LOVER for 
NORGES KOMMUNISTISKE PARTI

 

 Vedtatt på NKPs 22. Landsmøte 1.- 2. april 1995

(Revidert på NKPs 25. Landsmøte 21.- 22. februar 2004 og NKPs 26. Landsmøte 26. – 28. mai 2007)

Lovene er korrigert på Sentralkomitemøte den 30 og 31. mai 2015.

 

 

 

§ 1. Navn og politisk målsetting

 

Partiets navn er Norges Kommunistiske Parti (NKP) som også kan skrives Noregs Kommunistiske Parti.

Partiet er en frivillig sammenslutning på grunnlag av felles samfunnssyn. Det bygger på marxismen leninismen som er vitenskapen om samfunnet og dets utvikling. Dette er en revolusjonær teori om arbeiderklassens og menneske-hetens frigjøring. Den viser at det kapitalistiske samfunn hviler på kapitalens utbytning av arbeidskraft. Den viser hvilke fundamentale endringer av samfunnet som skal til for å avskaffe utbytningsforholdet.

Partiets mål er at arbeiderklassen i spissen for

folkeflertallet innfører sosialismen i Norge. Dette samfunnet vil innlede utviklingen til det klasseløse kommunistiske samfunnet.

I samsvar med arbeiderklassens og folkeflertallets interesser kjemper NKP mot utbytning og undertrykkelse og for arbeiderklassens og folkets rettigheter og sosiale krav. Partiet støtter og deltar aktivt i kampen for å sikre fred, avspenning og nedrustning. Det går inn for å utvide demokratiet og verne Norges nasjonale uavhengighet.

I visshet om at klassekampen ikke bare er nasjonal, men også internasjonal, samarbeider partiet solidarisk med arbeiderklassen og dens revolusjonære partier i alle land, dvs. partiet bygger på den proletariske internasjonalisme. NKP støtter folkenes frigjøringsbevegelse mot imperial-ismen.

 

 

§ 2. Medlemskap

 

1. Medlem av NKP kan den være som

a) Godkjenner partiets program, retningslinjer og lover.

b) Følger partiets vedtak og arbeider aktivt for å gjennom­føre dem.

c) Har betalt gyldig kontingent.

d) Hvert medlem skal tilhøre og arbeide i en av partiets grunnorganisasjoner. Dersom slikt partilag ikke finnes skal medlemmet tilhøre og arbeide i et av partidistriktene.

e) Som har fylt 14 år.

f) Alle partiets medlemmer under 26 år, er automatisk medlem av Ungkommunistene (UngKom)

2. Søknad om medlemskap skjer gjennom en av partiets grunnorganisasjoner. Dersom slikt partilag ikke finnes skjer søknad om medlemskap gjennom partidistriktet. For søkere bosatt i utlandet, skal deres søknad behandles direkte av Sekretariatet og hovedregelen er at man kun godkjennes dersom man er norsk statsborger og regner med å flytte tilbake til Norge, og der minst to medlemmer går god for søker. Disse medlemmene tilknyttes distriktet der partisentralen finnes.

3. Personer som har vært fratatt medlemskap i partiet, jfr. § 3, siste ledd, kan bare gjenopptas etter godkjennelse av Sekretariatet. Men først skal grunnorganisasjonen eller partidis­triktet (ved direkte tilslutning til distrikt) som vedkommende har vært medlem av, uttale seg.

Sekretariatet kan underkjenne et lags  eller distriktsstyre­vedtak om medlemskap. En søker som nektes opptatt, kan appellere sin sak gjennom høyere partiinstanser.

4. Ved flytting til et annet partilags-/partidistrikts virkeom­råde bør partimedlemmer overføre sitt medlemskap til ved­kommende partilag/partidistrikt.

 

 

§ 3. Medlemmenes plikter

 

Etter evner og muligheter har alle partimedlemmer plikt til å bidra til å utarbeide og gjennomføre partiets politikk. Med­lemmene skal bl.a.:

1. Delta i folkelige organisasjoner for å styrke partiets to­veisforbindelse med disse og bidra til å sette partiets politikk ut i livet. De som har mulighet, skal være

fagorganisert, for­trinnsvis i LO.

