"Trist at det skulle gå 91 år før
NKP fikk første kvinnelige leder"

Runa Evensen,
født i Bergen, 29. mars 1974, bosatt i Kristiansand.

Runa har fem barn, ett barnebarn, en katt og to kaniner. Samboer med Jim Høgfeldt, jobber som stråleterapeut v/Senter for kreftbehandling og er plasstillitsvalgt for stråleterapeutene ved Sørlandet Sykehus. Nestleder i Vest-Agder lag av Nei til EU, og andelseier i Kommunisthytten.

Hun har vært leder av NKP siden desember 2014, og har tidligere hatt flere tillitsverv i partiet.

Du er den første kvinnelige leder i Norges Kommunistiske Parti, noen sinne. Hva synes du om det?

På den ene siden synes jeg det er litt trist å tenke på at det skulle gå 91 år, før Norges Kommunistiske Parti skulle få sin første kvinnelige leder.

På den andre siden, og hvis vi skal legge vekt på det, er det jo selvfølgelig gledelig. Kanskje det er begynnelsen på oppgjøret med et mannsdominert system, som har stivnet? Det er jo betenkelig at de i Sovjet-Unionen, der kvinner var tilkjent sine rettigheter formelt, ikke i løpet av 70 år hadde flere kvinner i topp-stillinger i det politiske systemet, enda de til og med hadde kvinnelige generaler allerede under krigen.

Men hvis vi holder oss til NKP, har vi alltid hatt dyktige menn i formannsjobben, eks. Emil Løvlien som satt på Stortinget, for å nevne en av mange. Jeg kan ikke huske at kvinnene selv har foreslått eller stilt noen motkandidat til dem. Der har også vært vedtak om at kvinner i NKP skal høyere opp på listen, også annenhver mann og kvinne på listene. Kvotering har vært diskutert i partiet, men det er den felles ideologien som er avgjørende enten kandidaten er mann eller kvinne.

En av oppgavene mine blir for øvrig å sette fart i kvinneutvalget. Vi har dyktige kvinner til å ta seg av dette arbeidet. Det er jo slik at den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Og med den blå-brune regjeringen, klemmer det skikkelig, så her er nok av saker å ta fatt i, f. eks.: midlertidig ansettelser, deltidsarbeid, lik lønn for likt arbeid, fedrekvote, offentlige barnehageplasser til alle, den norske skolen, privatisering av offentlige tjenester, kjønnsnøytral verneplikt, seksuelle overgrep og vold, lengeværende asylbarn, kontantstøtte og solidaritet med verdens kvinner.

Jeg håper og tror at flere kvinner med dette vil foreslås inn i ledelsen til NKP etter neste landsmøtet, slik at vårt parti kan få likeverdig representasjon også i ledelsen nasjonalt.

Kan du si litt om deg selv?

Allerede før jeg hadde alderen til det startet jeg i Bergen lag av Unge Pionerer. Min mor var pionerleder, og som tre-åring var med på kjøtt og flesk. Som 16-åring ble jeg selv kurset i å være pionerleder. Jeg fikk delta på pionerleire i innlandet og i utlandet. Jeg var i Øst-Tyskland før murens fall. Oppveksten min var omfattet av Friheten, partimøter, arbeidersanger, NKP-basarer i Folkets Hus, 1. mai, og familien hadde ofte kamerater på besøk hjemme og på landet fra fjern og nær.

Siden meldte jeg meg inn i Bergen Kommunistiske Ungdomslag. Og der var vel ett av høydepunktene da vi i 1.mai toget kledte meg ut som en liten tykk kapitalist i kjole og hvitt, med flosshatt, og kasseapparat på magen, med melodien «Money» på kassettspilleren, og en lang stang med en tråd med gulrot i, som jeg strakk fram til arbeideren som gikk foran og slet i slitte klær. Dette synes jeg var ufattelig enkelt og illustrativt bilde på den urettferdigheten vi kjemper mot. Jeg tok artium ved Bergens Handelsgymnasium.

"Oppveksten min omfattet både Friheten,
partimøter, arbeidersanger, NKP-basarer
og 1. mai demonstrasjoner"

Så utdannet jeg meg til barnepleier, så til radiograf med videreutdanning i stråleterapi, og det er som stråleterapeut ved Senter for Kreftbehandling i Kristiansand jeg jobber i dag, ansatt ved Radiumhospitalet og Oslo Universitetssykehus. Under utdanningen fikk jeg fem barn, så da ble det ikke så mye politisk aktivitet på meg, bortsett fra at jeg alltid har stått på NKP sine valglister, og at jeg deltok i kampen mot EU før folkeavstemningen i 1994. Høsten 2014 ble jeg samboer med min kjæreste Jim Høgfeldt, fremmedarbeider av dansk opprinnelse og medlem av KPiD.

