Kjære kamerater

Situasjonen mellom Norge og Russland er på sitt laveste punkt, og den kan til og med bli verre. Vi er i startgropen for en atomkrig. Vesten eskalerer provokasjonene mot Russland med sin tillatelse til å la ukrainerne bruke langdistansevåpen inn på russisk territorium. De vestlige landene, inkludert Norge, har anklaget Russland, sammen med Kina, for å være den største sikkerhetstrusselen mot landet vårt.

De største mediene formidler budskapet om at Russland har en ekspansjonistisk plan for å erobre hele Europa, og derfor må vi erobre dem med de sterkeste midlene vi har. Påstanden støttes ikke av noen form for bevis eller logiske forklaringer, men gjentas i det uendelige. På samme måte gjentas det for tredje år at den russiske invasjonen av Ukraina var uprovosert. Deres mantra er Ukrainas suverenitet og beskyttelse av våre vestlige demokratiske verdier, mot det russiske diktaturet.

Det er ingen nyanser i fortellingen deres. I Ukraina-konflikten presenterer politikere og nesten alle mediene kun informasjon fra Ukraina-regimet og USA. Vi får ikke vite hva russerne tenker og snakker. Alle partier i Stortinget støtter levering av våpen til Ukraina, og de støtter mer penger til militæret.

Den egentlige grunnen til det vestlige engasjementet i den spesielle militæroperasjonen er at de hungrer etter alle naturressursene som Russland har, og også etter å demontere utviklingen av BRICS-organisasjonen og en multipolar verdensorden, som truer NATO-landene og dollarens dominans i verdenshandelen, og som utfordrer USAs ensidige holdning eller med deres egne ord: "Den regelbaserte ordenen". Deres plan for Russland er regimeendring og å dele Russland opp i mange biter slik at det blir lettere å utnytte og dominere.

Det er synd at Norge fører denne politikken. Norge og Russland har aldri vært i krig med hverandre, i motsetning til naboer andre steder på jorden. Fra 1700-tallet og frem til revolusjonen i 1917 var det aktiv handel, pomorhandelen. Troms og Finnmark fikk korn, og russerne fikk fisk. For 80 år siden befridde Den røde armé Øst-Finnmark fra de tyske nazistene, og folk i denne regionen har vært takknemlige overfor sovjeterne for dette.

Det er utrolig at de bevisst ønsker å gå til krig med Russland, som har det beste militæret i verden. Hva er i hodene deres? Selv lokale politikere i nord viser sin dumhet. I fjor ba ordføreren i Kirkenes, grensebyen Sør-Varanger, den russiske konsulen om ikke å legge ned krans på minnesmerket for den russiske frigjøringen, og la i stedet ned en krans med de ukrainske fargene der. Hvis jeg er riktig informert, la den russiske konsulen en ny krans på forsiden av minnesmerket etterpå.                                                 

I år har ordføreren invitert Zelensky til jubileet, og fylkesmannen i Finnmark hevder at det var en ukrainsk offiser som var den første som befridde oss, og av det følger av at vi ikke trenger å invitere russerne til 80-årsjubileet. Ordføreren i Vardø krever at partisanminnesmerket i Persfjord fjernes, og får støtte fra en historieprofessor ved Universitetet i Tromsø som anklager Russland for å infiltrere i minnepolitikken mot Vardø. Hun sier: «Ordføreren i Vardø har utviklet en helhetlig minnepolitikk for å beskytte lokalsamfunnet mot russisk propaganda og infiltrasjon. Siden 2011 har Vardø vært et mål for FSB, som har brukt partisanhistorie for å få tilgang til Øst-Finnmark og spesielt Vardø, byen helt nordøst i Finnmark.                       

Hun var også svært bekymret for den russiske konferansen i Barentsburg, Svalbard, tidligere i år med tittelen «Cultural and historical heritage of the Arctic». Svalbard ble et norsk protektorat i 1920 da Svalbardtraktaten ble undertegnet. Norge og Russland/Sovjetunionen har ved flere anledninger vært uenige om tolkningen av traktaten. Intensjonen med traktaten var at den skulle sikre likebehandling av traktatmaktene på de områdene som kom under norsk kontroll. I nyere tid dreier uenigheten seg om utvidelsen av kyststatenes rettigheter utenfor territorialfarvannet i form av økonomiske soner og kontinentalsokler.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen var det mye samarbeid, både økonomisk, kulturelt og maritimt. I 1993 manifesterte samarbeidet seg gjennom Barentssekretariatet, som har hatt som hovedoppgave å støtte norsk-russiske samarbeidsprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen. Rådet er nå nedlagt. Dette burde være totalt unødvendig. Vi har i årevis hatt et godt samarbeid, og signert viktige avtaler med Russland, som i 2011 da vi ble enige om skillelinjen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet, uten konflikt. Samarbeid har vært fordelaktig på alle områder. For begge land.