2. Betale gjeldende kontingent uten påkrav.

Medlemmer som uten gyldig grunn skylder seks måneders kontingent skal skriftlig informeres om dette, og bes om å betale. Med­lemmer som skylder ett års kontingent, skal varsles skriftlig om at de vil bli strøket hvis de ikke betaler hele det uteståen­de beløpet i løpet av én måned. Kopi av brevet sendes lag og distrikt. Medlemmet skal da strykes umiddelbart etter denne tidsfristen hvis vedkommende ikke har betalt. Melding om stryking sendes partilag og partidistrikt. Strykningen gjøres kjent på medlemsmøte.

3. Utvikle sin politiske virksomhet gjennom å skolere seg både praktisk og teoretisk.

4. Medvirke i arbeidet med å styrke partiets økonomi.

5. Opptre slik i organisasjonsvirksomhet og forøvrig at en bekjemper politiske klikkdannelser og dyrking av personer, men også ved at en respekterer andres innsats og oppfatning­er.

6. La seg velge til tillitsverv i og for partiet.

Medlemmer som handler i strid med partiets lover, vedtak eller program eller på andre måter skader partiets sak, kan fratas medlemskap. Slike vedtak kan fattes av medlems-møtet i grunnorganisasjonen, i Distriktsstyret, Sentralkomiteen og Kongressen. Vedtaket skal straks rapporteres til partiets sentrale kontrollkomité og de respektive instanser. Rapporten skal inneholde vedtaket, en kort begrunnelse for at det er fattet, og en kort saksframstilling.

Medlemskap i NKP er uforenlig med

a) medlemskap i andre politiske partier

b) medlemskap i organisasjoner som med

rimelighet kan oppfattes som konkurrerende til NKP eller som søker å frem­me mål som står i motsetning til partiets grunnsyn.

 

 

§ 4. Medlemmenes rettigheter

 

Alle medlemmer av NKP har samme rettigheter. Ingen kan tilkjennes eller påberope seg særrettigheter.

Medlemmene har følgende rettigheter:

1. Rett til å delta i alle former for virksomhet i partiet.

2. Rett til å henvende seg til enhver instans i partiet, opp til og med Sentralkomiteen, med forslag, spørsmål eller kritikk.

3. Rett til å ytre seg i partiet om enhver sak før vedtak blir fattet.

4. Rett til å velges til et hvilket som helst tillitsverv i partiet.

5. Medlemskapet er gyldig inntil det foreligger utmeldelse, eks­klusjon eller vedkommende har blitt strøket av medlemslista på grunn av manglende kontingentbetaling.

6. Rett til å framlegge sin oppfatning overfor enhver instans som behandler og gjør vedtak om vedkommendes partiforhold, før vedtak fattes. Vedkommende har også rett til gjennomsyn av alle dokumenter i saken. Vedkommende skal ha en rimelig tidsfrist til å utforme sin oppfatning og ikke mindre enn tre døgn fra vedkommende har blitt kjent med at saken er reist. Vedkommende har rett til å anke en avgjørelse helt opp til Sentralkomiteen. Vedkommende kan velge å la en annen partikamerat utforme og eventuelt framføre sin oppfatning.

 

 

§ 5. Partiets organisatoriske oppbygging

 

1. Den demokratiske sentralismen er rettesnoren for parti­ets organisatoriske oppbygging. Dette innebærer at:

a) Alle vedtak fattes etter fri diskusjon og ved å ivareta de rettigheter medlemmene har etter § 4.

b) Flertallet bestemmer partiets politiske program-mer, synsmåter og handlinger, og overordnede organers vedtak er bindende for lavere.

c) Alle partiorganisasjoner plikter å etterleve og å gjen­nomføre fattede vedtak.

d) Alle partiorganer er både besluttende og utøvende innen sitt område.

e) Alle organer bygger på kollektiv ledelse. Alle viktige beslutninger treffes i kollektivet. Den kollektive ledelse byg­ger på personlig ansvar.

f) Alle valgte organer har plikt til å avlegge rapport og regnskap overfor det organ som velger, og overfor nærmeste høyere organ. Partiets medlemsorganisasjoner har krav på løpende saklige og fullstendige informasjoner om overordne­de instansers virksomhet og hvordan de enkelte tillitsvalgte stiller seg til viktige saker. Alle viktige vedtak i høyere instanser med flertalls  og mindretallsbegrunnelser bør sen­des

grunnorganisasjonene.

