Det er blitt klart at regjeringen ikke kommer til å anke dommen, som nylig ble avsagt, fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) om det norske forbudet mot politisk reklame strider mot menneskerettighetene.
Kommer NKP til å bli representert i radio og TV under valgkampen?
Men hvordan vil dette bli tolket i Norge? Justis- og kulturminister, Trond Giske, har allerede vært ute og uttalt seg i saken. Og det han sier tyder på at han er lite villig til å åpne fullt ut for slik reklame. Vi skal referere den gamle TV-plaka- ten og Giskes tillegg til den: Gammel plakat, punkt 1 b): NRK skal bidra til fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å være aktivt med i demokratiske prosesser. Trond Giske vil ha et tillegg til denne plakaten: NRK skal ha en brei og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen. Men dette holder ikke ifølge flere kommentatorer som har uttalt seg til avisene.
Kyrre Eggen er en av juristene som TV 2 hører på når den skal avgjøre om Trond Giskes utspill fører til noen forskjell. Han er advokaten som over- beviste Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om at det norske forbudet mot tv-reklame må oppheves: Hva Giske måtte gi NRK av redaksjonelle instrukser er totalt irrelevant i forhold til dommen fra menneskerettighetsdomstolen. Den innebærer at totalforbudet mot tv-reklame må settes til side. Hvis noen som nå sender politisk tv-reklame, blir ilagt sanksjoner og går til sak, kommer de til å vinne, sier Eggen. Han mener at det ikke holder å gi små partier redaksjonell omtale. Et minstekriterium er at partiene må være sikret direkte kommunikasjon med velgerne. Redaksjonell dekning sikrer ikke direkte kommunikasjon. Det er åpen- bart at det Giske gjør, ikke er tilstrekkelig til å sikre direkte kommunikasjon med velgerne og sikre at dommen blir fulgt, sier Eggen. Rune Indrøy fra TV 2 sier at dommen nå er rettskraftig, og at kanalen kommer til å ta en avgjørelse i løpet av kort tid. Han betegner Giskes løsning som forunderlig. - Dette gir grunn til å spørre om det er kulturministrer Trond Giske eller kringkastningssjef Hans-Tore Bjerkaas som er sjefre daktør i NRK. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Pressefor- bund, mener at Giskes uttalelser er lite gjennomtenkt. Han og generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening, mener Giske griper inn i NRKs redaksjonelle frihet og opp- trer stikk i strid med hva han tidligere har stått for. Hvilken stilling skal vi ta til dette? Det er klart at spørs målet om direkte kommunikasjon med velgerne, er det som er vesentlig for oss.
Reklame koster, og det har vi ikke råd til. Vi mener at dommen åpner for direkte kommunikasjon. Hva betyr det? Det må bety at vi blant annet sammen med andre partier blir innbudt til diskusjonsprogrammer i radio og på TV. Dersom NRK (og ikke Giske) ikke gir oss rett til det, gir det grunnlag for protest. Partiet kan nå ta kontakt med NRK for å finne ut hvordan de vil praktisere vår tilgang til mediet på grunnlag av dom- men i EMD. Det vil være av stor interesse for oss å få en slik vurdering fra NRK. På det nåværende tidspunkt er vi likevel redd for at man både blant de politiske partiene på Stortinget og i NRK fort- satt vil forsøke å tolke vedtaket i Strasbourg slik at det gir anledning til å sette stengsler for at for eksempel NKP skal få fri adgang til mediene. For eksempel kan listestilling i fylkene, som ved dette valget kan bli litt færre enn i halvparten av fylkene, kunne brukes mot oss. Men det kan vi ikke gi oss på. Dersom det skjærer seg på det, må vi bare stille lister i et par fylker til. Vi er nær tidspunktet for at listeforslagene skal innleveres, men vi må da i tilfelle anstrenge oss for å stille flere lister.