Fredsprisen til Bill Clinton?

Nei, nå skuffer du, Steinar Bastesen. (Din stortingskollega Vidar Kleppe skal være unnskyldt.) Enn å antyde at Bill Clinton fortjener Nobels fredspris da! Finnes det i det hele tatt noe menneske på denne kloden som fortjener den mindre, spør jeg.

Det vil si, her tenkes ikke først og fremst på personen Bill Clinton men på embetet han bekler. Jeg har alltid hevdet, og det i fullt alvor, at verdens største forbryter er presidenten i USA. I hverfall siden Franklin D. Rooseveldt døde den 12. april 1945.

I formildende retning bør det dog tilføyes at også presidenten i USA må adlyde storkapitalen, med Verdensbanken på toppen av maktpyramiden. Men det er nå presidenten som formelt sette besluttningene ut i livet.

Apropos de stater som havner i verdensbankens garn, er ferdige. Mange land som forsøkte å bygge en form for sosialisme måtte krype til korset og tigge Verdensbanken om almisser da det ikke lenger fantes Sovjetunionen som kunne hjelpe dem..

Men Verdensbanken krevet at mottakerlandene ikke "sløser" bort penger på bl.a. helsevesen og utdanning. I Mosambik er det i dag langt flere analfabeter enn for 10 år siden, da mange foreldre ikke har råd til å sende barna på skole. Hver eneste dag dør det i verden flere tusen barn som følge av underernæring og mangel på medisiner. Verdensbanken og presidenten i USA må bære hovedansvaret.

Forbryterstaten USA har et synderegister som er lengre enn et vondt år. Det hevdes at ca. 200 ganger i løpet av sin eksistens har de slått til med jernneven når utviklinga i andre stater ikke har passet USA. Noen få eksempler:

I 1954 forsøkte en venstreorientert regjering i Guatemala, under President Eduardo Frei, å innføre en jordreform, som skulle komme den utfattige bondebefolkninga til gode. Dette satte USA en stopper for fordi det ikke passet United Fruit Co., de brukte Guatemala som kjøkkenhage.

I 1961 forsøkte de, heldigvis uten å lykkes, å kverke det revolusjonære Cuba. I 1983 valgte miniputtstaten Grenada marxisten Maurice Bishop til president. USA var straks på pletten med militær intervansjon, for å gjeninnføre "demokratiet". Vi huske Nicaragua, Vietnam, USAs engasjement da mange tidligere kolonier i Afrika ble sjølstendige og skulle forsøke å stake opp en kurs i sosialistisk retning. Osv.,osv.

Enn å påstå at Clinton fikk slutt på krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia da! Var det ikke han, NATO og blant annet spyttslikkerne Bondevik og Vollebæk som startet den?

Til slutt en kommentar til påstanden om at USA skal ha reddet verden for nazisme. Til det er å bemerke, at da invasjonen i Normandie kom den 6. juni 1944, var i realiteten utfallet av krigen i Europa forlengst avgjort. Knapt en tysk soldat befant seg på sovjetisk territorium, den Røde Arme kjempet allerede i Polen og Romania.

Invasjonsstyrkene i Fankriket møtte i begynnelsen sterk motstand, og led store tap. Men da de først hadde trengt gjennom de tyske festningsverkene, den såkalte Atlanterhavsvollen, skar de gjennom Frankriket som kniv i smør. Storparten av den tyske krigsmaskinen befant seg nemlig på Østfronten.

I oldtiden var de t en lang epoke som ble kalt Pax Romana, den romerske fred. Fred på det romerske herrefolkets premisser. Nå er det grunn til å frykte av vi går et tilsvarende Pax Americana i møte. Nå kan nemlig USA ture frem som de vil, som følge av den største katastrofen siden den 2. verdenskrig, nemlig sammenbruddet av Sovjetunionen og det sosialistiske verdenssystemet.

Asbjørn Hortman
Landstyremedlem NKP