Ødeleggelsen av samarbeidet har pågått en stund. I 1996 ble Arktisk råd etablert, og var en avtale mellom Russland, Norge, Sverige, Finland, Canada, USA, Island og Danmark, gjennom deres protektorater, Grønland og Færøyene, om vitenskapelig samarbeid i nord. Etter at Russland ble utestengt fra møtene i februar 2022, antar vi at strategisk kontroll over Arktis, er målet for de gjenværende statene, som alle er medlemmer av NATO.

Russofobiske holdninger sprer seg fra toppen og nedover mot folket, og gjør livet vanskelig for russere i Norge, som lett blir mistenkt for å være spioner. Turister fra Russland har ikke lenger tillatelse til å komme hit. Hatet mot russere fremmes på forskjellige måter for å få folk til å akseptere det økende militærbudsjettet og investeringene i våpenindustrien.

Norge har hatt en politikk om ikke å ha utenlandske baser på norsk jord. Den nye politikken har blitt påtvunget oss uten politisk debatt, og med press fra forsvarsdepartementet og nyliberale politikere. På omtrent to år har USA fått 12 baser i Norge, mer enn halvparten av dem i nord, og de snakker om å bygge en ny flybase i Nordøst-Troms.

Vi har blitt bombemål i tilfelle krig, noe de ser ut til å være ivrige etter. De jobber ikke for det norske folk. Norge sier også at vi er imot atomvåpen på norsk jord, men har ikke noe tilsyn, da USA har full suverenitet i sine baser, og hindrer inspeksjon fra norske tjenestemenn. Farlige våpen kan lagres der uten at vi vet om det. Og ministrenes svar på spørsmålet om dette, er at de stoler på at USA ikke har dem.

Vi kan heller ikke bekrefte at det ikke er atomvåpen om bord på USAs militære ubåter som besøker norske havner i Bergen og Tromsø. Her i Tromsø har det vært en politisk debatt for to år siden fordi havnemyndigheten hadde inngått en avtale med US Navy om å bruke en sivil havn som logistikkhavn for ankomst av atomdrevne militærubåter. Kommunestyret motsatte seg først dette, men etter press fra forsvarsministeren aksepterte de det til slutt.

Organisasjonene som motsatte seg det, blant annet NKP, samlet seg og holdt appeller foran rådhuset, og vi stilte oss opp ved de første ankomstene av ubåtene, som ble annonsert. Dette førte til at ankomstene ble holdt hemmelige, slik at vi ikke kunne møte opp de 20 km fra byen. Og byen er ikke forberedt på en krig. Under halvparten av befolkningen har tilgang til ly hvis bombing skjer.

Forsvarsbudsjettet er nå på 90,8 milliarder kroner. Dette var en økning på to år på over 20 milliarder kroner. Rundt 27 milliarder av forsvarsbudsjettene for 2024 vil gå til investeringer. Investeringsmidlene vil gå til blant annet F-35 jagerfly, nye ubåter, overvåkingsfly, maritime helikoptre, artilleriammunisjon og viktige IT-anskaffelser. Norge planlegger også å bruke milliarder på kjøp av langtrekkende missiler og missilsystemer. Hovedprodusent er Lockheed Martin. Aksjonærene ler hele veien til banken, som vi sier, og skattebetalerne må lide for dette med mindre velferd.

Norge produserer også våpen. Kongsberg våpenfabrikk lager luftvernsystemer til Ukraina for nesten 2 milliarder kroner, og Nammo produserer granater til dem. Utbytte fra aksjer i norsk våpenindustri har også økt dramatisk de siste to årene. Kongsberg Våpenfabrikk er også anklaget for å produsere våpen som havner i Palestina, og trolig andre steder der USA utkjemper krig.

Norge, som har blitt en koloni under USA, er ifølge sin befolkning Europas ledende finansierer av imperialistiske kriger. Vi har soldater i minst 10 land; i Midtøsten, i Afrika og Europa. Vi trener ukrainske soldater, og deltar jevnlig med fartøy i NATOs stående flåtestyrke. Fra 2011 har Norge støttet USAs krig og okkupasjon av Syria, og norske jagerfly bombet Libya uten parlamentariske hensyn.

Vi har overgitt landet vårt til det militærindustrielle komplekset. 

Fred, vennskap og nedrustning må være slagordene fremover