Kvinnepris og dobbeltmoral

Nå er ikke akkurat Nobel-komiteen i dagens søkelys for seriøs behandling av den arven de mottok av Fredsprisens initiativtaker. Om det er den siste spikeren i likkista som blir slått i disse dager, kan så være, men denne hemmelighetsfulle liga, er likevel helt på linje med den liberalistiske maktkonsentrasjon i verden, så de rir nok stormen av.

Etter rabalderet med dissidenten Lui Xiaobo, ble de mykere verdier prisgitt i 2011 og tre kvinner fra utviklingsland fikk prisen. Av dem, Afrikas første kvinnelige president, Ellen Johnson Sirleaf. Nå er hun igjen aktuell som kandidat til FNs generalsekretær, framstilt på Urix som et viktig skritt på veien mot kjønnslikestilling i verden. Men er vi egentlig kommet et eneste skritt videre med kvinner på topp, når markedskreftenes grådighet dominerer, og det meste av verdens folk lever i utrygghet og håpløs fattigdom? Hvordan det egentlig står til i denne presidentens Libera, bør få noen og en hver til å tenke seg om?

Fortsatt sliter unge jenter for sin rett til utdannelse, selv om Johnson Sirleaf har fått den ufortjente æren av å utvide tilbudet, noe som var i gang før hun ble valgt. Praksis viser imidlertid at Liberias jenter ikke klarer å følge opp skolegangen, da de vokser opp i et land hvor seksuelle overgrep er en del av hverdagen. Barnebruder er utbredt og voldtekt av småjenter florerer, uten at myndigheter og rettsvesen gjør noe med saken. Dette i et land hvor det sitter en kvinne på topp og kunne bidratt til rettferdighet for sine små medsøstre. Isteden bidrar hun til fortsatt opprettholdelse av den mest nedverdigende handling som kvinner kan utsettes for.  Hva er mer brutalt grotesk enn omskjæring av jentebarn? Det er ren tortur, det er å invalidisere kvinnekroppen og det er å påføre kvinner store lidelser gjennom hele livet. I motsetning til resten av verden, og også majoriteten av afrikanske land, nekter altså  Liberias president å forby denne avskyelige handlingen. Hva er mer kvinnefiendtlig enn det?

Ellen Johnson Sireleaf, med sin bakgrunn i storkapitalens bankvesen, er muligens en verdig representant for de som støtter markedsøkonomiens utvidelse, og det vises ved at denne skampletten skyves under teppet. Men bare det å nevne denne representanten for kvinnekjønnet som en stjerne på verdenshimmelen, er å spytte på de pionerer som kjempet modig kjempet fram kvinners rettigheter. I rettferdighet for verdens undertrykte kvinner og alle de misbrukte jentebarn i Liberia, riv denne kvinnen ned av sin pidestall.

Birgit Skjæret.
Kvinneutvalget
Norges Kommunistiske Parti