Aksjekursene stiger på børsen, storselskapene tjener gode penger og den oljesmurte økonomien sørger for økende etterspørsel. Hvordan fordeles rikdommen?

Forskjellene øker i det norske samfunnet, de rike blir rikere og de fattige fattigere.

Den norske staten sørger godt for og legger til rette for de store selskapene. Store statlige selskaper splittes opp, delprivatiseres og opererer på den internasjonale arena sammen med de andre transnasjonale monopolene innenfor imperialismen, med de samme beinharde kravene til superprofitter. Den norske statsmonopolkapitalismen hjelper storselskapene til å oppnå sine superprofitter innen olje og gass, innen fiskeriene på kystbefolkningens bekostning, innen vannkraft, og hjelper til med storkontrakter internasjonalt i samarbeid med sine imperialistiske samarbeidspartnere i USA, EU m.fl. Storselskapene disponerer fritt, de flytter lønnsomme arbeidsplasser til utlandet, nedlegger bedrifter, selger sine eierandeler til utlandet, og arbeidsplasser utsettes for stadig spekulasjon. Arbeiderpartiets ledelse og ministere lar dette skje, de har lagt seg på denne nyliberalistiske statsmonopolitiske kursen. De ønsker ikke og tør ikke gripe inn, og da blir arbeidsfolk i det rike Norge utsatt for stor usikkerhet for arbeid og inntekt. NAV-reformen innføres samtidig med at staten skjerper kravene til trygdeytelsene, og skal spare. Uførepensjonen skal strammes inn. Folk som støtes ut av arbeidslivet, og som ikke orker å jobbe lenger får stigende problemer med tilgang på trygde- og pensjonsrettigheter.

Arbeiderpartiet og SP inngikk forlik med partiene i den forrige regjeringen om nye prinsipper for pensjon, og heving av pensjonsalderen. De som støtes ut av arbeidslivet og ikke orker å jobbe lenger vil få sin pensjon halvert, og havner på sosialen. De som har råd må tegne privat tilleggspensjon for å oppnå en pensjon å leve av. Pensjonsreformen er en gigantisk privatisering av pensjonene.

LO og norsk fagbevegelse kan ikke leve med at Arbeiderpartiet er hovedentreprenøren bak historiens største ran av norsk ungdoms framtidige pensjoner, og SP og SV inngår i regjeringens pensjonsforlik med H, V og Krf.

Har det gått opp for Sv og SP at dette er en gigantisk tilpasning til EUs krav om kraftig reduksjon av de offentlige utgifter? Dette er et svært alvorlig grep til støtte for den nyliberalistiske kapitalismen som er EUs ideologiske fundament, og som sikrer nye superprofitter for storfinansen, på bekostning av arbeidsfolks framtidige pensjoner.

Arbeiderpartiets ledelse har som mål på sikt å melde Norge inn i EU, og vil motsette seg veto mot EUs Tjenestedirektiv. Tjenestedirektivet er fremmet for å hindre nasjonene i å forsvare inngåtte tariffavtaler mv., for å oppnå "fri flyt" av billig arbeidskraft og tjenesteytere, og styrke sosial dumping for å senke lønna, og øke superprofittene. Arbeiderpartiets ledelse støtter EUs nyliberalistiske politikk, og bruker ledelsen i statsapparatet; Statsmonopolkapitalismen legger forholdene til rette for storfinansen, i nært samarbeid med de imperialistiske stormaktene.

NKP vil kjempe i fagbevegelsen mot pensjonsranet, EUs Tjenestedirektiv m.m. Kampen vil klargjøre for arbeidsfolk hvor partiene står, og vil bidra til grunnlaget for en enhetsfront mot storfinansen; de som virkelig profiterer i verdens rikeste land, med Norges statsmonopolistiske, EU-tilpassede politikk.