KAMP OM LØNN I OFFENTLIGE KONTRAKTER

Av Terje Bjørlo

I midten av august avdekket Statnett etter et anonymt tips at 22 bosniske montører som arbeider på en kontrakt for Statnett i Rogaland og Vest-Agder, jobbet på doble kontrakter. Ifølge arbeidskontraktene sine med det bosniske firmaet Umel, måtte de sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia. Dessuten måtte de forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid. Det bosniske firmaet er en underentreprenør av det canadiske entreprenørselskapet Valard Construction AS, som har kontrakten med Statnett.

Da dette ble avdekket, ble det både fra politisk hold og fra Statnett understreket at man forventet at hovedentreprenør ryddet opp. Umel gikk til det skritt å si de 22 montørene opp. Heldigvis ble det en god løsning for arbeiderne. De er nå ansatt hos Valard Construction AS på langtidskontrakter. De skal også få tilbakebetalt de pengene som de har sendt fra seg. Det canadiske entreprenørselskapet gikk til det skritt å heve kontrakten med Umel.

En viktig prinsipiell sak har også dukket opp i media uten å ha fått særlig medieomtale. Dette gjelder en sak hvor entreprenøren Marti har inngått en kontrakt med Statens vegvesen på 1,3 milliarder kroner på Ryfast-prosjektet, og som Byggeindustrien omtaler fredag 22. september. I kontraktene mellom Statens vegvesen som byggherre og entreprenør heter det at «På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.» Dette utdypes «Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.»

Striden mellom Statens vegvesen og entreprenøren går ut på hvilken tariffavtale som skal legges til grunn. Vegvesenet mener at «Overenskomst for private anlegg» eller «Anleggsoverenskomsten MEF» skal benyttes. Entreprenøren valgte å følge «Bergindustrioverenskomsten» som er en tariffavtale for bergindustrien, fram til 1. august i 2016. Etter det har entreprenøren benyttet Anleggsoverenskomsten MEF. Forskjellen på timelønn på de to tariffavtalene er 25 kroner i timen. Da er det vel nesten unødig å skrive at det er Bergindustrioverenskomsten, som entreprenøren først fulgte, som har lavest timelønn.

At entreprenøren benyttet Bergindustrioverenskomsten fram til 1. august i 2016, har medført at entreprenøren har spart 25 millioner kroner i lønn. Ifølge kontrakt kan byggherren holde tilbake det dobbelte av beregnet innsparing, altså 50 millioner kroner. Etter 1. august i fjor har entreprenøren Marti benyttet Anleggsoverenskomsten MEF.

Som mange er kjent med så er lønnsnivået i bransjen ofte høyere enn minstelønnssatsene i de landsomfattende tariffavtalene. Bakgrunnen for dette er at mange bedrifter har inngått lokale avtaler i tillegg. Bestemmelsene i Statens Vegvesen sine kontrakter skal sikre at minstelønn etterleves. Dersom det skulle bli en rettsak, og Statens vegvesen skulle tape i synet på hvilke tariffavtaler som det er naturlig å legge til grunn i slike kontrakter, så vil det føre til ytterligere press nedover på lønnsnivået i anleggsbransjen. Derfor er dette en meget viktig prinsipiell sak.