2. Partiet er bygget opp slik: Partiets grunnorganisasjoner er partilaga. Partilagene er sluttet sammen i ett partidistrikt. Partidistriktene er sluttet sammen i Norges Kommunistiske Parti.

 

 

§ 6. Partiets grunnorganisasjoner

 

1. Partiets grunnorganisasjoner er partilaga. Disse omfatter et bestemt geografisk område. På steder der det ikke er grunnlag for et lag, skal enkeltmedlemmer stå direkte tilslut­tet distriktspartiet. Lagstrukturen må til enhver tid tilpasses partiets aktuelle organisatoriske situasjon i det enkelte dis­trikt (antall medlemmer, medlemmenes

geografiske forde­ling o.a.). Et minimumskrav for å operere med et lag er at en person står som leder, eventuelt kontakt-person.

2. Partilagets organisasjon.

Årsmøtet er lagets høyeste instans. Årsmøtene i lagene skal avholdes i januar måned, og kunngjøres med 14 dagers varsel. De behandler:

a) Politisk og organisatorisk beretning fra styret.

b) Revidert regnskap og budsjett.

c) Innsendte forslag.

d) Valg av styre og andre tillitsvalgte.

e) Det velges to revisorer.

Ekstraordinært årsmøte kan innkalles med 14 dagers skrift­lig varsel til hvert enkelt medlem dersom lagstyre,

distrikts­styre eller medlemsmøte krever det. Laget ledes av et styre på tre sju medlemmer og en tre vararepresentanter. Til med­lemsmøtet skal alle medlemmer være innkalt gjennom skriv, annonse eller på annen måte med minst tre dagers varsel. Hvis en tredjedel av medlemmene krever det, skal styret inn­kalle til lagsmøte.

I partilag med mindre enn fem medlemmer gis laget anled­ning til å søke distriktspartiet om dispensasjon fra ovenfor­nevnte (pkt. 2).

 

3. Partilagets oppgaver:

a) Lage arbeidsplaner og sørge for at disse blir realisert.

b) Å aktivisere medlemmene for å gjennomføre partiets politikk.

c) Å gjøre medlemmene til handlekraftige og bevisste kommunister gjennom praktisk og teoretisk skolering.

d) Å verve medlemmer til partiet og å organisere agitasjon og propaganda i de forskjellige former.

e) Å legge forholdene til rette for at alle medlemmer som har høve til det skal delta aktivt i yrkes  og folkelige organi­sasjoner.

f) Å legge forholdene til rette for en fri og saklig diskusjon om partiets politikk og organisasjon.

 

 

§ 7. Distriktspartiet

 

1. Distriktspartiet omfatter ett eller flere fylker. Endringer i distriktsinndelinga kan gjøres av distriktsårsmøtene i de dis­trikter som berøres og skal godkjennes av landsstyret. Dis­triktsinndelingen må likevel innfri følgende krav:

a) Det enkelte distrikt må være i stand til å kunne fungere som egen operativ enhet, dvs. ha et funksjonsdyktig styre.

b) Uansett hvor man måtte bo i Norge skal man geografisk kunne plasseres innen et distrikt.

c) Distriktene må ikke overlappe hverandre.