I Agder og Telemark distrikt av NKP har jeg fungert som sekretær. I tillegg er jeg andelseier i Kommunisthytta som ligger på en øy utenfor Kristiansand. Av 43 andelseiere er det kun meg som er medlem av NKP, og der er jeg også første vara til styret. Etter å ha deltatt på Nordisk Sommerleir i Danmark og Sverige, var jeg i samarbeid med Svend Haakon Jakobsen, SKP og KPiD, med på å arrangere Nordisk Sommerleir her i «mitt» distrikt på Lista i sommer. Arendalsuka er et av de viktigste årlige arrangementene for distriktet.

Ellers er jeg nestleder i Vest-Agder Nei til EU, og sitter dermed i Rådet sentralt. Jeg ser på det å få Norge ut av EØS avtalen som den viktigste oppgaven til en kommunist akkurat nå. Så de av dere som ikke er medlem i Nei til EU; meld dere inn, kamerater! EU, EØS og TTIP er et av de hurtigste tog mot kapitalens totale utbytting.

Hva fikk deg til å bli kommunist og innmeldt i NKP?

Det var først da Arthur Andreassen, medlem av sentralkomiteen og distriktsleder i Agder og Telemark distrikt av NKP ringte, og spurte om jeg kunne tenke meg å delta på et møte, at jeg meldte meg inn igjen i NKP for ca. 10 år siden.

Jeg har alltid vært politisk interessert. Jeg har studert samfunnskunnskap og sosialøkonomi, samt forsøkt og sette meg inn i andre politiske retninger, og jeg fant aldri noe som var mer riktig enn sosialismen/kommunismen. Jeg har vært forsanger i Kirken, og sunget i Ten-Sing. Dette var med på å avklare for meg at de tror og vi vet. Jeg visste at jeg var ateist og kommunist, og at det ikke er noe og gjøre med det.

"Kommunister i generasjoner"

Men det er ikke til å stikke under en stol at min familie har hatt en innvirkning på min politiske holdning. Det viktige var at det er mine egne valg. Min oldemor var på stiftelsesmøtet i NKP i 1923, og min mormor var blant annet en kort periode redaktør i Klassekampen i Trondheim, mens redaktør Jørgen Vogt var borte. Mormor representerte også NKP bystyret i Bergen, og hun var sentralstyremedlem i NKP. Mormor og morfar var 3 år på partiskole i Sovjetunionen. Mange spennende historier er jeg oppvokst med. Både mor -og far siden har vært kommunister i generasjoner.

Hva er dine tanker om NKPs situasjon i dag?

Selv om mange kamerater har fått mappene sine, etter ulovlig overvåkning, og kommunister nå får anerkjennelse for bragder gjort for over 70 år siden, så er NKP og kommunister generelt hemmet av historieforfalskning og fortielse. Der er fortsatt en lang vei og gå til full aksept for våre synspunkter og holdninger.

Ute i Europa er fascismen på fremmarsj, og kommunistpartiet i Ukraina er gjort ulovlig uten den store politiske debatt. Slik var det også under andre verdenskrig. Det er en farlig tid vi lever i, så vi må være på vakt kamerater.

Hva er NKPs betydning og misjon i arbeiderklassen? Er vi en avleggs politisk art?

Nei, NKP er ikke avleggs så lenge verden ser ut som den gjør. Det er nødvendig med et kommunistisk parti i Norge, så vel som i alle andre land i verden. Og her kommer betydning og misjon inn: NKP er et av verdens kommunistpartier som mener at det nettopp trenges et kommunistparti som må ta den ledende rollen i klassekampen. Dette handler ikke om å være et stort parti, men å være bevisst på utviklingen og hva som må gjøres. Svaret ligger i ideologien, men ikke å forglemme samfunnsanalysene som til enhver tid må foretas, slik at en fullt ut, eller så godt som mulig, forstår de samfunnskreftene som virker. NKP har derfor som før den viktige oppgaven å bevisstgjøre arbeiderklassen. Det er svært vanskelig i Norge med et skinnradikalt sosialdemokrati som bare vil forvalte eierkapitalen uten å gå for systemforandring. Resultatet har blitt en blå-brun regjering, utbytting og etterfølgende masseoppsigelser (i oljen osv) når profitten ser ut til å minske.

