Fred og forsvar

Det nødvendige alternativet

Det er en oppgave for alle kommunister og sosialister å rehabilitere sosialismen som prinsipper for samfunnsutviklingen. Vi må lære av historien. Det betyr at vi luker ut de skadelige foreteelsene som svek­ket sosialismens anseelse. Det trengs en strategi for en mest mulig smertefri overgang fra en foreldet og kriserammet kapitalisme til en sosialisme preget av humanisme og flertallsdemokrati på alle områder; ikke minst i økonomien.

En slik strategi krever grundige kunnskaper og forplikter alle dem som ikke vil avfinne seg med å bli redusert til arbeidsredskap for et arrogant herskersjikt.

Gjennom sin mer enn 200-årige historie har kapitalismen vist at den ikke kan løse menneskehetens brennende pro­blemer. Mange og blodige kriger er en konsekvens av sys­temets stadig tilbakevendende økonomiske krise som i siste instans ikke kan løses på annen måte. Arbeidsledighet er et middel for å skremme folk fra å kreve sin rettmessige del av det økonomiske utbytte i produksjonen. Massemedia som er styrt av borgerskapet brukes til å skjule denne urettferdigheten ved å gi folk overflatiske informasjoner som mangler grundige og objektive analyser av hvordan samfunnet styres. Vi får sirkus i stedet for brød.

Fordi målet stadig er maksimal profitt for det rike mindretallet og ikke å dekke de grunnleggende behovene for flertallet, er det kapitalistiske samfunnssystemet umoralsk og uakseptabelt. Demokratisk sam­funnsstyring av økonomien, lokalt og globalt, er derfor en hovedbetingelse for å endre utviklingen i en sosialistisk retning. Dette er kjernen i kommunistenes kritikk av kapitalismen.

Freden - det viktigste av alt

Den vitenskapelig-tekniske revolusjonen, særlig innen våpenteknologien, har ført til at overgangen fra kapitalismen til sosialismen bare kan skje ved at verdensfreden kan sikres. En ny verdenskrig vil umuliggjøre utviklingen fra kapitalisme til sosialisme.

Menneskeheten er nå stilt ovenfor to muligheter: Enten å bruke de vitenskapelige framstegene til materiell, sosial og åndelig berikelse for alle, eller til å ødelegge hele jorden. Aldri har mulighetene vært større for en positiv utvikling for alle mennesker. Heller aldri har vi vært mer truet av tilintetgjørelse.

Norges Kommunistiske Parti ser spørsmålet om krig eller fred som det helt overordnede i forhold til alle andre spørsmål i vår tid. Det er derfor viktig å skaffe seg innsikt i årsakene til krig.

Krigens grunnleggende årsaker:

Både den første og andre verdenskrigen, opprustningen og forberedelsene til en tredje krig har de samme grunnleggende årsaker: imperialismens og monopolkapitalens hensynsløse streben etter profitt.

Under alvorlige økonomiske, sosiale og politiske kriser i kapitalismen øker krigsfaren. Kapitalismens lovmessighet fører til høykonjunktur – kriser – krig. Bare i løpet av det 20. århundre har kriger krevd over 100 millioner menneskeliv og ført til enorme lidelser og materielle ødeleggelser.

Den ujevne og ulike økonomiske utviklingen i kapitalismen fører til at styrkeforholdet, økonomisk og militært, endres. Dette skjerper motsetningene mellom dem på alle områder.

Etter 2. verdenskrig har det utviklet seg tre ledende imperialistiske makter: USA, Europa og Japan. Disse maktenes industri- og finansmonopoler sloss for avsetningsmarkeder, investeringsområder og olje- og andre råstoffkilder. Samtidig konkurreres det om herredømme på det vitenskapelig-tekniske området.

En stor fare for krig er de økende nasjonale og etniske motsetningene når de ikke løses på en gjennom likeverdighet og gjensidig respekt ved forhandlinger. Kløften mellom den rike og fattige verden har også potensial i seg til væpnede konflikter. Imperialismen spiller aktiv på alle disse motsetningene for å splitte og herske.

