ut, slik at så mange som mulig kan få se hva som opptar oss «farlige radikale fritenkere»; Det som opptar oss er folks hverdag og vår felles fremtid.
Norges Kommunistiske Partis fagligpolitiske arbeid må preges av hovedlinjene i Trondheimskonferansen. Vi har de store utfordringene – de som har opptatt oss lenge, og som vi må kjempe med i bevisst iver: EØS; TTIP/TISA (BITS); kampen om arbeidervernet - arbeidsmiljølov og avtaleverk; Pensjon – både i offentlig og privat sektor; Havnearbeiderkonflikten må vi ha fokus på, og gjøre vårt ytterste for å bidra til å få avsluttet med full seier. Vi vil også få «nye» utfordringer og kamper som vi må fordype og engasjere oss i; Delingsøkonomi, Arbeidstidsutvalget, Likestillingslov, barnetrygd, uførepensjon; Listen fortsetter, og utfordringene vil forbli mange i overskuelig fremtid.
2017 vil være et hardt og intenst år for Norges Kommunistiske Parti, norsk fagbevegelse og arbeiderklassen som helhet. Stortingsvalg, LO-kongress og britenes folkeavstemning om EU vil være blant sakene som vil prege oss alle. Vil vi som parti være rustet til å delta? Svaret er et ubetinget Ja!
«Du skal ikke tro, du må vite» har det blitt sagt, og vi kommunister og våre ideologiske brødre og søstre vet at sosialdemokratiets medisin ikke fungerer; Det har dekket over sykdommen i 80 år, men ikke fjernet den; Vi har gått på smertestillende så lenge, at ikke bare har vi blitt mer syk av medisinen, men kapitalistkreftene har fått tro på sin egen resistens. Vi skal fyre opp under engasjementet og kjempe kampen, og vi skal kjempe for at vi ved neste korsvei ikke stopper ved et klassekompromiss; I løpet av de siste 80 år har vi utsatt verden for stadig mer lidelse – Vi må ikke gjøre den feilen igjen; Vi må ha mot til stole på vår egen – på arbeidernes – kompetanse til å styre våre liv, vår produksjon og vårt samfunn.
Vi er et parti i vekst – medlemstallene og interessen peker oppover. Avisa Friheten er tilbake i løssalg. Flere av våre medlemmer engasjerer seg. Ny strukturer og arbeidsgrupper etableres i partiet. Vi har langt å gå, men vi er på vei; Vi bygger partiet på nytt! Vi vil benytte kongressåret 2016 til utvikling og forbedring, og vi vil gå bedre rustet inn i kampåret 2017 enn vi har vært på flere tiår!