2. Distriktspartiets høyeste instans er distriktsårsmøtet. Årsmøtene i distriktene skal normalt avholdes i februar/mars. Dersom spesielle forhold gir grunn til det, kan distriktsstyret med samtykke av Sekretariatet fastsette annet tidspunkt. Til dis­triktsårsmøtet skal alle medlemmer i distriktet innkalles gjen­nom skriv, annonse eller på annen måte seinest fire uker før årsmøtet. Beretning og innkomne forslag sendes laga seinest to uker før årsmøtet. Sekretariatet og partipressen skal invite­res til distrikts-årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan innkal­les av distriktsstyret, Sekretariatet eller når lag som represen­terer en tredjedel av medlemmene i distriktspartiet krever det. Innkallingsfristen er som for ordinært årsmøte.

3. Distriktsårsmøtet behandler:

a) Politisk og organisatorisk beretning.

b) Revidert regnskap og budsjett for distrikts-partiet.

c) Innkomne forslag.

d) Valg av styre med vararepresen­tanter og revisor.

Distriktsstyret konstituerer seg selv.

4. Distriktsstyret er distriktspartiets høyeste instans mel­lom årsmøtene. Antallet medlemmer av distriktsstyret fast­settes av årsmøtet. Antall medlemmer av distriktsstyrets arbeids-utvalg fastsettes av distriktsstyret selv. Distriktssty­rets oppgave er å lede partiarbeidet i distriktet. Det skal ha nær kontakt med lagsstyrene i distriktet og skal samarbeide med disse. Distriktsstyret har ansvaret for at partiets politikk blir konkretisert og satt ut i livet ut fra de stedlige forhold.

5. Distriktsstyret skal sende beretning og regnskap til Sekretariatet samtidig som de sendes til laga. Etter årsmøtet sender distriktsstyret alle vedtak, arbeidsplanen og budsjettet for kommende år til Sekretariatet.

6. Distriktsstyret kan og bør innkalle til distriktskonferanse mellom årsmøtene.

 

 

§ 8. Kongressen

 

1. Kongressen er partiets høyeste instans. Ordinær Kongress holdes hvert tredje år.

Innkalling til Kongressen skjer med tre måneders varsel.

Beretning, innkomne forslag og saksliste sendes Kongressrepresentantene og Sentralkomitemedlemmene seinest to uker før Kongressen.

2. Representanter til Kongressen velges på distriktskonfe­ranser/årsmøter. Alle medlemmer og organer har forslagsrett. Forholdstallet fastsettes av Sentralkomiteen, men alltid slik at Sentralkomiteens medlemmer er i mindretall på Kongressen. Dis­triktspartienes medlemstall tre måneder før Kongressen er beregningsgrunnlaget.

Sentralkomiteens medlemmer har stemmerett i alle saker som ikke gjelder deres eget ansvarsforhold.

3. Forslag skal være Sentralkomiteen i hende seks uker før Kongressen. Den ordinære Kongressen behandler:

a) Politisk og organisatorisk beretning fra Sentral-komiteen og beretning fra Kontrollkomiteen. Revidert regnskap.

b) Forslag fra Sentralkomiteen og innkomne forslag.

c) Valg av sentralkomité med vararepresentanter.

Sentralkomiteen trer sammen på Kongressen, umiddelbart etter valgene og velger partileder, nestleder, sekretær og ansvarlig redaktør for partiets hovedorgan Friheten, og nedsetter Sekretariat. UngKoms leder skal være medlem av Sekretariatet med UngKoms nestleder som sin vara.

Valg av sentral kontrollkomité med vararepresentanter. Valg av to revisorer. Kongressen fastsetter selv antall med­lemmer i Sentralkomiteen og Kontrollkomiteen.

Øvrige konstitueringer foretas av Sekretariatet og

Kontroll­komiteen selv.

4. Ekstraordinær Kongress innkalles når Sentralkomiteen fin­ner det påkrevd, eller når partilag som representerer minst en tredjedel av partiets medlemmer krever det.

 

 

 

 

 

 

§ 9. Sentralkomité og kontrollkomiteen

 

1. Sentralkomiteen er partiets høyeste instans mellom Kongressene. Den representerer partiet, leder partiets virksomhet, organiserer og leder de forskjellige partiforetak og forvalter partiets sentrale økonomi. Sentralkomiteen har møte minst to ganger i året. Innkalling til sentralkomitémøte skjer med en måneds varsel. Sekretariatet har anledning til å innkalle til utvidet Sentralkomitémøte. På slike møter inviteres også med­lemmer som ikke er valgt inn i Sentralkomiteen. Disse møter med tale  og forslagsrett.