Kampen mot videre integreringsforsøk av Norge i den imperialistiske verden, gjennom EU og NATOs nye angrepsstrategier, er en kamp for freden. Det er en kamp for økt nasjonale selvstendighet og uavhengighet. Det er en kamp for folkestyre mot kapitalmakt og militarisme.

Hvem truer freden?

Verdensimperialismens ledende kraft er USA. Høyrefløyen i USAs monopolborgerskap er den internasjonale reaksjonens hovedkraft. Den har globale egeninteresser og trosser FNs vedtak når det passer og neglisjerer verdenssamfunnets behov for samarbeid og fred. Om det gjelder truer og presser USA også sine allierte til underdanighet og til å delta i USAs og NATOS kriger på fremmed jord. Etter at de europeiske stater som forsøkte å utvikle det sosialistiske samfunnet ble demontert i 1989-1991, har det politiske og militære styrkeforholdet i verden forskjøvet seg i imperialistmaktenes favør. Større deler av verden er gjort til interessesfærer for USA-imperialismen.

Monopolkapitalismen som presser fram sterkere våpenproduksjon, de militære lederne, toppene i statsbyråkratiet, de som forvalter og sprer ideologien (media) og militærforskningen, smelter sammen og danner det ”Militær-Industrielle Kompleks” (MIK). MIK, som selv president Eisenhower advarte mot i 1950-åra, utgjør de reaksjonære kreftene i USA og som støtter alle andre reaksjonære krefter i verden. Disse kreftene representerer den største krigstrusselen i dag.

De aggressive kreftene i USA og NATO vil skru historiens hjul tilbake. De klarte å utnytte oppløsningen av de sosialistiske statene i Øst-Europa og står bak kontrarevolusjonen for å gjeninnføre kapitalismen. Imperialismens sanne vesen er samspillet mellom de økonomiske, politiske, militære og ideologiske kreftene rettet mot alle land som vil befri seg fra kapitalismen, bygge det sosialistiske samfunn og alle revolusjonære og nasjonale frigjøringsbevegelser.

En ny krig kan avverges!

Den nukleære tidsepoke krever en ny tenkning på alle områder. Det å sikre verdensfreden har alltid vært arbeiderklassens viktigste historiske oppgave. Et ragnarok vil tilintetgjøre alle. En verden uten arbeiderklassen er en verden uten sosialisme. Derfor må vi bryte med alle fordommer og gamle forestillinger som ødelegger kampen for freden. Fred er et klassespørsmål og ikke utopisk pasifisme. Også kommunister er for kompromisser som realistisk tjener fredens sak. Kompromisser som bygger på likeverd og gjensidig respekt for alle nasjoner og folk, ikke ensidig til fordel for imperialismens militarisme. I atom- og vannstoffbombenes tidsalder er krig ikke ”politikkens fortsettelse med andre midler”, Den er slutten på all politikk, ja vår eksistens. Dagens nasjonale og internasjonale tvister og sikkerhetsspørsmål kan bare løses gjennom avtaler og med politiske midler.

Enhver våpenproduksjon og opprustning er store hindre for materiell og kulturell velstand for flertallet av befolkningen i verden. Alle ressursene må settes inn for å løse de enorme lidelsene for halvparten av jordens befolkning som sykdomsepidemier, naturkatastrofer, sult, analfabetisme og forurensninger, påfører dem. Våpnene dreper allerede før de blir brukt.

Fred og nedrustning er en forutsetning for å løse grunnleggende sosiale og økonomiske problemer i hvert enkelt land og globalt.