"Resultatet er en blå-brun regjering"

Hva er de nærmeste og viktigste oppgavene for NKP?

NKP sin viktigste oppgave er arbeidet med å få Norge ut av EØS, og forhindre at Norge kommer med i EU. Vi skal markere dette standpunktet vårt på Trondheimskonferansen nå i Januar, og vi skal skrive høringsuttalelse om postdirektivet. Jeg anbefaler distriktene og gjøre det samme. Arbeidet med en «ut av EØS» brosjyre er allerede i gang, og den skal trykkes opp og sendes distriktene før valget. Og skoler dere i TTIP kamerater. Denne avtalen er 100 ganger verre enn EØS-avtalen!

NKP er et parti for arbeiderklassen. Og den foreslåtte nye arbeidsmiljøloven kan vi ikke godta, og jeg ser på den som en tilpassing av arbeiderklassen til EU. Jeg oppfordrer alle kamerater og sympatisører om og delta i den nasjonale generalstreiken som LO arrangerer 28 januar. Ta med partiflagg og faner!

NKP er en fortropp også for de fattige. Arendal og Lillesand kommune her i Bibelbeltet var først ute med å forby tigging. Det mener jeg det er hykleri, når man samtidig vet hvor flinke kristenfolket er til å samle inn kollekt og drive pengeinnsamling i barneskolens omvendte julekalender til inntekt for Frelsesarmeen før jul. Fattigdom er politisk bestemt. Et systemskifte er nødvendig.

Der er også mange flere oppgaver enn dette. Jeg kunne skrevet om å bevare distriktsnorge og om vern av naturressursene, bærekraftig utvikling, om Norsk mat og GMO, og viktigheten av kampen mot NATO og NKP sitt fredsengasjement. Men det for jeg komme tilbake til.

Hva er det viktigste organisatoriske arbeidet framover?

På Sentralkomitemøtet nå i desember konstituerte vi oss på nytt, etterat tidligere leder Jørgen Hovde trakk seg med umiddelbar virkning, men vi er fremdeles de samme gode kameratene som ble valgt på landsmøtet til NKP for ett år siden. Heldigvis viste møtet at vi står samlet ideologisk, og at den demokratiske sentralismen fungerer. Men noe kan NKP bli bedre på.

Vi skal fremover mot kongressen i 2016 arbeide med å bedre kommunikasjonen med distriktene. Alle skal bli hørt. Politiske diskusjoner skal tas uten at kamerater blir personlige. Den demokratiske sentralismen og lovene skal følges. Sekretariatets arbeidsutvalg skal møtes hyppigere.

NKP ønsker seg selvfølgelig flere medlemmer, men nå bygger/styrker vi organisasjon først og fremst. Vi skal også holde kontakten med internasjonale kommunistpartier. Distriktene må også bli flinkere til og sende inn forslag til sekretariatets AU, om det som står deres hjerte nærmest. Og kommunikasjonen må gå begge veier. Kamerater skal fortsette det gode skoleringsarbeidet, aksjonene og skrive i pressen. Send også inn bilder og tekst til Friheten.

Arendalsuka blir også i år nasjonal valgkampåpning, og jeg inviterer med dette alle kamerater og sympatisører til å melde seg til standvakt i NKP teltet, før distriktene går i gang med egen valgkamp.

Frem mot kongressen skal AU i dialog med distriktene utarbeide NKP sitt nye oppdaterte prinsipprogram. Alle medlemmer kan komme med forslag til forbedringer/oppdateringer.

Jeg vil avslutte med å si at ledervervet ikke blir en enkel oppgave. NKP er et lite parti, og med nesten like mange «ledere» som vi er medlemmer. Alle medlemmer elsker politikk, og har tydelige gode meninger og sterke personlige kvaliteter og egenskaper. Vi må hjelpe hverandre frem, og slippe yngre kamerater til, så vi kan benytte oss av disse unike egenskapene til den enkelte, så alle kan gjøre det de er best til. Slik forblir NKP en fortropp. Kaderutvikling blir viktig fremover. Eldre kamerater må overlevere sin kunnskap og erfaringer til yngre generasjoner. Vi er alle gode kamerater i Norges viktigste parti!