KRIG ER OGSÅ TERROR!

Den forferdelige terroraksjonen i Belgia må fordømmes på det sterkeste og møtes med avsky, på samme måte som mange andre terroraksjoner de senere årene. De mest kjente er 11.9.01 i USA, samt terroraksjonene i Madrid, London, Moskva og Paris. Krig er også terror, men får i liten grad oppmerksomhet. Dette selv om antall ofre er formidable, både direkte og indirekte.

USAs og Vestens «krig mot terror» startet i 2001 med det folkerettsstridige angrepet på Afghanistan. I 2003 gikk USA til angrep på Irak med støtte fra flere land. Begrunnelsen for angrepet var fabrikkerte løgner om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Da Irak ble angrepet, var Irak allerede et knust land. FN-sanksjonene gjennom hele 90-tallet og fram mot angrepet på Irak i 2003, hadde tatt livet av langt over en million irakere. Ved slutten av 1996 rapporterte Verdens Helseorganisasjon at 500 000 barn hadde mistet livet. Det var verdt prisen i følge Madeleine Albright, som forøvrig ble amerikansk utenriksminister i 1997. 

Den anerkjente amerikanske organisasjonen Physicians For Social Responsibility, PSR, utga i 2015 en omfattende rapport om hva den såkalte «krigen mot terror» siden 2001 hadde kostet av menneskeliv i Afghanistan, Pakistan og Irak. Ifølge rapporten har «krigen mot terror» forårsaket en million døde i Irak, 220 000 døde i Afghanistan og 80 000 døde i Pakistan, totalt 1,3 millioner mennesker. Det er utenkelig at tallet er lavere enn en million døde sier PSR, men det er mulig at tallet er høyere enn 2 millioner døde. Sanksjonene mot Irak samt krigen mot Irak i 2003 og senere års okkupasjon og terror må karakteriseres som et folkemord på irakere. Til sammen er over 2,5 millioner irakere drept!

Norge deltok ikke direkte i angrepet på Irak, selv om daværende leder i Høyre og Norges utenriksminister Jan Petersen ivret for norsk deltakelse. Det som er lite kjent, er at daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold fra Høyre godkjente utlån, mot betaling, av norske radarer til bruk de første dagene av angrepet. Radarene pekte ut 1500 bombemål for USA og Storbritannia. Dette var et brudd på Grunnloven i følge jusprofessor Ståle Eskeland.

I mars 2011, stilte Norge på nytt opp som deltaker i en krig, nemlig krigen i Libya. Her forelå det riktignok et FN- mandat, et mandat som hadde som formål å sikre beskyttelse av sivile. Men NATO-landenes agenda var ikke en beskyttelse av sivile, men en deltakelse i en krig som hadde som hovedmål å sørge for Gaddafis fall. Daværende statsminister Jens Stoltenberg ivret så for norsk krigsdeltakelse, at vedtaket om å gå til krig ble fattet via mobiltelefon. Dette var faktisk også et brudd på Grunnlovens § 28.

“Our military forces have prevented a massacre and have saved countless human lives” sa daværende generalsekretær I NATO Anders Fogh Rasmussen på en pressekonferanse I oktober 2011. I dag vet vi at titusenvis av sivile i Libya har mistet livet grunnet NATOs bidrag, og at både Irak og Libya ikke fungerer som stater. Vi har fått fremveksten av Den Islamistiske Stat(IS), og omfattende flyktningestrømmer.

Angrepene i USA i september 2001, samt bombeeksplosjonene i Madrid, London, Moskva, Paris og nå i Belgia er med rette karakterisert som terror. Men hva med folkerettsstridige kriger ledet av USA med millioner av ofre, hva skal det betegnes som, om ikke terror?

Tekst: Terje Bjørlo, nestleder Norges Kommunistiske Parti i Østfold
Foto: www.flickr.com/photos/bnpositive/ - CC BY-NC-SA 2.0