Kommunistene mener at forholdet mellom stater og nasjoner må bygge på:

• avkall på all krig og voldsbruk, trusler og utpressing for å løse tvister. Motsetninger kan bare løses gjennom forhandlinger og avtaler. De enkelte stater og nasjoner må selv bestemme sin egen utvikling. Ulike etniske og religiøse minoriteter må ha en avgjørende beslutningsmyndighet der deres tradisjoner i levevei, kultur og språk blir berørt.
• ikke-innblanding i staters indre forhold. Det tas hensyn til hverandres legitime interesser.
• statenes suverenitet, territorielle integritet og grensenes ukrenkelighet.
• samarbeid og samhandel basert på likeverdighet.
• overholdelse av folkerettslige forpliktelser, prinsipper og inngåtte internasjonale avtaler.
• kulturelle, vitenskapelige, idrettslige og andre vennskapelige forbindelser
• at det er åpenhet og saklighet i media når det gjelder informasjon, debatter og fakta i stedet for desinformasjon og hets mot andre stater, nasjoner, folkeslag, trossamfunn og kulturer. Vi krever mer av den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK enn de rent kommersielle.
• at FNs rolle styrkes som mellomstatlig konfliktløser og ikke misbrukes av stormakter i deres egeninteresser og sjåvinistiske spill. USAs alenegang og sammen med NATO må settes i skyggen av FNs beslutningsmyndighet. Sikkerhetsrådets vedtak må ha forrang foran stormaktenes økonomiske og militaristiske politikk dersom andre staters sikkerhet trues.

Global nedrustning

Den viktigste forutsetning for å skape en verden uten krig er at opinionen hindrer at våpen og militærstrategiske installasjoner plasseres ut i verdensrommet og at opprustningen på jorda opphører. Det må skjerpes til kamp mot USAs rakettskjold i rommet og vi må forhindre a radarer til denne teknologien plasseres i Tsjekkia og raketter i Polen. Det er en tragedie at de tidligere sosialistiske land er blitt de mest reaksjonære løpeguttene til USA og NATO. Disse landenes inntreden i EU tjener ikke arbeiderklassens økonomiske, sosiale eller anti- militaristiske mål.

Forsvarsbudsjettene i USA, Nato og ikke minst i vårt eget land må kuttes og ikke lenger brukes til høyteknologisk utvikling i våpenkappløpet. Vi maner alle stater til å bygge videre på tidligere, og å opprette nye, avtaler om nedrustning bl.a. sluttdokumentet fra Helsinkikonferansen (1975) og de etterfølgende konferansene. Vi trenger en balansert gjensidig nedrustning. Viktige skritt er:

• opprettelsen av atomvåpenfrie soner
• hovedmål å avskaffe kjernevåpen. Fastfrysing og etappevis tilintetgjøring av lagrene.
• forbud mot kjemiske og biologiske våpen.
• nedlegging av fremmede baser og støttepunkter for stormaktene og deres militærallianser. Tilbaketrekking av tropper på andre suverene staters territorier.
• omfattende reduksjoner av konvensjonelle styrker.
• FN må sikres full autonomi for å styrke freden. FNs må ikke være et organ som skal fremme NATOs og USAs stormaktsambisjoner.
• alle militærallianser oppløses.

Norge må konsekvent støtte ideene som er grunnlaget for FNs charter og andre internasjonale avtaler om nedrustning og fred. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må tjene avspenning og nedrustning. Som det er i dag handler er Storting og regjering ikke i pakt med det norske folks fredsønsker. Vi har sett det i deltakelsen i krigen mot Jugoslavia – ”E of F” - og i kampene i Afghanistan. Norges bidrag i ISAF-styrkenes krig i Irak er også et brudd på vår opprinnelige sikkerhetspolitikk. Norge må aktiv ta avstand fra NATOs nye ”out-of area” strategi der Norge må delta i USAs kriger rundt i verden under dekket av bl.a. kampen mot internasjonal terrorisme. Det norske folk må nå se i øynene at vår allierte USA er i dag verdens største statsterrorist med følge for sitt eget folk og andre stater, nasjoner og minoriteter som krysser imperialismens interesser.

NKP vil samle alle progressive og fredsskapende krefter til forsterket kamp for denne politikken. Nordahl Grieg skrev i 1936: ”Freden, Beslay, må være det mest hvileløse i verden”.