Fredelig overgang til sosialismen, er det mulig?

Norge er et høyt utviklet land, og arbeiderbevegelsen har spilt - og spiller - en viktig rolle. Å gjennomføre sosialismen i Norge er en sak for hele arbeiderbevegelsen. NKP går inn for samarbeid på konkrete saker med arbeiderpartiene og arbeiderbevegelsen. Arbeiderklassens historie i Norge viser at den får gjennomslag for sine krav dersom den står samlet (åtte timers arbeidsdag og sykelønn er to eksempler), men den viser også dessverre at uten et sterkt kommunistparti lar den seg avspore og avspises med smuler i troen på at alt kan bli bedre innenfor kapitalismens rammer.

Kommunistene vil en fredelig overgang til sosialismen, og vårt viktigste våpen er å skolere arbeiderklassen i at det trengs mer enn kamper om enkeltsaker: hele samfunnssystemet må endres. Alt avhenger likevel av forholdene, tid og sted. Avgjørende er om militæret og politi vil stå på befolkningens side i kampen for sosialisme. Om Norge er medlem av NATO, EU eller EØS-avtalen spiller inn, så vel som den internasjonale situasjonen ellers. At NKP ønsker en fredelig overgang, betyr ikke at vi er blinde i troen på at borgerskapet vil prøve å stoppe en revolusjon med makt.

De konkrete formene for veien til sosialismen kan ikke fastlegges på forhånd. De bestemmes av klassekampens intensitet i den situasjonen som foreligger når spørsmålet står på dagsorden. Et leninistisk parti skal lede massene, men ikke styre. Det arbeidende folk skal kontrollere statsapparatets arbeid og partiets politikk.

Den sosialistiske omformingen krever altså at det borgerlige byråkratiske statsapparatet avvikles. Det erstattes med organer som tjener sosialismen. Den første viktige oppgaven er å vedta en sosialistisk grunnlov, og sørge for omfordeling slik at produksjonsmidlene ikke ligger på borgerskapets hender.
Flest mulig organisasjoner må delta aktivt i den direkte ledelsen for å sikre seg mot maktmisbruk og privilegier. Lærdommene fra tidligere «sosialistiske» land er viktige, og blant annet derfor er NKP medlem av den internasjonale kommunistiske verdensbevegelsen.

Når vi kommunister hevder det er mulig med en fredelig overgang til sosialismen i Norge, er det ikke fordi vi venter ettergivelse fra borgerskapet side. Det er fordi det i vårt land i vår tid kan skapes en veldig overmakt av folkets progressive demokratiske krefter mot de reaksjonære kreftene. Denne vei utelukker ikke at kampen blir hard og krevende. Bare ved å reise hele den kraften som finnes i det arbeidende folk og organisere en besluttsom offensiv på alle områder av klassekampen, vil storborgerskapet tvinges til å vike plassen som herskende klasse på en ikke-voldelig måte.

Først når arbeiderklassen ser at det ikke er nok bare å kjempe for begrensede reformer og ikke lenger finner seg i stadig å tilpasse seg det borgerlige samfunn, er forutsetningene for sosialismen tilstede. Dette avgjøres når arbeiderklassen er bevisst sin stilling og betydning, og det gjøres ved å føre den vitenskapelige sosialismen inn i arbeiderklassen med marxismen.

Utgangspunktet til NKP er en fredelig vei til sosialismen. Det er ikke slik at NKP sitter og planlegger en væpnet revolusjon overhodet. Erfaring fra andre revolusjoner er at de kan bli voldelige, da kapitalen trekker våpen, for å forsvare sitt hegemoni og sin profitt. I en slik situasjon, kan folket bli tvunget til å forsvare seg, og derfor kan folket ALDRI gi fra seg den demokratiske nødvergeretten.

Runa Evensen, leder.
Alexander Sørnes, nestleder.