Sentralkomiteen nedsetter de nødvendige utvalg.

Sekretariatet er partiets høyeste instans mellom sentral-komité­møtene. Det er ansvarlig for det løpende arbeidet i partiet og foretakene. Sekretariatet har rett til å handle og underskrive på partiets vegne i alle rettslige og økonomiske forhold. Sekretariatet nedsetter et arbeidsutvalg som har den daglige ledelse av partiet og er ansvarlig overfor Sekretariatet.

En av Sekretariatets og Sentralkomiteens oppgaver er å sikre en rask utveksling av de informasjoner som trengs for å bedre partiorganenes og medlemmenes evne til å utarbeide og iverksette partiets politikk.

Sekretariatet har et særlig ansvar når det gjelder å utvikle kadre.

Mellom møtene i sentralkomiteen har de enkelte Sentralkomitémed­lemmene ansvaret for og plikt til å virke aktivt med å sette Sentralkomiteens og Sekretariatets vedtak ut i livet i sine distrikts­partier. De skal også sørge for å informere distriktsstyrene om arbeidet i Sentral-komiteen og rapportere tilbake til Sentralkomiteen og Sekretariatet om virksomheten i distriktspartiene.

2. Sentralkomiteen velger et bladstyre for partiets hovedorgan Friheten.

3. Kontrollkomiteens oppgaver er:

a) Å behandle alle klager og vedtak som berører medlem­menes og tillitsvalgtes forhold til partiet og å avgi innstilling i slike saker for Sentralkomiteen.

b) Å fungere som desisjonsutvalg og uttale seg om partiets økonomiske foretak.

Kontrollkomiteen skal avlegge rapport for Kongressen.

Kontrollkomiteens medlemmer skal delta på Kongressen med tale  og forslagsrett.

 

 

§ 10. Landskonferanser og regionkonferanser

 

Sekretariatet kan innkalle til landskonferanser og region-konferanser for å utvikle partiets politikk og organisasjon. Disse konferansene kan gjelde ulike saksforhold.

Innkalling skjer med fire ukers var­sel.

 

 

§ 11. Alminnelige bestemmelser

 

1. a) Partiets pengemidler skaffes til veie gjennom

kontin­gent, garantistordning, innsamlinger, inntekter av partifore­tak m. v.

b) Sentralkomiteen avgjør kontingentens størrelse.

Kontingentens fordeling vedtas av Kongressen.

c) Kontingenten blir innkrevd sentralt, dvs. av Sekretariatet. Kontingentinnkrevingen skjer halvårlig.

d) Sentralkomiteen kan utskrive eller godkjenne utskriving av ekstrakontingent. Distriktspartier og partilag kan ikke utskri­ve ekstrakontingent uten etter godkjenning av Sentralkomiteen.

e) Dersom en partiorganisasjon legges ned eller på annen måte opphører, tilfaller eiendelene distriktspartiet eller Nor­ges Kommunistiske Parti.

2. a) Enhver partiforsamling bestemmer selv på hvilken

måte avstemminger skal foregå, dog skal det være skriftlig avstemming når minst en tredjedel forlanger det.

b) Grunnorganisasjoner og valgte instanser har de samme rettigheter som enkeltmedlemmer er sikret i § 4.6 hvis noen instans behandler en sak som vedrører dem.

3. For at en valgt partiinstans/styre skal være vedtaksfør må minst halvdelen av de valgte representanter være tilstede.

4. Partiets parlamentariske og fagligpolitiske virksomhet ledes av partiet i samarbeid med de valgte representanter. Alle viktige saker skal behandles i partiorganisasjonene. De som representerer partiet i offentlige verv plikter å utføre de oppdrag de blir pålagt av partiet og å avgi rapport om sin virksomhet.

5. Disse lover trer i kraft straks og kan bare endres av en Kongress.